Innledning

Mao Zedong ble født i byen Hunan den 26. desember 1893, og han døde den 9.september 1976, da han var 83 år gammel. Mao var leder for Folkerepublikken Kinas kommunistparti fra 1935 til sin død i 1976, altså i hele 41 år. Under hans lederskap fikk partiet makten over mesteparten av Kina som følge av den kinesiske borgerkrigen i 1937.

 

Mao blir noen ganger referert til som de fire store: store lærer, store leder, store øverstkommanderende og storestyrmann, siden han ble dyrket som en gud av kommunistregimet i landet. I vesten blir han ofte referert til som  formann Mao .

 

Mao har blitt kritisert for sin katastrofale politikk, ikke minst på det økonomiske planet, for sitt brutale voldsstyre og organiserte ødeleggelse av kinesisk kultur. Til tross for all denne kritikken, er Mao fortsatt veldig populær i Kina. Årsaken til dette kan være alle de velferdstiltakene som ble satt i gang under hans ledelse, som blant annet gratis skolegang, gratis helsetjeneste og garantert arbeid. Fattigdommen gikk ned, den utbredte analfabetismen ble på kort tid kraftig redusert og levealderen steg.

 

En stor del av Maos populæritet skyldes propagandaens styrke, og det er mange mørke sider ved hans styre som det ikke har blitt snakket om.....

 

Oppvekst og ungdom

Mao Zedong ble født i 1893 som eldste sønn av fire barn av en måtelig velhavende bonde og pengeutlåner, han ble født i landsbyen Shaoshan i Xiangtan fylke i provinsen Hunan. Dette var under det raskt forfallende Qing-dynsatiets aftenår. Hans forfedre hadde kommet til området fra Jiangxi provinsen under Ming-dynastiet og hadde drevet med jordbruk i flere generasjoner.  

 

Familien var i stand til å gi sønnen en enkel skoleutdannelse ved den lokale landsbyskolen. Mao avsluttet i 1906, i den alder som var vanlig den gang.

 

<bilde>

Mao som ung mann

Etter hustruens tidlig død 4 år senere, i 1910, forlot Mao foreldregården, og dro til den nærliggende byen Xiangtang hvor han fikk to privatlærere som hjalp han med utdannelsen. Under den kinesiske revolusjon i 1911 var han medlem av Hunans antikeiserlige hær. Deretter vendte han tilbake til skolebenken.

 

Etter avslutningen fra Hunans Første Normaluniversitet i 1918, reiste Mao med sin high-school lærer og fremtidige svigerfar, professor Yang Changji, til Beijing hvor han opplevde 4.mai-bevegelsen. Ved denne lærerens anbefalinger ble han ansatt som hjelpebiblotekar ved Universitetet i Beijing, og der ble han kjent med dets leder, Li Dazhao. Han var en av de viktigste av de tidlige kinesiske marxistene og medgrunnlegger av Kinas kommunistparti. Mao var samtidig deltidsstudent på Peking Universitetet, og fulgte gjerne forelesningene til ledende professorer som Chen Duxiu, Hu Shih og Qian Xuantong. I Beijing møtte han også sin første kone, Yang Kaihui, hun var student ved Peking Universitetet og Yang Changjis datter. Men det var egentlig hans andre kone, for når Mao var 14 år arrangerte foreldrene at han ble gift med en noe eldre ungjente fra naboklanen Luo, men han anerkjente aldri dette ekteskapet.

 

Til forskjell fra flere andre av de senere ledende krefter innen den kinesiske kommunisme, tilbrakte ikke Mao de tidlige 1920-årene i utlandet. Men han reiste mye i de kinesiske provinser, ikke minst i Hunan.

 

Når Mao var 27 år, i 1921, var han med på Det kinesiske kommunistpartiets første kongress. Under den andre partikongressen to år senere, i 1923, ble han innvalgt i partiets sentralkomitè. Under Den første enhetsfronten mellom KKP og Guomindang var han leder for et KMT-institutt for den revolusjonære oppdragelsen av bøndene i Guangzhou. Tidlig i 1927 ble han flyttet til Hunan provinsen der han undersøkte forskjellige forhold. Den rapporten Mao lagde ut i fra disse undersøkelsene blir regnet som det første viktige arbeidet i den Maoistiske teorien.

