Leger Uten Grenser
Innhold
1. INNLEDNING
1.1 FORORD
2. HISTORIEN
2.1 BAKGRUNNEN
2.2 NOEN VIKTIGE ÅRSTALL
3. VIRKSOMHET OG DRIFT
3.1 OPPBYGGING
3.1.1 Leger Uten Grenser i Norge
4. AKTUELLE SAKER OG NYHETER
SAMMENDRAG
KILDELISTE
1. Innledning
I 25 år har en hvit hær krysset kloden for å nå fram til mennesker i nød.
Å nå alle, også dem som ingen andre vil eller kan hjelpe, er legenes mål. Deres indignasjon, mot og barmhjertighet har fra starten av vært drivkraften bak et av de største humanitære eventyr verden har opplevd i nyere tid. Det som begynte med en liten gruppe modige franske legers klarsynte tanker og handlinger, er i dag blitt en innflytelsesrik, multinasjonal virksomhet med tusenvis av frivillige og en katastrofeberedskap som stadig plasserer organisasjonen i første rekke for å nå verdens nødlidende mennesker.
Leger Uten Grenser er i dag verdens ledende private organisasjon for medisinsk katastrofehjelp. Samtidig er organisasjonen i ferd med å omstille seg til en ny tid. Langsiktige helsepogrammer og forebyggende arbeid har nok en gang utvidet legenes grenser.
Leger Uten Grenser er en nøytral og upartisk organisasjon som i henhold til medisinsk etikk og retten til humanitær hjelp, krever full og uhindret frihet til å utføre sitt arbeid.
MSFs logo
1.1 Forord
Jeg valgte å skrive om Leger Uten Grenser. Begrunnelsen er at jeg synes denne organisasjonen er unik i sitt slag, er politisk nøytral og står på sine prinsipper.
Det er en hjelpeorganisasjon som virkelig er en hjelpeorganisasjon og de blander seg ikke bort i politiske spørsmål eller saker. Leger Uten Grenser er en spennende organisasjon å skrive om, og jeg er glad for at jeg valgte det.
2. Historien
2.1 Bakgrunnen – hvordan det begynte
«Røde Kors søker leger til Biafra». Det hele begynte med en notis i franske aviser.
Krigen i Biafra medførte en million menneskers død i løpet av en treårsperiode. En gruppe franske leger var i landet og så det skjedde.
Fra september 1968 til januar 1970 ble ca. 50 franske leger sendt ut av Den Internasjonale Røde Kors-komiteen. Til en krig i det mørkeste Afrika, en krig som var helt annerledes enn det vi i den vestlige verden hittil hadde forstått. Den lille regionen øst i Nigeria, som et halvt år tidligere hadde erklært seg selvstendig under navnet Biafra, var nå i ferd med å bli sultet i hjel av overmakten fra Den Nigerianske Folkerepublikk.
Før legene hadde rukket å sette fra seg koffertene, begynte det å strømme inn med sårede, blødende menn fra fronten. Oppgitte menn, med ansikter som vred seg i smerte. De sårede hopet seg opp sammen med utsultede barn og gamle. Sykehuset hadde egentlig plass til 45 syke, men minst 300 trengte seg sammen innendørs. Det hele var hjerteskjærende og opprørende. Legene
arbeidet 20 timer i døgnet, og litt etter litt gikk krigens gru opp for dem.
Barna i Biafra kjempet mot sulten og døde ofte foran åpent kamera.
I Biafra var det en lege som snart skilte seg ut. Bernard Kouchner var 29 år, politisk aktiv på venstresiden, og fast bestemt på å sette handling bak alle de fine erklæringene fra studentopprør hjemme i Paris. Kouchner så det slik at Biafra var et politisk problem, ikke et medisinsk. Nigerianske styrker skjelnet ikke mellom soldater og sivile. Bernard Kouchner var ikke i tvil om at han var vitne til et folkemord. Han så likheter til jødeforfølgelsene under andre verdenskrig og munnkurven fra Røde Kors føltes som en munnkurv. Alle legene hadde nemlig skrevet under på at de ikke måtte uttale seg om det de så eller opplevde uten avtale med Røde Kors. Bernard Kouchner kunne ikke leve med dette. Han reiste til hovedkvarteret i Genève, men på flyplassen ble han stoppet og måtte snu.
