Lars Saabye Christensen ble født på Skillebekk i Oslo i 1953. Han vokste opp med Cliff Richard , senere Beatles, som idoler. Han drømte om å spille elektrisk gitar i band ,det nærmeste han kom var timene på klassisk piano, han spilte piano i 10 år og kom til tredje sats i Månesonaten. Han gikk på Uranienborg folkeskole, norsk og utegym var yndlingsfagene. Han spilte fotball på Frigg. Sitt første dikt skrev han når han var 13 år gammel, det er sånn:

Når jeg ser to klokker

som viser forskjellig tid

blir jeg redd.

Han sendte ikke inn noe til forlagene før han gikk siste året på gymnaset ,men den gang kom alt i retur.

Lars Saabye Christensen ga ut sin første bok i 1974, "Grønt lys", men denne kom ut på hans eget forlag "Dikt og Datt", forlaget hørte til i det litterære undergrunnsmiljøet i Oslo på 70-tallet. Forlaget ga ut et eget magasin som også het "Dikt og Datt", det var naturlig nok Saabye Christensen selv som var redaktør. Dikterne fra dette undergrunnsmiljøet solgte bøkene og magasinene sine selv på gata. "Grønt lys" kostet 2,50 og ifølge Saabye selv solgte denne diktsamlingen mye mer enn noen av de andre diktsamlingene hans har gjort.

2 år senere fikk han antatt "Historien om Gly" på Cappelen forlag, diktsamlingen ble belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris. "Kamelen i mitt hjerte", "Jaktmarker" og "Paraply" var diktsamlingene som fulgte i de neste årene. I mellomtiden kom også romanene "Amatøren", "Billettene" og "Jokeren" disse romanene handler om snublende helter og de har alle noe felles og Lars Saabye Christensen sier at de er en slags fjerne fettere.

"Beatles" kom i 1984, den ble Saabye Christensens store gjennombrudd , den fikk også Cappelen-prisen. Det kunne like godt ha vært en selvbiografi, men han er svært nøye med at det ikke er en selvbiografi. Kim Karlsen er bare en del av ham selv, ikke han selv. Boka er tatt fra hans egen oppvekst, miljøet, musikken, gatene, skolene ,en del myter og historier fra Skillebekk og Frogner på denne tiden og selvfølgelig masse fantasi. Kim Karlsen gjorde en del ting som han selv gjerne ville ha gjort og en del ting han skulle ønske han ikke hadde gjort, men de har begge to samme syn på omgivelsene, livet , menneskene og sist men ikke minst den samme humoren.

På midten av 1980-tallet flyttet Lars Saabye Christensen fra Oslo til Sortland i Vesterålen. I 1989 kom den første boka herifra, "Vesterålen" var en diktsamling om den Nord-norske naturen. Men før det kom det tre skuespill i boka med navnet "Columbus  ankomst", han har også skrevet noen hørespill for radio. Kriminalromanen "Blodets bånd", om nok en snublende helt, Ernst Smith som fortsetter sine meritter i "Sneglene", denne boka fikk Riverton-prisen.

"Herman" ble en stor suksess og handler om en gutt som er i ferd med å miste håret sitt. Boka ble senere filmatisert, i 1988 fikk han kritiker-prisen for denne boka. "Stempler", ei diktsamling hvor Saabye Christensen ga mye av seg selv og tok et oppgjør med fortiden, han ville ikke utdype det noe nærmere. "Bly" fortsettelsen på "Beatles" kom i 1990 og fikk Bokhandlerprisen. 2 år senere kom den første novellesamlingen "Ingens" og romanen "Gutten som ville være en av gutta ". Novellene var veldig gode og folk lurte på hvorfor Lars Saabye Christensen ikke hadde gjort dette før, han sa at det å skrive noveller er krevende,fordi de er så korte at det ikke er lov til å gjøre feil. "Gutten som ville være en av gutta", har mye til felles med Kim Karlsen i "Beatles" ("Bly") og Herman i "Herman". Forfatteren selv sier at det godt kunne ha vært en trilogi.

I 1991 ble han ble han hovedkonsulent  for Cappelens bokklubb. En tid senere går guttedrømmen om å være med i band i oppfyllelse, men ikke på el-gitar riktignok. Sammen med Knut Virud på gitar, Baard Slagsvold på kontrabass og Tore Withauer på trommer og han selv som leser dikt til musikken danner de bandet "Norsk Utflukt".

1993 ble et travelt år for Saabye Christensen, han ga ut diktsamlingene "Den akustiske skyggen" og "Alexandrias aske", "Aleksandrias aske" var et bestillingsverk i anledning at det var 350 år siden Norge trykte sin første bok, diktene skrev han sammen med Gro Dahle, Paal-Helge Haugen og Thorvald Steen. Han skrev manuset til filmen "Telegrafisten" som bygde på "Sværmere" av Hamsun. Han ga også ut sin første CD, "Med lyset på", sammen med  "Norsk utflukt", i tillegg skrev han noen av tekstene til CD-en "Dronnings Mauds land". I 1994 skrev Lars Saabye Christensen skuespillet "Mekka" og manuset til filmen "Ti kniver i hjertet" sammen med regissør Marius Holst. "Jubel" var hans første roman fra Nord-Norge og hovedpersonen, Jonatan Grep, er nok en snublende helt.

Fra 1996-2000 ga han ut 6 diktsamlinger: "På den andre siden av blått" som for øvrig var en diktbilledbok han lagde sammen med Trym Ivar Bergsmo. "Falleferdig himmel", "Under en sort paraply", "Mann for sin katt", "Pasninger" og "Pinnsvinsol". I denne perioden kom det også en novellesamling med fire noveller som handler om å holde seg flytende i farlige omgivelser, novellesamlingen fikk navnet den "Den missunelige frisøren". "Kongen som ville ha mer enn en krone" kom også i dette tidsrommet, det var en billedbok for barn som ble laget ut fra en animasjonsfilm han hadde vært med på å lage. I 1997 ga "Norsk utflukt" ut CD-en "Diger og gul".

"Halvbroren" som kom i 1996 ble en gedigen suksess, den fikk Bokhandlerprisen og Brageprisen samme året. I 2002 fikk "Halvbroren" Den norske leserpris og Nordisks råds litteratur pris. Boka er en ny mursteinroman fra Oslo i etterkrigstida, likevel er den ikke noe ny "Beatles". Den ble noe stort og nytt fra Lars Saabye Christensen. I 2002 kom også en CD fra "Norsk utflukt", "Det blå arret".

Lars Saabye Christensen er kjempepopulær som forfatter, han kan det meste; dikt, novelle, skuespill og roman, men det er nok som roman forfatter han er mest kjent. Mange av bøkene hans er oversatt til et titalls språk. Han har aldri hatt skrivesperre men han holdt på å få det den gangen det ferdige manuset til "Beatles" var på ferie tre dager lengre enn han selv. Han bestemte seg for å prøve å bli forfatter fordi han kom i et miljø der folk var interessert i det samme som han, språk, poesi og historier. Favorittforfatterne er Knut Hamsun og Jan Erik Vold. Hvis ikke han hadde blitt forfatter kunne han godt ha tenkt seg å bli arkeolog og at han er glad i gamle ting skjønner vi når han ikke byttet ut skrivemaskinen med PC før for 2 år siden.