Lyrikk er et vanskelig tema å skrive om siden det er så mye, og samtidig så lite å skrive. En annen vanskelighet er at leseren antagelig vil skjede seg i hjel før halvparten er lest.

 

Lyrikk er en tekst skrevet på vers. Det er egentlig den eneste tingen du kan si er felles for all lyrikk. Tror jeg. Det er muligens noen som har klart å skrive lyrikk uten vers også, men da er man i grenseland til episk. Lyrikk skrives i både bundet og ubundet form. Den bundete formen er satt opp på en spesiell måte, man har visse regler å følge. Når man bruker den ubundete formen kan man gjøre nesten hva som helst. Her er et eksempel på hver:

 

Det suser i sivet.

Han er vist i live!

Han som trodde han var dø,

Har likevel ikke gått i frø.

 

 

Han lever

Han kan se

Han var sikker på at døden hadde kommet

Men han hadde vist englevakt den dagen

 

Her kan man tydelig se forskjellen. Begge diktene omtaler det samme temaet, nemlig at noen har overlevd mot alle odds, men formen er helt forskjellig. I det øverste diktet har man en vanlig aabb form. De to linjene som kommer etter hverandre rimer, mens det i det nederste diktet ikke har noen form i det hele tatt. Som du kan se i det øverste eksempelet så er det rim og rytme som er de viktigste virkemidlene i lyrikken.

 

Virkemidler

Nå kommer en kort rekke med virkemidler. Virkemidlene er ikke mange, men de kan sammensettes på et utall måter, noe som gir de forskjellige diktformene våre. 

 

Rim

Rim er det vanligste virkemiddelet i lyrikken. Rim vil si at slutten av ordene er like, selv om mengden av like bokstaver kommer an på lengden av ordet. Ordene le og se rimer, men det gjør ikke datamaskinen og parafin, selv om de også slutter på samme bokstav. Det er fordi de ordene er lenger og må derfor også ha flere like bokstaver i enden. Derfor er det lettere å rime med korte ord. Det holder at en av ordene er korte så det blir ikke noe problem. Mange av virkemidlene er de samme som i andre skjønnlitterære tekster, som for eksempel i de episke. De forskjellige typene rim er parrim (aabb), kryssrim (abab), omsluttet rim (abba), sekvensrim (aab ccb) og innrim (det vil si at ordene inne i linja rimer på hverandre). Alle disse rimtypene er enderim. En annen type er bokstavrim (allitterasjon). Det er at det er flere ord med like konsonanter eller ulike vokaler i begynnelsen av ordene.

 

Rytme

Rytmen i diktene er også viktig. Det er vanskelig å forklare hva rytme er for noe og hvorfor den er nødvendig, men alle har jo følelsen av at noe er galt når den mangler. Kort sagt er rytmen lengden og stavelses forholdene i setningene.

 

Grafisk fremstilling

Å bruke grafisk fremstilling i et dikt er ikke vanlig, men det er likevel utallige eksempler. Et eksempel er Volds dikt Bølge. Det heter ikke bare bølge, det har formen som en også. Dette er en av de morsomste virkemidlene synes jeg.

 

Annet krimskrams

Språkbilder, allusjoner, kontraster, assosiasjoner og sammenligninger.

 

 

Typer dikt

Det er mange typer dikt og nesten ingen, utenom skole elever da, som følger disse reglene til punkt og prikke. Det er vanskelig å følge alle reglene og samtidig skrive gode dikt, så derfor er det lett å hoppe over noen regler. Her er noen typer.

 

Kampdikt

Kampdikt er dikt som er skrevet for oppmuntring under krig. Eksempler på diktere som har skrevet slike dikt er Inger Hagerup, Nordhal Grieg og Arnulf Øverland.

 

Femraderen

Femradere er dikt som beskriver noe. Dette noe er som regel et substantiv, men store hoder kan sikkert lage noe om et verb eller noe sånt. I første linje er det selve ordet som skal stå alene. I neste linje er det to beskrivende ord, mens det i tredje linje er tre ord som forteller om handling. I fjerde linje er det fire ord som skal beskrive dine følelser om ordet, og til slutt i femte linje er det ordet som skal stå alene igjen. Enkelt og greit.

 

Biodikt

Biodiktet er litt friere enn femraderen, men det er mye av det samme. Her skal det ikke handle om en tilfeldig ting, men om en person. Det kan være så mye som 11 vers, men det er ikke nødvendig med alle, og kanskje du kan finne på noe selv også. I første linje kommer fornavnet, mens det i siste er etternavnet. I mellom kan man sette inn egenskaper, ting man liker, ting man ikke liker, ting man trenger, ting man er redd for, ting man drømmer om osv.

