Innledning

I denne teksten skal jeg ta for meg to kompetansemål. Det første er å “vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet”. Det andre kompetansemålet er å “undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver”.

Jeg skal vise både USA og Sovjetunionen sin side av konflikten ved å se på noen av de grunnleggende og utløsende årsakene til den kalde krigen. De grunnleggende årsakene jeg har valgt er den amerikanske revolusjonen, den russiske revolusjonen, begge disse viser hvorfor Sovjetunionen er kommunistisk med planøkonomi og hvorfor Amerika er demokratisk med kapitalistisk markedsøkonomi. Jeg skal forklare hva som er forskjellen på ideologiene og økonomisystemene. De andre grunnleggende årsakene jeg skal se på er økonomi i USA og Sovjetunionen, propaganda og sosiale klasser. Jeg skal nevne flere utløsende årsaker og så skal jeg utdype meg på Jaltakonferansen og Berlinblokaden.

Konflikten jeg har valgt er koreakrigen og ut i fra kompetansemålene har jeg lagd en problemstilling til del 2 som er “Hva er politiske årsaker til koreakrigen og hvilken rolle hadde USA og Sovjetunionen i denne krigen?”.

Hoveddel

Den kalde krigen var ikke en krig men en spenningstilstand mellom Sovjetunionen og USA som varte fra 1940-årene frem til 1990. Landene kriget aldri direkte mot hverandre, men de hadde en ideologisk maktkamp for å spre sine økonomiske og politiske ideologier til flest land mulig for å få mest mulig allierte og samarbeidspartnere. De bygget opp militærallianser, opprustet militæret og ga trusler om krig. Selv om det ikke ble en 3. verdenskrig mellom de to landene, klarte de likevel å skape et skille i verden, østen og vesten.

Grunnleggende årsaker 

Amerikansk revolusjon

Hvorfor Amerika ble et demokratisk land kommer frem i den amerikanske revolusjonen. I revolusjonen som var i andre halvdel av 1700-tallet kjempet de tretten koloniene for uavhengighet fra Storbritannia. Uavhengighetserklæringen ble vedtatt i 1776 av den folkevalgte nasjonalforsamlingen og den sa bla. at alle mennesker hadde rett til frihet og muligheten til å skape seg et lykkelig liv. 

Amerika har siden utviklet til å bli et demokratisk land som vil si at de har folkestyre. Innbyggerne kan selv delta i de politiske vedtakene sin utforming. Det er bred folkelig deltakelse og styreformen er preget av politisk likhet.

Russisk revolusjon 

Den russiske revolusjonen førte til at tsarens regime falt i 1917 og bolsjevikpartiet, som vil si kommunistpartiet, kom til makten og opprettet verdens første kommunistiske stat, Sovjetunionen, noen år senere. Det ble et ettpartidiktatur under Stalin som styrte alt. Kommunisme ideologien strider med hvordan den ble praktisert av Sovjetunionen, det var meningen at de fattige skulle komme ut av fattigdom og at rikdom skulle fordeles, men i Sovjetunionen var det Stalin som bestemte hvor pengene skulle gå.

Økonomisk system

Amerika 

I USA hadde de en kapitalistisk økonomi med fri handel. Kapitalismen grunner på privat eierskap av produksjonsmidler og på individuell økonomisk frihet. De politiske myndighetene sin rolle i fri handel er å tilrettelegge forholdene for næringslivet, men ikke å drive økonomien, slik som det ble gjort i Sovjetunionen. De fleste produksjonsmidler, f.eks. fabrikker, eies av privatpersoner som selv bestemmer hva og når de skal produsere, dette er stikk motsatt av kommunismen, som vil at staten skal eie og styre økonomien.

Sovjetunionen

Den administrative planleggingen i Sovjetunionen er planøkonomi. Planøkonomi betyr at økonomien blir styrt av staten, i Sovjetunionen hadde de en langvarig plan på 5-år som sa hva økonomien skulle brukes til. Praktiseringen av planøkonomi i Sovjetunionen var ineffektiv ettersom den skapte et stort overskudd av varer på noen områder, og det ble stor etterspørsel av varer som det ikke var produsert nok av. Pengene staten hadde ble for det meste brukt til å bygge opp militæret.

Propaganda

Skjult propaganda spilte en viktig rolle i den kalde krigen, målet var å forandre folkets tanker og meninger rundt om i verden slik at de allierte seg med landet og ideologien deres.  I Amerika brukte de filmindustrien, med kommunistene som skurkene. Den amerikanske stat sponset filmer med anti-kommunistisk propaganda. Sovjetunionen hadde store militærparader for å vise folket hvor store og sterke de var. Begge landene brukte plakater og radioen til å hakke ned på hverandre. Propagandaen deres nådde ut også til de som ikke kunne lese.

Sosiale klasser

Den revolusjonære sosialistiske ideologien kommunisme kommer fra ideene til tyskerne Karl Marx og Friedrich Engels som levde på 1800-tallet. Målet er å skape et klasseløst, likestilt, samfunn der det ikke er en liten, rik, overklasse og en stor, fattig, underklasse. Det er staten som eier det meste og goder skal fordeles likt i samfunnet. Det som skulle være et paradis for arbeidere ble til et kommunistisk diktatur under Stalin.

I den kapitalistiske ideologien så eier du din egen arbeidskapasitet og kan selge den til arbeidsgivere, i motsetning til kommunismen hvor staten “eier deg”. Den Amerikanske drømmen om å bygge seg opp fra bunnen av samfunnet og nå toppen var ikke mer enn en drøm for mange. Det var mangel på et sikkerhetsnett med trygder og velferdsordninger som gjorde det vanskelig å komme seg ut av fattigdom. Samtidig ble de rike bare rikere og det ble derfor stor forskjell på rike og fattige.

Utløsende årsaker

Det er flere hendelser som har økt den nervepirrende stemningen mellom Sovjetunionen og Amerika. De fleste går ut på at landene “diskré” sprer ideologiene sine i verden og får allierte. Her nevner jeg noen av de utløsende årsakene : Jaltakonferansen i 1945, Sovjetunionen kuppet tsjekkoslovakia i 1948, Trumandoktrinen i 1946 som sa at Amerika skulle ha oppdemming mot kommunismen, Marshallhjelpen i 1947 som Sovjetunionen og de østeuropeiske landene avslo, revolusjonen i Kina i 1949, opprettelsen av Nato i 1949, Warszawapakten i 1955 og Koreakrigen.

Disse hendelsene bygger seg opp til mer alvorlige ting, de begynte med å spre ideologiene sine og så har de opprettet krigsallianser, alle kunne tenke seg til at neste steg var krig, og begge landene hadde atombomber, noe som skapte en svært urolig stemning i verden.

Jaltakonferansen

I Jaltakonferansen fikk Sovjetunionen rett til å kontrollere Øst-Europa, vestmaktene hadde blitt enige i dette fordi det var meningen at Stalin skulle bringe demokrati der, men istedenfor fikk Sovjetunionen og kommunisme stor politisk kontroll i østen, noe som gjorde vesten urolig.

De ble enige om å dele Tyskland inn i småstater som ble fordelt på vestmaktene og Sovjetunionen. Sovjetunionen kontrollerte de østlige delene av Tyskland og de østlige delene av Berlin. I avtalen skulle Stalin det være demokratiske valg også i Øst-Tyskland og Øst-Berlin men han ignorerte avtalen igjen og hadde et kommunistisk styre. Handlingene til Stalin skapte mistillit og urolighet for vesten, det førte dem lenger inn i den kalde krigen.

Berlinblokaden

Stalin så for seg at han skulle samle Tyskland under sovjetisk kontroll, men under den kalde krigen endret USA planene sine for Tyskland. De mente at Europa trengte at Tyskland var en selvstendig stat med solid økonomi for å få fotfeste igjen. Det skapte uenigheter mellom vestmaktene og Sovjetunionen. 

Når vestmaktene i 1948 innførte en ny felles valuta i sine okkuperte deler av Tyskland svarte Stalin med å stenge alle forsyningslinjer til Vest-Berlin. Målet var å få vestmaktene til å avskaffe den tyske mark fordi det ble oppfattet som et forsøk på å dele landet. Men blokaden holdt ikke fordi vestmaktene startet å fly inn forsyningene. Sovjetunionen ga opp blokaden i 1949.

Del 2

Etter andre verdenskrig i 1945 kapitulerte Japan fra Korea og sovjetiske styrker rykket inn i den nordlige delen av Korea, mens amerikanske styrker dro inn den sørlige delen. Det ble to “midlertidige” okkupasjonssoner som avgjorde landets skjebne. Korea skulle gjenforenes etter frie valg, men den Sovjetunionen og nordlige delen nektet å delta i valget, og i steden ble det skapt rivaliserende regjeringer i hver landsdel. 

I 1948 gikk Korea fra å være et helt land til å være to koreanske republikker, Sør-Korea og Nord-Korea. Deretter trakk de sovjetiske og amerikanske troppene seg ut av Korea og spenningen i landet økte. De store ideologiske forskjellene mellom landene er grunnen til at landene ikke lenger kunne være et samlet land og derfor ble det en koreakrig.

Sovjetunionen og Kina hadde godtatt angrepsplanene til Nord-Korea og var klare til å støtte Nord-Korea med forsyninger og våpen i krigen mot Sør-Korea. I 1950 gikk Nord-Korea til angrep på Sør-Korea for å samle landet under et kommunistisk styre. I realiteten var dette en krig mellom USA og Sovjetunionen der de brukte de koreanske republikkene som stedfortredere til å indirekte kjempe den kalde krigen deres over ideologier. 

Sovjetunionen og USA var redde for at Korea ville bli et kommunistisk eller et demokratisk og kapitalistisk land fordi de ville begge ha mest mulig allierte. Dominoteorien som ble uttalt av President Truman sier at hvis kommunismen seirer i Korea vil det skje en kjedereaksjon som gjør at nabolandene også bli påvirket og dermed vil flere og flere land bli kommunistiske slik som brikker i et dominospill.

Avslutning

Den amerikansk revolusjonen og uavhengighetserklæringen fra 1700-tallet var starten for demokratiet og kapitalismen i Amerika. Den russiske revolusjon endte tsarens regime i 1917 og begynte den kommunistiske staten Sovjetunionen. Landet ble et ettpartidiktatur under Stalin som ikke var sann til kommunismen. USA hadde en kapitalistisk økonomi med fri handel og Sovjetunionen hadde en 5-års planøkonomi som ble styrt av staten, pengene ble for det meste brukt til å bygge opp militæret. Skjult propaganda ble brukt av begge landene til å påvirke tankene og meningene til folket. Det skulle skape en fiendtlig holdning til det andre landets ideologi og en bra holdning til landets egen ideologi. I kommunismen er det meningen å ikke ha sosiale klasser, men i Sovjetunionen ble det en stor fattig underklasse som arbeidet og ble undertrykket, mens Stalin styrte alt. I kapitalismen var det stor forskjell mellom rike og fattige, mens det ble flere og flere fattige ble de rikere bare rikere. 

Jaltakonferansen skapte urolighet blant vesten fordi Stalin ignorerte kravene deres om demokrati i de landene de avtalte at han kunne kontrollere. Landene var kontrollert av kommunismen og Sovjetunionen og det skremte vesten.

Berlinblokaden var Stalins svar på den tyske mark. Han følte at vesten prøvde å dele Tyskland og ville derfor at de skulle fjerne den nye valutaen. Men blokaden ble fjernet et år senere fordi den fungerte ikke.

“Hva er politiske årsaker til koreakrigen og hvilken rolle hadde USA og Sovjetunionen i denne krigen?” 

Noen av de politiske årsakene til koreakrigen er : de “midlertidige” okkupasjonsområdene til Sovjetunionen og USA som åpenbart påvirket landene til å ta ideologien deres, Nord-Korea og Sovjetunionen nektet å delta i de frie valgene, og opprettelsen av de to republikkene.

USA og Sovjetunionen blandet seg inn i Korea sin politikk fordi de var begge redde for at landet skulle bli tatt over av fiendens ideologi. Skulle det skje var det sannsynlig at nabolandene også ville ta i bruk ideologien. De to stormaktene er grunnen til at krigen ble kriget, liv ble tapt og at landet ble splittet. 

Kilder:

Libæk, Ivar, mfl. (2008). Historie vg3 (Utgave 1). Oslo : Cappelen Damm. Side 275, 277.

Hangeland (15 Des. 2014). Propaganda under den kalde krigen. Lest 2. Mai 2019. Hentet fra : https://propagandaikrig.wordpress.com/2014/12/15/propaganda-under-den-kalde-krigen/

Wikipedia. (24 Apr. 2019). Kommunisme. Lest 2. Mai 2019. Hentet fra : 

https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunisme

Wikipedia. (29 Mar. 2019) Den russiske revolusjon. Lest 2. Mai 2019. Hentet fra : 

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_russiske_revolusjon

Thorsen, Dag Einar mfl. (8. Apr. 2019). Demokrati. Lest 2. Mai 2019. Hentet fra : 

https://snl.no/demokrati

Nordlie, Haavard. (21 Feb. 2019). USA. Lest 2. Mai 2019. Hentet fra : 

https://snl.no/USA

Wikipedia. (1 Jun. 2018). Planøkonomi. Lest 2. Mai 2019. Hentet fra : 

https://no.wikipedia.org/wiki/Planøkonomi

Fliseth, Gunnar. (29 Jan. 2019). Koreas Historie. Lest 2. Mai 2019. Hentet fra : 

https://snl.no/Koreas_historie