Del A

Jeg tok utgangspunkt i et kart over Moss i målestokk 1:50 000.  Dette området er en typisk representant for det østlandske lavlandet.  Lavlandet i området ble dannet etter at innlandsisen trakk seg tilbake i slutten av siste istid. Bl.a. store landområder rundt Oslofjorden ble oversvømt grunnet klimaendringer.  På havbunnen ble det avsatt sand og leire som smeltevannet førte med seg.  Når landet senere hevet seg, ble disse områdene med gammel havbunn våre beste jordbruksområder. Endemorenen som ble skjøvet frem kan vi i dag se spor av rundt hele kysten.  Moss er en av flere av Norges byer som ligger på denne endemorenen.  Rundt Oslofjorden kalles denne morenelinjen Raet, og består av en til flere parallelle rygger med morene, grus og sandmasser på begge sider av fjorden. Det som møter oss i Moss er som sagt den store, mektige Ra-ryggen, de oppdemmete innsjøene innenfor og de lave havbunnsslettene utenfor.  Men berggrunnen bidrar også med sin del i landskapsbildet, man aner fortsatt sprekkedalssystemet her. Det demmer opp en rekke vann. I Østfold demmes Vansjø opp, og her er også hovedveiene til dels lagt oppå denne velformede ryggen som altså er Raet i fylkene ved Oslofjorden.

I grove trekk kan man si at Moss består av Raryggen, leirsletter, leirbakker og lave åser. Fjellgrunnen består for det meste av gneis og granitt, løsmassene av marin leire og endemorenene, og landskapet er småkupert.

Landformene i Moss er et resultat av en rekke landformdannende prosesser som virket over kortere eller lengre tid, enten i fast berg eller i løsmasser. De landformdannede prosessene omfatter forvitring, breenes og elvenes arbeid foruten bølgenes behandling av kysten enten de har arbeidet i fast berg eller i løsmasser for å forme de ulike landformene.

I dag er det bare rester igjen av de eldste permiske lavabergartene som står fram i de høyere partiene av Jeløya.  Koksteinsrøyser skal være observert her.  Landet i vest beveget seg, ved mange små forskyvninger, nedover i forhold til landet i øst. I dag ligger den prekambriske berggrunnen under de permiske og Moss.

Landformenes dannelseshistorie avslører et stort spenn i materiale, prosesser og tid. Variasjonene i bergartssammensetningen sammen med svakhetssonene i berggrunnen, som følge av en lang geologisk utvikling med flere urperioder med fjellkjededannelser i prekambrisk tid og av vulkanisme og forkastningsbevegelser i permtiden, la grunnlag for de nedtærende kreftene. Disse tærte ned landoverflaten til det subkambriske slettelandet og senere frempreparerte dette igjen som en del av den paleiske overflaten; de lave åsene med enkelte høyere reståser. Sprekkedalene ble så uformet i dette slettelandet. Breene har først og fremst hatt betydning for de mindre og mellomstore landformene i Østfold. Den første innlandsisen fjernet løsmassene, forvitringsmaterialet som var dannet over lang tid, mens storformene i liten grad ble påvirket av breene. Utformingen av landformene bygger på forskjellige landformdannede prosesser, men vel så mye på forvitring, rennende vanns arbeid og massebevegelse gjennom jordens lange mellomalder. Landhevningen de siste 10 000 år og de landformdannede prosesser som har vært aktive etter at isen forsvant fra Østfold; nemlig rennende vann, forvitring og massebevegelse eller ras, har formet leirslettene, ravinene og leirbakketerrenget i løsmassene. De landformdannede prosessene har etter at isen forsvant for vel 10 000 år siden hatt liten tid på seg til å omforme landformene til fast berg.

Del B

Mennesket har endret landskapet i Moss kommune ved å forflytte ulike materialer og drevet aktivitet som har / har hatt betydning for landskapet. Jeg har tatt for meg noen viktige emner innenfor disse områdene.

Forflytting av skog for å bygge har vært en virksomhet i Moss i mange år.  Vi har også plantet ny skog her.  Det er også blitt gjort plass til tunneler, jernbanenettet og veier ved sprengning. Mye av fjellet er også blitt forflyttet og brukt i pukkverk.

På grunn av mye god jord å dyrke i rundt Vansjø, har gårdene her forurenset innsjøen på grunn av natur- og kunstgjødsling. Det er nå kraftig algevirksomhet i Vansjø.  

M Peterson & Sön har nå kontrollert Co2 – utslipp, men forurenset i større grad lufta og vannet tidligere.  Det er også verdt å legge merke til at det på grunn av utbygging av havneområdet er blitt en del industriell utbygging og båter, som da forurenser vann og luft.

Søppeldynga i utkanten av Moss er også med på å slippe ut KFK – gass, som vi vet skader det livsnødvendige ozonlaget rundt Jorda. I dagens industrielle Norge er det nødvendig med disse ”forurensningskildene”, men det skader jo naturen og miljøet vi lever i mer og mer for hver dag.