 

 

Politiske ideer

Gjennom hans tidlige politiske kariere, utviklet Mao sin egen politiske tenking, som senere har blitt kalt maoismen. Disse tankene har hatt en dyptgripende innvirkning på flere generasjoner av kinesere, og har også satt sterke spor i mange andre land.

 

Maos tanker tilpasset marxismen til en politisk ideologi som kunne bringe en kommunistisk revolusjon tilseier i det for det meste ikke-industrialiserte kinesiske samfunn. Maos hypotese var at bøndene kunne bli drivkraften for en kommunistisk omveltning, men at dette kun kunne skje hvis partieliten klarte å formidle det revolusjonere budskapet på en måte som landsbybefolkningen var i stand til å begripe. Dette innebar en prosess der det gjaldt å få de ledende partiene til å sette seg inn i de lokale realiteter, og prøve å integrere bøndenes nære problemer med partiprogrammet. Dette ble kalt masselinjen.

 

Mao bygget også på Hegels og Marx` filosofi for å utvikle en egen versjon av den dialektiske materialisme. Denne dialektiske teori ble anvendt på samfunnskonfliktene, og la vekt på at konfliktene var empirisk betinget og nødvendige.

 

Mao utviklet også sin trestadieteori for geriljakrig, og en egen versjon av kommunismens teori om de demokratiske folkediktaturer.

 

Krig og revolusjon

Etter bruddet mellom GMD og KKP i 1927 anstiftet Mao høstoppstanden i Changsha, men den ble raskt knust. Med enkelte andre overlevende trakk han seg tilbake til Jinggangshan, Der forente han sine krefter med resten av opprørsfolkene under Zhu De,    Chen Yi og Zhou Enlai. De hadde også trukket seg tilbake til disse fjellen etter Nanchangopprøret.I Jinggangshan ble Mao også kjent med sin tredje kone, He Zizhen. Yang Kaihui hadde han latt være hjemme i Changsha. Der ble hun arrestert og henrettet i 1930.

 

Med Zhu Des hjelp bygde Mao opp en liten men effektiv geriljahær. Etter press fra Guomindang ble hovedkvarteret lagt noe lengere mot sør i 1931, og i november ble den sovjetiske republikken Jiangxi grunnlagt av en kommunistisk folkeforsamling i Ruijin. Der ble Mao innsatt som president, eller formann. Selv om Mao var formann hadde han ikke fullstendig kontroll. Moskva hadde nemlig utnevnt Zhu De til hærsjef, og som partisekretær var Zhou Enlai egentlig nr.1 i det kommunistiske hierarki. Disse årene ble preget av maktkamp mellom Mao og Komintern-orienterte grupper. Denne spliden ble kalt Striden mellom de to linjer.

 

Den lange marsjen

I 1934 ble presset fra Kuomintang så sterkt at sovjetrepublikken i Jiangxi måtte oppgis. De kommunistiske troppene trakk seg tilbake til Yan`an i provinsen Shannxi. Denne tilbake trekkningen kalles den lange marsjen. Hele marsjen tok drøyt ett år, og strekningen som ble tilbakelagt var på 6000 til 9600 kilometer, alt etter som hvilke marsjkolonner man velger å følge til enhver tid. Mao selv lot seg bli båret i en spesial bygd stol gjennom hele marsjen, også opp og ned bratte fjellsider.

 

Hans kone He Zizhen overlevde marsjen men ble svært fysisk nedbrutt. Hun ble derfor sendt til Sovjetunionen for rehabilitering, men også for ikke å komme i veien for Maos kurtisering av sin fjerde ektefelle, Jiang Qing. Det endte noen år senere med at Mao skilte seg fra He Zizhen før han giftet seg på nytt.

 

Det var under Den lange marsjen at Mao under konferansen i Zunyi i provinsen Guizhou med hjelp fra Zhou Enlai at han klarte å etablere seg som Det kinesiske kommunistpartiets anfører.

 

Den annen Japansk-kinesiskekrig 

Den annen Japansk-kinesiske krigen hadde i 1937 ført til den annen enhetsfront mellom kommunistene og GMD. Maos strategi under de neste årene var: 10% kamp mot Japan, 40% kamp mot kinesiske politiske motstandere, 50% kamp for å utvide eget maktgrunnlag.