Men Kouchner lot seg ikke stoppe og dro til Paris, der han opprettet en komité mot folkemordet i Biafra. Han krevde internasjonal fordømmelse av Nigeria, og kritiserte Røde Kors for å være ute av takt med sin tid. Komiteen kjempet hardt for å opplyse folk om hva som virkelig skjedde i Biafra. Frustrasjonen ble legenes drivkraft.
Etter en periode der flere leger hadde blitt intervjuet i tidsskriftet Tonus, økte interessen rundt de franske legene som hadde returnert fra Biafra. «Vi trenger en ny Dunant», lød ropene fra frivillige leger da de vendte tilbake til Paris. Over 300 leger meldte seg, og i redaksjonen begynte man å arbeide. Prosjektet fikk et navn: MSF – Médecins Sans Frontières(Leger Uten Grenser). 20.desember 1971 ble en ny organisajon stiftet.
Médecins Sans Frontières er en realitet. Dette er grunnleggerne samlet rundt bordet. Nr.2 fra høyre er Bernard Kouchner.
2.2 Noen viktige årstall
1971 – Leger Uten Grenser grunnlegges i Paris av en gruppe franske leger.
1975 – Vietnam: MSF gjør sin første innsats i et krigsområde.
1980 - MSF starter sitt arbeid i Afghanistan og ofre for tørke og krig i Uganda får hjelp.
1985 – Organisasjonen fordømmer den etiopiske regjeringens misbruk av nødhjelpen. MSF blir tvunget til å forlate Etiopia.
1992 – Bosnia: Leger Uten Grenser forteller verdenssamfunnet om overgrep og etnisk rensing i landet.
1999 – Omfattende arbeid i Kosovo og Tsjetsjenia. Mottar Nobels fredspris.
2004 – Organisasjonen hjelper flyktinger i Darfur. Fire hjelpearbeidere i Afghanistan blir angrepet og drept mens de kjører i en merket LUG-bil. Leger Uten Grenser er på plass 48 timer etter tsunamien i Indonesia.
3. Virksomhet og drift
Leger Uten Grenser retter sitt arbeid dit nøden er størst, og hjelper alle uansett religion, rase eller politisk tilhørighet. Organisasjonen forholder seg upartisk i konflikter. De eneste motivene for Leger Uten Grensers arbeid er befolkningers rett til og behov for å motta humanitær hjelp, og retten til å gi slik hjelp. LUG arbeider for krigsrammede mennesker, konflikter og naturkatastrofer der mennesker ikke har tilgang til nødvendige helsetjenester, men jobber også blant befolkningsgrupper som lever i kroniske krisesituasjoner som hiv- og aids-positive og hjemløse.
I hvert land der Leger Uten Grenser utøver sitt arbeid, har de ett eller flere prosjekter, alt etter som hvor stort behovet er. Disse kan være drevet av fra en til flere titalls feltarbeidere og opptil flere hundre lokalt ansatte. Teamene består som regel av leger, sykepleiere, logistikere og administratorer.
Hvor og hvordan det medisinske arbeidet utføres, avhenger av ressurser og behov. Der det er områder som mangler infrastruktur og helsetilbud, oppretter LUG egne klinikker i telt eller nedlagte bygninger.
Oversatt til norsk – Røde områder: Hvor den franske seksjonen av MSF arbeider. Oransje områder: Hvor de andre internasjonale MSF-seksjonene arbeider. Kart fra 2000.
3.1 Oppbygging
Leger Uten Grenser har blitt verdens største medisinske nødhjelpsoganisasjon siden starten i 1971. De har prosjekter i 65 land i Latin-Amerika, Afrika, Asia og Europa. Hvert år sender organisasjonen frivillige på 3400 oppdrag som jobber sammen med over 16 000 ansatte.
LUG består av 19 seksjoner som er knyttet til fem hovedsentre. Disse sentrene ligger for øvrig i Brüssel, Paris, Geneve, Barcelona og Amsterdam. Sentrene styrer prosjektene i landene det jobbes i. Alle seksjonene bedriver rekruttering, innsamling og informasjonsarbeid.
Nåværende president i MSF er Rowan Gillies. Presidenten råder igjen over alle seksjonene.
President Rowan Gillies.
Morten Rostrup. Han var internasjonal president i MSF fra 2000-2004.
Av Leger Uten Grensers inntekt er 80 prosent av de bidrag fra privatpersoner, og det er de bidragene som sikrer organisasjonens politiske og økonomiske uavhengighet. De 20 resterende prosente dekkes av blant annet FN og EU og forskjellige lands regjeringer, deriblant den norske.
