Religiøse lover og forordninger er i noen grad opphav til utviklingen av mattradisjoner og mattabuer. Ulike religioner i verden dikterer modeller for hva og hvordan en skal spise.

Den første mattabu vi har lært om er den fra Edens hage, da Eva ble nektet å spise av kunnskapens tre. Eplet var forbuden frukt, den var tabubelagt, ville vi si i dag.

Etter syndfloden fikk Noah og hans ætt lov å spise kjøtt. En forutsetning var at kjøttet måtte være slaktet etter et spesielt rituale, et snitt i halsen på dyret skal tappe dyret for blod, og således er dyret rent, blod var ikke tillatt å spise for mennesker. Schehte kalles denne form for slakting. Det Gamle Testamentet gir retningslinjer for livsførsel og deriblant matskikker. Antakeligvis ligger hovedvekten for mattabuene i læren om det som er rent og det som er urent. Dette kan ha praktiske, hygieniske og økonomiske årsaker, men også dypt religiøse grunner. Det dreier seg om rene og urene dyr, dyr som har klover og ikke klover eller tygger drøv. Hvilke dyr og kryp som har vinger. Det ville være ulønnsomt å spise kamelen, den har ikke klover.

Fader Clemens fra Alexandria tolket skriftene og satte matreglene på papiret. Maten skal være enkel, den skal føre til god helse og gi kraft. En skulle nøye seg med det som naturen ga: løk, oliven, grønnsaker, melk, ost og frukt.

Jødene spiser Koshor mat, dette er mat som er tillaget av bestemte produkter og på en bestemt måte. Det er i forbindelse med sabbaten at jødene inntar koshor-måltidet. Det regnes som en spesielt viktig kulturell tradisjon å ivareta for jødene.

For den muslimske delen av verden er Koranen styrende for: hva og hvordan man spiser, hvordan man produserer det man spiser og hvordan maten tilberedes. Ta kebab for eksempel som var eneste spisemulighet for pakistanere under deres faste og har etter det spredd seg over hele verden. Koranen sier at: noen retter er: halal, det betyr tillatt, eller haram, det betyr forbudt. En del matretter er ikke tillatt og heller ikke forbudt. Flest muslimer følger Koranens bestemmelser ved å unngå svinekjøtt, blodmat og alkohol. Dyr som slaktes og brukes til menneskeføde må gjennom et avlivnings rituale før kjøttet godkjennes for bruk av rettroende muslimer.

Ramadan er muslimenes fastemåned, det er den niende måned i måneåret. Under Ramadan er det ikke tillatt å spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang. Syke mennesker og barn kan fritas fra fasten. Etter solnedgang kan det spises og det tapte tas igjen. Koranen har også regler for hygiene og håndvask.

Hinduer spiser etter "kastesystemet". Kuer er hellige dyr, det er forbudt å slakte kuer. Kuer blir sett på som "menneskenes mor" og opphav til alt liv. Symbolisering er sterk i hinduismen, her går det på moderskap, liv, næring, fruktbarhet, omsorgsfullhet og en kjærlig mor. Prestene er kyrnes beskyttere og de bannlyser en evt. slakting av menneskenes mor, kua. Personer lengst nede på kastestigen kan spise selvdøde dyr. De fleste hinduer er vegetarianere. Hinduer kan spise kjøtt fra sau og kylling. I hinduismen råder materiens tre bestanddeler i kosten. 1. det lette, lyse og glade som kommer fra: frukt, melk, smør, kokt kjøtt og lite krydder. 2. det artige, livlige, lidelsesfulle og kommer fra: løk, hvitløk, kjøtt, gjærende næringsmidler. 3. det tunge, mørke, hemmende og er kost som er: sur, bitter, salt og sterkt krydret. Det antas at kost 2 gir vitalitet, økt energi, god helse og glede. Kost 3 vil forstyrre kroppens balanse.

Ifølge buddhismen skal en ikke ta liv. Fiske derimot er tillatt og vegetabilske matvarer foretrekkes, ris er basiskost i alle måltider. Kosten inntas hovedsakelig for å holde kroppsfunksjonene i gang. Måtehold er viktig og variert kosthold med vekt på smakskvaliteter vektlegges. Buddhister er også opptatt av syndig mat. Munker må ikke spise kjøtt, løk, hvitløk og purre. Gravide må unngå uren føde som: oksekjøtt, hundekjøtt, musekjøtt, rottekjøtt og ormekjøtt. Dette kan skade fosteret. Vi blir hva vi spiser antas det i buddhismen.