 

Særlig viktig var den beriktigelseskampanjen han satte i gang i 1942, som var rettet mot rivaliserende kommunister som Wang Ming, Wang Shiwei, og Ding Ling. Maos militær strategier ble kritisert av både USA og Chiang Kai-shek. Siden USA så på Kai.shek en av sine nære alierte, hjalp dem han med å angripe japanerene i kina, og forkortet dermed krigen.

 

Ved makten

 

Stalins planer med Kina i østasia

Josef Stalin var en av Maos nærmeste alierte siden han også var kommunistisk. Han forestilte seg at Kina skulle være et lydrike for sovjetunionen, og inviterte derfor Mao til Moskva i desember 1949 i anledning Stalins fødselsdag. Stalin arrangerte dette møtet slik at Mao skulle forstå at Kina skulle være underordnet Sovjetunionen, og han fikk Mao til å signere en kontrakt som ga han rettigheter i Kina.

 

Dette mislikte Mao sterkt, og sporene til det senere bruddet mellom Kina og Sovjetunionen litt senere var allerede tilstede....

 

I Asia

Mao hadde lenge interessert seg for Vietnam, og hadde i mange år finansiert, trent og bevæpnet kommunistenhetene der. Nå gav Stalin han i oppdrag å sørge for kommunismens sak der. Mao engasjerte seg sterkt og la seg også opp i militær planlegging. Men i oktober 1950 trappet Mao kraftig ned det kinesiske engasjement i Vietnam, og konsentrerte seg nå mer om et annet land Stalin hadde bedt han om å ta seg av: Korea.

 

Den 25. oktober 1950 sendte han mange såkalte frivillige styrker inn i Korea der de angrep FN-styrkene og sør-koreanske tropper. Dette angrepet ble en stor suksess, og den 4. januar hadde de sammen med nord-koreanerne inntatt Seol. Tilslutt stabiliserte styrkene seg nord for 38, breddegrad. Denne militære fremgangen var den første i Kina på over 100 år, og gav derfor Mao enorm prestisje i hjemlandet.

 

Høsten 1950 rykket den kinesiske hæren inn i Tibet, og etter å ha nedkjempet enorm motstand fra den tibetansk regjeringshæren, nådde den Lhasa i 1951. De inngikk en avtale som fungerte bra, men det ble blodige opptøyer I 1959 og mange flyktet fra landet.

 

La hundre blomster blomstre

I 1956 annonserte Mao sammen med Zhou ” La de hyndre blomster blomstre” kampanjen. Han sa at partiet var villige til å vurdere folkets forslag til hvordan landet Kina burde regjeres. Kampanjen ble startet i oktober senere samme året, og Mao hadde kjempet for dette helt siden februar... Han kritiserte da de intellektuelle som ikke brukte denne muligheten til å fremføre sunn kritikk, han mente dette var nødvendig for å kunne bygge et bedre Kina. Når folket hadde fått denne muligheten begynte de å stille kritiske spørsmål, også til kommunistpartiet selv og dets lederrolle. Dette ble oppmuntret og tolerert i starten, men i juli 1957 begynte Mao å reversere sin politikk sammen med partiet (De hadde trolig fått mye negativ krtikk i steden for positiv). De arresterte da alle som hevdet å ha kommet med kritikk, og de som hadde gjort det. Dette tiltaket ble kalt Anti-høyre-bevegelsen.

 

Det store spranget

Det store spranget la hovedvekt på kollektiviseringen av kinesisk landbruk, og oppbygingen av småindustrien. Dette gikk bra til å begynne med: Landbruksproduksjonen og stålindustrien skjøt fart, men Mao og de andre lederene hadde for høye ambisjoner.

 

Mao mente at veien til økt produksjon var å opprettholde folkekommunene og at all eiendiom skulle kollektiviseres. Det ble derfor opprettet 25.000 folkekommuner, hver med 5.000 hushold i. Mao var også utrolig fiksert på at stålproduksjonen skulle gå opp, så han opprettet et ministålverk i alle kommunene. Dette skadet både husene i området og naturen. I 1959 ble Det store spranget en stor katastrofe for Kina, selv om målsetningen for stålinproduksjonen ble nådd, var ikke dette noen trøst. Man hadde benyttet seg av skrapjern for å få opp produksjonen, derfor ble ofte kvaliteten på stålet så dårlig at det var ubrukelig. På denne tiden kom hungersnøden, tørketiden, eksporten av matvarer var større enn noen gang, samtidig som mange hus ble ødelagt av Maos stålproduksjon. Dette førte til at mange menneskeliv gikk tapt. Et middels overslag går ut på at en tredvetalls millioner døde av sult. Denne mislykkete planen førte senere til en splittelse med Sovjetunionen.

 

Bruddet med Sovjetunionen

Etter Stalins død hadde Mao forestilt seg at han selv skulle ta over som verdenskommunismens anfører. Han følte seg krenket da de nye sovjetiske lederene ikke ville høre noe om dette, og spliden mellom Sovjetunionen og Kina nærmet seg med stormskritt. Mao mente at Sovjetunionen fjernet seg fra den rene marxistiske læren som hadde vært praktisert under Stalin, og mistet tillit til Sovjetunionen.

 

<bilde>

Mao diskuterer kommunisme

I juni 1960 ble striden offentlig, under en kommunistisk kongress i Romania. Det var på denne kongressen Khrusjtsjov kalte Mao en nasjonalist, eventyrer og avviker, kineserene svarte med å kalle Khrusjtsjov en revisjonist og kritiserte hans vilkårlige og tyranniske fremferd. Etter konferansen skrev Khrusjtsjov en åtti sider lang fordømmelse av Kina. Etter dette gikk det ikke lang tid før det formelle bruddet var en realitet. Mao kritiserte russerne for å ha gitt etter under Cubakrisen, og senere samme året støttet russerne india i en grensekonflikt med Kina. Den siste offesielle kommunikasjon mellom de to landene kom i 1963 da de begge fordømte motpartens versjon av kommunismen. Og dette kan man se på som det ordentlig bruddet mellom stormaktene Kina og Sovjetunionen, selv om det kom flere spydige kommentarer fra begge sider senere i historien..      

 

Maos lille røde

I 1960 ble Maos lille røde til for første gang. Da var den full av kaligrafi og var ikke i den formen som den er i nå. Boka er en samling med sitater fra Mao Zedong, og den ble verdenskjent i 1964. Boken ble oversatt til mange språk, og fikk en stor utbredelse i Vest-Europa fra 1968. Boka har også blitt utgitt på norsk og er flittig brukt blant norske maoister. Boka består av 427 sitater i 33 kapitler. Den fikk navnet sitt maos lille røde på grunn av to enkle ting: ”lille” fordi de fleste utgavene var i lomme format, og ”røde” fordi den er rød. Den har blitt solgt i over en milliard eksemplarer og er den nest mest solgte boka i verden, etter bibelen. Etter Maos død sank boka raskt i populæritet i Kina, p.g.a at de så på boka som venstreavvik.

 

Maos lille røde

 

Kulturrevolusjonen

 

Foranledningen

Blant kritikerene av Det store spranget var blant annet krigs helten fra Korea krigen, marskalk Peng Dehuai. Dette var noe Mao ikke tolererte så han sørget for å fjerne han fra embedet. Etter dette ble det satt opp teaterstykker om nettopp denne situasjonen, som gjorde narr av Mao. Mao selv sørget for å stoppe disse stykkene umiddelbart. Frontlinjene var nå trukket opp mellom Mao og hans motstandere i partiet. Maos hustru mente at dette tilfellet var viktig. Så under et forum i Shanghai la hun fram behovet for en renselse innenfor kunstens verden. Etter dette bad LinBiao henne om å lede Folkets Frigjøringshærs kulturpolitikk. Dermed lå det til rette for en Kulturrevolusjon.

 

Herjinger og ødeleggelse

Denne motgangen motvirket Mao ved å gå til angrep mot andre pragmatiske politikere som Liu Shaoqi og Deng Xiaoping. Han lanserte en bevegelse som han kale Den store proletariske kulturrevolusjonen. Han fikk hjelp av rødegardistene til å fortsette revolusjonen i hele landet, og styrke sin egen posisjon i samfunnet. Han brydde seg ikke om at ved å la revolusjonen fortsette, styrtet landet ut i kaos og flere millioner kinesere døde.  

 

Rødegardistene var grupper av unge mennesker som hadde fått røde armbåndo g sendt ut på gatene for å gjøre det Mao hadde bedt dem om. Dette kunne være å drepe uskyldige mennesker.

 

Kulturrevolusjonen ødela en stor del av den kinesiske kulturelle arv. De intelektuelle i samfunnet ble kastet i fengsel og drept. Det samme skjedde med mange nonner, prester, munker, forfattere, professorer og kunstnere. De ble ofte slått i hjel eller tvunget til å ta sitt eget liv. Mange millioner ble drept under de verste årene av revolusjonen. Også Tibets buddister ble hardt rammet. Over 6000 av klostrene ble ødelagt, og flere tusen nonner og munker ble drept.

 

Etter at Liu Shaoqi døde i fengsel i 1969 og     Deng Xiaoping ble sendt

<bilde>

Zhou Enlai

langt sør i landet, var det ikke flere igjen av Maos mektige motstandere, og han ble sett på som en halvgud av det kinesiske folket.

 

Det var under nettopp denne revolusjonen Mao utpekte sin etterfølger, Lin Biao. Lin flyktet fra Kina og døde i en flystyrt. Man fant ut at han hadde planlagt å avsette Mao. Etter denne hendelsen mistet Mao tilliten til mange i partiets ledelse. Mao erklærte at kulturrevolusjonen var slutt i 1969, men det anses at den varte helt frem til Maos død i 1976. Med Lins død og Maos stadig forverrende helse, var det Zhou Enlai som styrte Kina dag for dag.

 

Mao Zedongs siste år, død og senere betydning

De siste årene av sitt liv led Mao enten Parkinson eller en annen motorisk lidelse kalt amyotrofisk lateral sklerose. Han hadde også lungeproblemer på grunn av all røykingen gjennom livet. Han flyttet inn i en sikkerhetsbolig i Zhongnanhai i de siste månedene før hans død, der han ble pleiet og holdt oppdatert fram til få timer før sin død.

<bilde>

Mao tre år før sin død i 1973

 

Mao døde den 9.september 1976 i Beijing, da han var 82 år gammel. Han hadde ikke utnevnt noe etterfølger eller skrevet noe testament. Det ble holdt en høytidelig minnestung på Den himmelske fredsplass den 18.september, ni dager etter sin død. Her ble det holdt en tre minutter lang stillhets stund for formann Mao.

 

Etter hans død ble hans medarbeidere forfulgt og hans kone ble dømt til døden, men hun ble benådet.

 

Mao er en av det 20.århundrets mest lidenskapelige og omstridte person og leder. Han er også en av de personene det er stor uenighet om hvordan hans liv skal vurderes. Han er både elsket for alt det gode han har gjort og også hatet for alt det onde han har utøvet I løpet av sitt liv. Mange beundrer Mao som hans rolle som militærstrateg og taktikker under den kinesiske borgerkrigen

<bilde>

Maos grav på Den himmelske plass

og korea krigen.. Det alle er enige om med Maos liv er at han var en lysende politisk og militær strateg..

 

I Kina finner man fremdeles mange som ser på Mao som en helt under den første delen av sitt liv, men mener at han ble korrupt og maktsyk ett er at han kom til makten. Det er også mange som tar total avstand fra Maos styresett.

 

Den åpne akademiske diskusjon om Maos liv holder seg til den teorien om at Mao var 70% god, og 30% dårlig.

 

Sluttord

Til slutt må jeg bare si at Mao Zedongs liv er meget beundrings verdig. Særlig hvis du tenker på alt det en gutt fra en liten bonde familie har klart og opprette. I en periode i sitt liv var han Kinas kanskje mektigste mann og han utviklet en delvis ny teori og religion, hvis du kan kalle maoismen det. Han fikk også til mange positive ting for samfunnet som for eksempel gratis skolegang og helse tjeneste.

 

Tross alt dette fine blir det feil å bare rose Mao Zedong. Han gjorde også mange tvilsomme avgjørelser gjennom sitt lange liv. Det var flere millioner som døde under hans mange teoretiske forsøk som Det store spranget og kulturrevolusjonen.

 

Med andre ord: Mao var en stor mann. Han gjorde mange gale valg, men det gjør jo alle.. Selv om de valgene Mao gjorde var et par hakk verre enn de vanlige folk tar…….

 

Mao taler til folket

 

Mao Zedong

 

Kildehenvisning

 

Fakta:

http://en.wikipedia.org/wiki/Mao_Zedong

http://lotus.uib.no/norgeslexi/paxlex/alfabetet/m/m03.html

www.exploratorium.edu/ exhibits/wig/mao_nixon.html  

 

Bilder:     

http://www.google.no/imghp?hl=no&tab=wi