LUG har seksjoner i Australia, Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Hellas, Hong Kong, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA og Østerrike. Sveits huser det internasjonale kontoret.
3.1.1 Leger Uten Grenser i Norge
Leger Uten Grenser ble etablert i Norge først i 1996, under ledelse av belgieren Stefaan de Wolf. Norge er dermed den aller nyeste seksjonen i organisasjonen (1999).
Likevel har Leger Uten Grenser i Norge på meget kort tid oppnådd å bli en av de viktigste økonomiske bidragsyterne til LUGs internasjonale arbeid. Det norske utenriksdepartementet støttet i 1998 Leger Uten Grenser med drøyt 71 millioner kroner. Med tillegg av andre inntekter sto dermed Leger Uten Grenser i Norge i 1998 for 2,6% av organiasjonens inntekter på verdensbasis.
Seksjonen legger rammene for virksomheten sammen med seks andre seksjoner, medregnet de skandinaviske. Per dags dato har Leger Uten Grenser i Norge 13 ansatte og sender frivillige feltarbeidere på rundt 70 ulike oppdrag hvert år.
4. Aktuelle saker og nyheter
En meget aktuell sak for Leger Uten Grenser i disse dager er kampanjen mot legemiddelfirmaet Novartis, som har gått til søksmål mot India, etter at Indias regjering i fjor avslo en søknad fra Novartis om patent på kreftmedisinen Gleevec.
Leger Uten Grenser mener dette er et skammelig søksmål, og hevder at millioner av menneskeliv står på spill om Novartis vinner frem i denne saken.
«Dersom Novartis vinner, blir millioner av liv i fattige land satt i fare fordi de ikke lenger vil ha råd til medisiner», har Asgeir Johannessen i Leger Uten Grenser uttalt (legerutengrenser.no-15.02.07)
Leger Uten Grenser arbeider også fremdeles i Dafur-regionen i Sudan, der tusener av mennesker er på flukt fra Janjaweed-militsen.
Leger Uten Grenser hjelper fremdeles.
Sammendrag
● Leger Uten Grenser ble startet etter at franske leger som ble sendt ut av Røde Kors for å hjelpe de nødlidende i Biafra-krigen, vendte hjem i oppgitthet over det de oppfattet som manglende handlekraft hos de interasjonale hjelpeorganisasjonene.
● Leger Uten Grenser er en politisk uavhengig organisasjon, men har en del ganger blitt tvunget til å forlate land p.g.a diverse uttalelser om regjering, eller protester.
● Hvor og hvordan det medisinske arbeidet utføres, avhenger av ressurser og behov. Der det er områder som mangler helt infrastruktur og helsetilbud, oppretter Leger Uten Grenser egne klinikker i nedlagte bygninger eller telt.
● Et Leger Uten Grenser-team består som regel av leger, sykepleiere, logistikere og administratorer. Legene og sykepleierne utfører det medisinske arbeidet, mens logistikerne og administratorene tar seg av det materielle og administrative.
● LUG består av 19 seksjoner knyttet til fem hovedsentre i fem forskjellige byer: Brüssel, Paris, Geneve, Barcelona og Amsterdam.
● Nåværende president heter Rowan Gillies.
● I løpet av 25 år har organisasjonen utviklet seg til å bli en effektiv og ofte ukonvensjonell hjelpeorganisasjon, en stemme som verden lytter til. Leger Uten Grenser ønsker å nå dem ingen andre når, og å være først der nøden er størst.
● Leger Uten Grenser er blitt nominert til Nobels Fredspris en rekke ganger, og mottok den i 1999.
Kildeliste:
Litteratur:
Médecins Sans Frontières (1997): World in Crisis.
Ravn, Dorthe (1999): Leger Uten Grenser. Oslo: Libretto forlag.
Rostrup, Morten (2006): Felt – ti år med Leger Uten Grenser. Oslo: Cappelen.
Nettsider:
http://www.caplex.no/web/Magazine.aspx?id=leger
http://www.legerutengrenser.no/
Bilder:
.jpg){kind=link}
http://www.logodesignworks.com/logo-designs/logo-design-m/main/MedecinsSansFrontieres.gif
http://www.msf.org/source/countries/africa/sudan/2006/13790.jpg
http://tpn.vg.no/intervju/index.php?Inr=299
To av bildene har jeg skannet inn fra boka Leger Uten Grenser, av Dorthe Ravn.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst