Led zeppelin var et av de mest suksessrike bandene på syttitallet, og også i rock generelt. Den populære blandingen av Cream- og Hendrix-inspirert heavy metal og folk- akustisk mystikk dannet en heftig lydkulisse til hippiedrømmens nedgang og fall. Led zeppelin tryllet fram en mystisk søken etter sannheten "And it’s whispered that soon/ If we all call the tune/ Then the piper will lead us to reason/ And a new day will dawn/ For those who stand long/ And the forests will echo with laughter" ( Stairway to heaven)

Led zeppelin var blandingen av en garvet studiomusikker, og en smart og hardhudet showbiz-mann. Andre kan ha hatt langt større betydning for rockens historie, men når det var snakk om penger, styrte Led zeppelin musikkens verden. Da de skrev kontrakt med Atlantic Records, fikk de ikke bare den feteste sjekken noensinne for en ny kontrakt- plateselskapet hadde ikke en gang sett dem på scenen. De fikk også enerett på alt fra plateproduksjon til markedsføring av "navnevarer".

Led zeppelin var de første som oppnådde suksess gjennom stadig turnévirksomhet, og rykter fra mann til mann, en metode som senere nærmest ble standard for heavyrock-band. Før dem var det antatt at band måtte ha single-hits for å tjene penger. Zeppelin hadde bare én Top-Ten-single i U. S. A, og utga ingen singler i Storbritannia. Da Atlantic ba om å få sende ut " Whole lotta Love" i England sa de blankt nei. Resultatet var at albumet solgte like bra som en singel. Ved å danne egne produksjons- og utgivelsesselskaper og ved å benytte den sterke stillingen til å diktere betingelsene overfor konsertarrangører, klarte Led Zeppelin å beholde en stor del av pengene de tjente selv

Da bandet The Yardbirds ble oppløst i juli 1968, satt gitaristen Jimmy Page og manageren Peter Grant igjen med det avdøde bandets navn og lite annet. Etter mye strev med å finne nye bandmedlemmer, hadde de til slutt sanket sammen nok folk til å starte en ny gruppe. Bandet bestod av: Manager Peter Grant, gitarist Jimmy Page, bassist John Paul Jones, sanger Robert Plant og trommeslager John Bonham. De begynte å øve i september i Pages leilighet i London. Ryktene sier at den første sangen de spilte sammen var "Train kept A-Rollin", som senere ble en fast scenefavoritt. På resten av programmet sto det nye ting som Page hadde skrevet, pluss noen gamle blues-rhythm og blues-låter. Plant sa selv " Du kunne rett og slett ikke glemme det. Det låt for bra."

Tre uker senere la bandet ut på en scandinavia-turné for å oppfylle kontraktforpliktelser som the New Yardbirds.

De hadde også noen avtaler i England under dette navnet, men etter det kalte de seg bare Led Zeppelin. Navnet var funnet på av Keith Moon og John Entwistle. Det ble først stavet Lead Zeppelin, men Grant skjønte at det lett kunne uttales feil og oppfattes som en leder- zeppeliner, istedenfor en by- zeppeliner. Først ble navneforandringen en belastning for bandet. Interessen i England var heller dårlig, selv etter at de hadde spilt inn sin første LP og skrevet kontrakt med Atlantic. Det beste Grant klarte å få til var spillejobber på klubber, puber og videregående skoler, og selv der sto de gjerne på plakaten som " Ex- Yardbirds".

Suksessen startet i statene. Led Zeppelin debuterte i U. S. A. i Denver annen juledag 1968, og før de fløy tilbake i slutten av februar, var de førstesidestoff, og LP’en deres føyk oppover U. S. A. - listene.

Albumet Led Zeppelin ble spilt inn i 1968 før Atlantic kontrakten var ferdig utformet. Det kostet bare £ 1782 å lage den, og den spilte inn over £ 3500000 fram til 1975. Musikalsk sett fastsatte den formatet for det meste av Led Zeppelins videre produksjon. Etter å ha slått igjennom på rekordtid på begge sider av Atlanterhavet, brukte de neste år til å befeste stillingen. Album nummer to ble oppe i denne intense virksomheten skrevet på et hotellrom, og spilt inn i diverse studior over en periode på flere måneder. Resultatet var Led Zeppelin II, et voldsomt utbrudd av heavy- rock. " Whole Lotta Love" kom som en single i U. S. A. Den ble en knall suksess, og også etter hvert en heavy-metal klasikker av de store. I oktober 1969 kom album nummer to først på markedet, den havnet på listetoppen i både U. S. A. og England. I Mai 1970 tok Zeppelin en pause fra den harde turnévirksomheten. Page og Plant reiste på ferie til en hytte i Wales, hvor de ble inspirert av det landlige livet og komponerte mang en sang. Det var blant annen av den landlige inspirasjonen de skrev de fleste av sangene til LP’en, Led Zeppelin III. Selv om den inneholdt en del heavy - rock som f. eks. den ganske så brakende "Immigrant Song", ble både kritikere og fans skuffet over at de nå la større vekt på det akustiske stoffet. Det endte til slutt med at den solgte dårligere enn forgjengerne, til tross for de enorme forhåndsbestillingene.

I november 1971 kom det fjerde albumet, offisielt uten tittel, men den ble til vanlig kalt " Led Zeppelin IV". Dette albumet ble det som solgte mest, og det var ganske sikkert mye takket være "Stairway to Heaven". Fra en mild, akustisk vise bygger den seg opp til en real hardrock- finale. Den overtok som Zeppelins kjenningsmelodi etter " Whole Lotta Love".

Det neste albumet, " House of the Holy", fikk veldig dårlig kritikk. For å gjøre opp for den dårlige kritikken la de ut på den lengste Amerika turneen deres noen sinne. Den spilte inn over 4, 5 millioner dollar brutto. Litt av dette overskuddet gikk til å spille inn en film. I typisk Led Zeppelin stil, gikk det over 3 år før fansen fikk se filmen.

Det neste albumet Physical Grafitti var vel verdt ventetiden. Det var et dobbeltalbum som tok for seg innspillingen fra det siste året, pluss et halvt dusin låter som var blitt til overs fra tidligere innspillinger. De fleste fansene mente at denne LP’en var en imponerende demonstrasjon av hvor mye Led Zeppelin hadde utviklet seg de seks årene de hadde spilt sammen.

Men så begynte det å snu seg. Robert Plant og hans kone, ble alvorlig skadet i en bilulykke, og bandet måtte avlyse sin planlagte Amerikaturné. Salget i Storbritannia tydet på at Led Zeppelin hadde hatt sin storhetstid som heavy- metal band, men det var det slettes ikke snakk om i U. S. A. Presence ble det første albumet i historien som kom i platinaopplag bare på forhåndsbestillingene.

Zeppelin- filmen som så lenge var ventet, hadde premiere i oktober 1976, samtidig som at filmmusikken ble sendt ut som dobbeltalbum. Filmen spilte inn over 200 000 dollar i første uke, bare i Amerika. I omlag et år gikk alt bra. Bandet var på turné i statene, og hadde noen andre konserter i andre deler av verden. Så, i løpet av bare fem dager raste alt sammen.

På en konsert i Oakland, ble Bonham, Grant og to andre fra Led Zeppelins følge arrestert etter å ha banket opp to menn, hvorav en måtte innlegges på sykehus. De slapp ut mot kausjon, og dro fra fengselet videre til New Orleans, bare for å få høre verre nyheter. Robert Plants fem år gamle sønn var blitt syk, og døde på vei til sykehuset.

Det flommet over med rykter om bandets fremtid. Led zeppelin spilte ikke sammen igjen før på slutten av året. Resultatet var " In trough the out door", som kom i midten av 1979. Mens Led Zeppelin hadde holdt seg tause, var Storbritannia blitt revolusjonert av at punken kom. I Storbritannia solgte " In trough the out door" dårlig, men i U. S. A. solgte den over 4 millioner og holdt seg i 7 uker på toppen, selv om Zeppelin holdt seg hjemme. Senere ble John Bonham funnet død isengen etter grundig fyll.

Det strømte på med forslag og rykter om hvem som skulle ta over. Men Led Zeppelins eget plateselskap Swan Song sendte ut melding om at bandet ikke skulle spille sammen lenger. Det kom et siste Led Zeppelin album ut "Coda" som gav tegn til at dette spesielle kapittelet i rockens historie definitivt var over.