Mange mennesker forbinder konsentrasjonsleire med Tyskland og Hitler. Dette er kanskje fordi man hører de verste historiene fra konsentrasjonsleire i Tyskland som ble brukt under andre verdenskrig. Men selv om tyskerne er de som er mest kjent for å ha brukt konsentrasjonsleire, var det faktisk engelskmennene som oppfant konseptet under Boerkrigen i Sør-Afrika som startet i 1899.

Det finnes mange konsentrasjonsleire, men i denne skoleoppgaven har vi bestemt oss for å fokusere på en av Tysklands mest kjente, nemlig Ravensbruck.

GENERELL FAKTA

En konsentrasjonsleir er et samlingssted, eller en leir, for en spesielt utvalgt folkegruppe, eller personer med en spesiell etnisk bakgrunn, som for eksempel jødene. De personene som ble fraktet til en konsentrasjonsleir, ble som regel fraktet dit mot sin vilje, og holdt fanget der, mot lov og rett.

Fangene ble fratatt sin frihet av myndighetene, men ikke som en straff, bare for å ha en oversikt over hvor de befant seg og for å holde de der. Da de bodde på konsentrasjonsleirene måtte de arbeide veldig hardt og under svært tøffe og forferdelige forhold. Fangene fikk svært lite mat og drikke, og mange pådro seg alvorlige skader og sykdommer.

Konsentrasjonsleire har ikke alltid den samme hensikten. Noen er bygget kun for å ”oppbevare” enkelte personer på ett sted, noen er bygget for totalt utryddelse av, for eksempel et bestemt folkeslag, mens noen ble bygget for slaveri, som slaveleire.

Et eksempel på anvendelse på konsentrasjonsleire er under Boerkrigen i Sør-Afrika. Da sperret britene sivilbefolkningen inne, for at de skulle dø av sykdommer og sult, for å få en slutt på geriljakrigen. Disse leirene vakte stor oppsikt i media og førte til enorm internasjonal kritikk.

Ravensbruck var en av Hitlers mange konsentrasjonsleire i Tyskland. Ravensbruck lå litt nord for Berlin, og kvinner og barn, fra hele Europa, ble fraktet hit. Det ble fraktet rundt 132.000 kvinner, alle jøder, fra over 40 forskjellige nasjoner til Ravensbruck. Omtrent 92.000 av disse kvinnene døde av sult, sykdom eller henrettelser. I løpet av leirens første måneder ble alle oppdagede barn drept.

18. mai 1939 ankom de aller første kvinnene Ravensbruck. Det var 860 tyske kvinner og 7 sveitsiske. Da de kom dit fikk de utdelt hvert sitt nummer som ble festet på fangedrakten, og det samme nummeret ble også tatovert på kroppen deres.

Det ble sendt i alt 103 norske kvinner til leiren og 75 av dem vendte hjem igjen etter krigen.

Kvinnene bodde trangt i kjelleren, i små celler sammen med mange andre kvinner. De bodde under svært dårlige forhold og ble behandlet meget dårlig. Et eksempel på noe av det aller verste som skjedde innenfor murene, var at kvinnene måtte kle av seg, bli misbrukt av de mannlige soldatene, for så å løpe til enden av en trang korridor og deretter bli skutt ned helt uten forvarsel. De andre kvinnene visste ikke hva som skjedde med dem, men det eneste de visste var at de aldri kom tilbake.

Kvinnene ble satt i tvangsarbeid i store verkstedhaller hvor de jobbet dag og natt. De sterkeste barna jobbet sammen med disse kvinnene. Med en gang noen av kvinnene viste svakhet eller sa de ikke klarte å jobbe mer, ble de henrettet.

Omtrent annenhver uke tok SS hovedkommandanten ut de svakeste kvinnene. De ble bedt om å ta skjørtet over hofta og stille seg foran SS-vaktene sånn at de kunne se om de hadde hovne føtter, sår eller andre tegn til skader. Hvis de hadde det, ble de ført til ”Mittweida”. Kvinnene ble fortalt at de skulle dit for å komme seg etter all den harde jobbinga, men sannheten var at dette bare var et synonym for ”gasskammer”. Under denne oppholdsperioden ble kvinnene festet til veggene i de forseglede brakkene, uten medisiner, mat eller drikke helt til de døde, men de fleste kom seg ikke så langt. De ble nemlig gassa i hjel under transport i lasterommene på de store lastebilene som de ble transportert i. Det tok omtrent 15 - 20 minutter før gassen virket, og de døde. 

Noen av kvinnene var gravide da de ankom leiren. Da barna ble født, døde de fleste av dem ganske raskt på grunn av de dårlige forholdene i leiren. Hvis barna ikke døde, ble de umiddelbart tatt fra moren og ble enten druknet eller kastet inn på et rom til de døde. Dette skjedde ofte rett foran moren. Det blir også fortalt at enkelte barn ble kastet levende inn i krematorienes ovner, kvelt, begravd levende eller forgiftet. Noen ble også tatt med til legen for sadistiske medisinske forsøk.

Mange små jenter, helt opp til 8-årsalderen, ble sterilisert ved direkte eksponering av kjønnsorganet.

Ravensbruck var en ganske stor konsentrasjonsleir, som ble bygget av fangene på Sachsenhausen, en annen konsentrasjonsleir. Konsentrasjonsleiren var omringet av høye murer som stengte synet for den fine innsjøen med liljer like ved. På toppen av murene var det elektriske piggtrådgjerder. Like innenfor murene var det en stor rosehage og under alle rosene ble det lagt lik og aske fra de drepte.

I desember bestemte tyske spesialstyrker (SS) at det skulle bygges et gasskammer i leiren, og i løpet av litt under et halvt år, ble 5 793 kvinner gasset i hjel i dette kammeret. I april ble leiren utvidet med en tilkoblet mannsleir og i 1942 ble det bygget en ungdomsleir like ved, kalt Uckermark.

En av straffemetodene ble kalt ”Walzkommando”. Dette var en svær og kjempetung ”rullestein” med jernhåndtak på som den straffede måtte dra etter seg, helt til den døde av utmattelse.

Walzkommando i Ravensbruck:

Da krigen begynte å nærme seg slutten og tyskerne skjønte det ville bli nederlag, fikk SS det travelt med å kvitte seg med resten av fangene, for å unngå oppstyr fra andre utenforstående om hva som hadde foregått på leiren. Da ble gasskamrene flittig brukt, og blant annet ble 130 babyer og gravide kvinner gasset i hjel, mars 1945.

Flere tusen kvinner ble også sendt ut på såkalte ”dødsmarsjer” da krigen nærmet seg slutten. De ble sendt av gårde for at de skulle gå helt til de døde. 30. april 1945 befridde Den Røde Armé de 3000 resterende syke fangene som var igjen i leiren og leiren ble forlatt.

I dag er konsentrasjonsleiren brukt for utstilling og museum og et slags internasjonalt minnested for fangene. Man kan betale for å komme inn og se rundt på leiren, se bilder, forskjellige utstillinger og høre historier derfra.

Kilder:

http://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/saeroppgaver/fordypningsoppgave/ravensbruck.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Ravensbr%C3%BCck

http://www.daria.no/skole/?tekst=1553

http://www.jewishgen.org/ForgottenCamps/Camps/RavensbruckEng.html