 

Haikudikt

Haikudiktene er en edel og gammel diktform fra Japan. Diktene er korte, maksimum 17 stavelser, og det bør være et oddetall (helst 11, 13, 15 eller 17). De er gjerne knyttet til et tidspunkt, som gjerne kan være temmelig langt, som for eksempel en årstid.

 

Limericken

Limericken kommer opprinnelig fra byen Limerick i Irland. Det skal være en helt bestemt rytme. Versene og rimene har også et helt bestemt oppsett. Rimoppsettet er aabba. Den første linjen inneholder ofte person og stedsopplysninger.

 

 

Sanger

Siden sang også er lyrikk, og det antagelig er den også mest populære formen, så det må nesten få sitt eget avsnitt. 

 

Mange av de største lyrikerne har fått melodier til tekstene sine, og vips, det er sanger.

 

Pop

Popen er den mest populære musikken, den som flertallet hører på. De best popartistene noen sinne er nok The Beatles (de var i hvertfall mest populære, og er populære ennå). Det er ingen spesielle kjennetegn, og det er vel et kjennetegn det da. Tekstene handler ofte om kjærlighet og andre sentral-lyriske temaer. De gir deg som regel ikke så mye, noe som kanskje også er et kjennetegn. Kjente pop artister nå er Britney Spears, Madonna og Madrugada. Dette er ikke min yndlingstypemusikk, men den er OK.

 

Rock

Rock er musikk som har noe mer hardt og ”steinete” over seg. Rockegrupper er som regel dannet av menn, mens pop kan være begge deler. Disse tekstene kan også være sentral lyriske, men de kan også handle om dop og sex og sånt. Men det finnes en del eksempler på rock med gode tekster, alt er ikke dårlig. Et eksempel er de finske heavy metal rockerne. De skal visst ha fine tekster.

 

 

Rap

Den siste musikk sjangeren jeg skal nevne i denne sammenheng. Det er den musikkformen som støtter seg mest på lyrikken og minst på musikken. Tekstene kan være temmelig vulgære, men det er mange som også har noe å si, et budskap, men det er ikke mange som vil høre når de sier det med slike ord. Rap’erne er ofte unge frustrerte menn som ikke har funnet seg til rette i det samfunnet vi har i dag. Mange av de beste rap’erne er mørkhudede fra slummen i USA. De synger om sine dårlige levekår etc, men de blir ikke kjent i omverdenen, de er for mange. Mest kjent nå er rap’erne Eminem og 50 cent, men siden de ikke lenger er fattige slumfolk så er ikke tekstene deres like gode lenger.

 

 

Lyrikere

I dette avsnittet skal jeg fortelle om kjente og ikke fult så kjente lyrikere, flinke og ikke fult så flinke lyrikere og; levende og døde lyrikere. Det har funnet sted lyrikere siden språkets begynnelse som jeg tidligere har fortalt om. Det er et uhorvelig mangfold av lyrikk, like mange typer (eller kanskje flere) som det er lyrikere. Her først kommer det en mann det står stor respekt av og som er blitt brukt som skoleeksempel i gjennom alle de årene jeg har gått på skolen.

 

Jan Erik Vold

Jan Erik Vold er en av de mest kjente norske lyrikerne. Kjente verker er tale til loffen og kulturuke. Han har dessverre en hang til å tonsette versene sine, og det er ikke alltid like fint. Han er i dag en gammel mann ( dvs. over 66 ). Veldig moderne og eksperimentell diktning. Han har i de siste 10- 20 årene interessert seg for politikk og lignende og det har gitt preg i diktningen.

 

 

SNØEN

Snøen

Sporne

Snøen

 

Inger Hagerup

Inger Hagerup er en annen norsk lyriker. Hun var temmelig allsidig og ”fansen” hennes dekker et vidt spekter. Det var alt fra barnevers til kampdikt. Hun skrev mye om kvinners liv, politikk og moral. Selv var hun en levende dame, som ikke hadde noe imot et glass eller to. Hun skrev ikke bare lyrikk, men også romaner og hørespill. Både hennes sønn, Klaus og hans datter, Hilde er i dag kjente forfattere.

 

TOMATEN OG LØKEN

Tomaten henger høyt i solen

Og tenker fornøyd som så:

Stappfull av vitaminer

Gleder jeg store og små

 

Men løken ligger i kjelleren

Og grubler stumt på sin gåte:

Hva kan det være i veien med meg

Som bare får folk til å gråte

 

Rudolf Nilsen

Han var en viktig heimstadsdikter fra Oslo. Født på Østkanten og følte en kjærlighet for dette stedet hele sitt korte liv. Han gav ut flere verker før han døde 28 år gammel av tuberkulose.

 

 

FRA: PÅ STENGRUNN

De unge bjerkene i svarte byen

De står og bruser med sitt lys løv,

Som om de åndet store skogers vårluft

Og ikke skorsteinsrøk og gatestøv

(utdrag av utdrag)

 

Nordahl Grieg

En kjent forkjemper for alle som trengte det. ”Venstrevridd” og en smule radikal. Skrev dikt om det han opplevde som sjømann og som krigskorrespondent. Skrev senere også kampdikt under 2. verdenskrig.

 

 

SPRINTERNE

Niggeren Owen sprinter

Germanerne stuper sprengt.

Det blonde stadion undres

Og Føreren mørkner strengt.

Men tenk da med trøst på alle

Jødiske kvinner og menn

Som sprang for livet i gaten –

Dem nådde dere igjen

 

Rolf Jacobsen

Verdenskjent dikter og dessverre medlem av NS. Sa senere at han bare mente det var best å stryke hunden med hårene, men han ble dømt til flere års straffe arbeid under landssvikoppgjøret. Viste i flere av diktene sine at moderne teknikk skader naturen. Kanskje han var en av de som mente at alt var bedre før og at nazistene var middelet for å bringe oss tilbake til steinalderen. Hem hem... Dyktig dikter som skrev flere viktige verker. Uttalte at det er lagt alt for stor vekt på budskap, noe som alle skoleelever er enige i.

 

FRA: BLINDE MENN

Hurrk sier alle takrennene i byen

De støtter seg til husene og hoster

I all verdens regn

 

Halldis Moren Vesaas

Gift med den berømte Tarjei Vesaas. Skrev mye sentrallyrikk. Oversatte mange viktige verker til norsk.

 

 

FRA: STØVLANE TRAMPAR

Støvlane trampar, tunge og grå

Støvel som drap både grøde og blom

-sjå, gjennom klunger skal vegen din gå

-Støvelen –støvelen er ikkje tom

 

Andre Bjerke

André Bjerke er en veldig kjent norsk lyriker og forfatter. Han har skrevet flere psykologiske kriminalromaner, bl.a. de dødes kjern og døde menn går i land. Anbefales. Gjendiktet og oversatte også flere internasjonale storverker.

 

FRA: BEDRØVET FUGL

Den er nok svært tungsindig, ja,

Men blir den aldri blid, da mon?

Nei, spør du hvorfor PINDIA-

PAMPISTIKO-PAMPIBANON

Er så bedrøvet som den er,

Så skal jeg gi deg svaret her.

 

Herman Wildenvey

Tok navnet sitt etter en bekk. Oversatte mange viktige verker til norsk, og gav selv ut 44 egne verker. Hvert år deles Herman Wildenveys poesipris ut. Den er på 15.000 kr.

 

FRA: DET STILLE HAV

Et ensomt sinn har ingen strand

Og ingen frelser, -ingenting

Foruten dødens himmelrand

Og evighetens hav omkring

 

Alf Prøysen

Alf Prøysen var en husmannsgutt fra Prøysen-plassen. Han har skrevet mye forskjellig, bl.a. roman, noveller, viser, dikt ++. Den ene romanen hans heter Trost i taklampa og viser standsforskjellene slik han hadde opplevd dem. Men i den senere diktinga var han litt mere rund i kantene. Det er spekulert i om han var homofil.

 

 

FRA: DU SKAL FÅ EN DAG I MÅRÅ

Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei

Han ville tegne Babylon

Men læreren han sa nei

Han ø’la hele arket

Han var tufsete og dum

Men så hørte han et sus som over furukrona kom

 

Sigbjoern Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder var ingen lykkelig mann. Han var aldri fornøyd med det stedet han var, og var derfor stadig på reisefot. Mye av diktningen hans er preget av hans negative holdning til livet, og mye tyder på at han var manisk depressiv.

 

FRA: ENE

Mitt liv er ord

Visne ord

Stivnede hjerteslag...

Den hvem dødsdronningen elsker,

Han er ene

 

Johan Herman Wessel

Wessel var en gledesspreder uten like. Han var alltid full av moro, ja til og med gravskriften hans var en vits. Han skrev ikke bare lyrikk, men også andre ting, som skuespill og annet smått. Smeden og bakeren er vel noe av det mest kjente som han har laget, men ”Herr. Ikke lenger kapabel” er nå min favoritt.

 

 

FRA: SADELEN

Naar en Skomager Skoe dig sender

Du maae ei lade hilse ham:

«Gid kiere Mester! Ifaae Skam!

De passer jo ei mine Hænder.»

 

Henrik Wergeland

Romantisk dikter og forfatter. Fra romantikken og var et typisk offer for miljøskade av den tiden. Fant på 17. mai tog og var forkjemper for jødesaken. Stort hjerte av platina.

 

FRA: SIDSTE REIS

Seil væk, som paa din gamle Viis!

Og spørg dig frem til Paradiis