- Advarslene mot løsemidler er ikke blitt tatt alvorlig nok. Titusenvis av arbeidstakere er i jevnlig kontakt med de farlige stoffene. Hver dag registreres nye, alvorlige tilfeller av løsemiddelskader. Mange er blitt livsvarig skadet på hjerne og nervesystem, sier spesiallege Ellen Brynildsen
- Hvorfor kan man ikke rett og slett utrydde de farlige løsemidlene?
- Løsemidlene er altfor verdifulle til å kunne bli utryddet. Vi må bruke en del løsemidler, fordi det ikke finnes gode nok alternativer. Helsefarlige løsemidler forekommer i mange tusen produkter som brukes nær sagt overalt i samfunnet. l en del tilfeller kan vi ta i bruk andre stoffer i stedet for produkter som inneholder helsefarlige løsemidler. Og i alle tilfeller er det viktig å gjøre mest mulig for å unngå at mennesker utsettes for skadevirkninger.

Løsemidler brukes blant annet til rensing, avfetting, malerarbeider, lakkering av alle slag, rengjøring, trykk, fortynning, liming, impregnering, destillasjon og mange former for produksjon.
- Hvem er mest utsatt for løsemiddelskader?
- De som har sitt daglige arbeid der løsemidler er i bruk, er naturligvis mest utsatt. De alvorligste skadene som følge av løsemiddelbruk kommer snikende og utvikler seg over lang tid, gjerne over flere år. Nettopp det faktum at skadene utvikler seg så langsomt, gjør dem vanskelige å oppdage på et tidlig stadium.

Spesiallege Ellen Brynildsen peker på at flesteparten av løsemiddelskadene er en følge av at vi puster inn luft som er forurenset av løsemiddeldamp. Men løsemidlene kan også forårsake skade både på hud og slimhinner. Opptak av løsemidler kan også skje direkte gjennom huden. Rift og sår øker opptaket.

******: Det er viktig å besøke bedrifthelsetjenesten ofte. Det er bedre å besøke dem en gang for mye enn en gang for lite.

******: På åttitallet var det mange som ble syke og mange som gikk på uføretrygd på grunn av løsemiddelskader. Nå er det bedre arbeidsforhold, fordi løsemiddler er mindre hyppig brukt.

Faresignaler:

- Hva slags faresignaler bør man være på vakt mot?
- De første symptomene på at man kan være løsemiddelskadet er til forveksling lik symptomene på alkoholpåvirkning. Det begynner gjerne med akutt hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme og oppkast. Etter hvert, dersom ikke løsemiddelpåvirkningen opphører, kan denne tilstanden bli varig. Hukommelse og konsentrasjonsevne svekkes. Man blir sløv og ofte deprimert. Faktisk kan hele personligheten gjennomgå en total forandring. Det skumle er at det ofte går lang tid før man blir oppmerksom på løsemiddelskadene.

Arbeidsgiveren har hovedansvaret
- Hvem er ansvarlig for at arbeidsmiljøloven følges?
- Arbeidsgiveren har hovedansvaret for at de nødvendige tiltak blir iverksatt. Arbeidsgiver, verneombud og ansatte må i fellesskap jobbe for et risikofritt arbeidsmiljø.

Løsemidler
Løsemidler kan gi alvorlige helseskader, blant annet hjerneskader, noe som har rammet en rekke ansatte ved blant annet malingsfabrikker. På åttitallet resulterte dette i et skred av uføretrygdede og mange erstatningssøksmål. Nå er arbeidsmiljøet bedret og bruken av løsemidler redusert.

For nærmiljøet er stoffene styren, klorerte forbindelser, toulen og xylen, white spirit, ekstraksjonsbensin, butyl- og etylacetat og alkoholer regnet som de vanligste. Kilder til løsemiddelforurensning er lakkeringsverksteder, grafiske virksomheter og trykkerier, plastindustri, renserier, elektronikkindustri og møbelindustri.

Løsemidler brukes i svært mange bransjer. Malere og billakkere har tradisjonelt vært ansett som spesielt utsatte yrkesgrupper, men minst 200.000 norske arbeidstakere utsettes daglig for løsemidler. I plastindustrien, kjemisk industri, renserier, grafiske bedrifter, mekaniske verksteder, møbelfabrikker, laboratorier... Risikoen for løsemiddelskader er mange steder betydelig, spesielt ved sprøyting av maling, lakk o.l., ved arbeid i trange og varme rom og ved spesielt tungt arbeid.

Gråter for et godt ord...
Reidar Stallvik, 60 år. Uføretrygdet. Tidligere bilelektriker.

- I mange år brukte jeg tynner, white spirit og andre løsemidler til rengjøring. Vasket elektriske komponenter og utstyr skinnende rent. Skadene meldte seg etterhvert, i form av depresjoner, konsentrasjonssvikt og hodepine. Da diagnosen - løsemiddelskader - omsider ble stilt, var det for sent. Skadene på hjernen og sentralnervesystemet kan ikke helbredes. Jeg blir fort irritert, og gråter for et godt ord. Det er ikke lett å leve med angsten, humørsvingningene og den kroniske trettheten.

I "bakrus" på jobben
Finn Myrvold, 40 år. Tidligere maler.

- Jeg malte hus og båter. Det var mens jeg sprøytemalte skipsskrog at symptomene meldte seg for alvor. Jeg brukte verneutstyr, men ble stadig mer plaget av svimmelhet, kvalme og tretthet. "Bakrus" og hodepine ble en del av hverdagen for meg, jeg som vitterlig var avholdsmann og ikke hadde smakt alkohol siden jeg var 18 år. 37 år gammel måtte jeg slutte som maler. Men jeg kan fortsatt fungere i enkelte jobber, hvis man tar hensyn til at jeg har redusert arbeidskapasitet, dårlig hukommelse og en til tider eksplosiv oppførsel.

Glemsk og utafor
Dagfinn Olsen, 52 år. Uføretrygdet. Tidligere billakkerer.

- Begynte som billakkerer, etter å ha seilt til sjøs noen år. Stiftet familie, og levde et aktivt liv. Problemene meldte seg gradvis. Jeg ble slapp og utilpass, brukte kveldene til å samle krefter, såpass at jeg kunne hangle meg gjennom neste arbeidsdag. Slik gikk det på et vis. År etter år. Arbeidskameratene reagerte på at jeg ble så irritabel, glemsk og utafor. Burde vel forstått faresignalene lenge før. Jeg var alvorlig løsemiddelskadd. I dag er jeg uføretrygdet og skilt. Og jeg spiller ikke lenger bedriftsfotball med arbeidskameratene.