I 1948 vedtok FN menneskerettighetserklæringen. Den første artikkelen i erklæringen lyder slik: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."

Menneskerettighetene er et begrep som favner vidt, selv om de fleste av oss antagelig ikke trenger så nøye over det nærmere innholdet når vi bruker dette ordet i dagligtale.

Begrepet menneskerettigheter uttrykker bl.a noe om hvordan forholdet mellom enkeltindividet og staten bør være, f.eks: hvilken frihet vi skal ha i forhold til staten, frihet fra maktmisbruk, fra mishandling eller fra vilkårlig arrest. Dessuten står ytringsfrihet og religionsfrihet sentralt.

Menneskerettigheten, slik vi kjenner den, har først og fremst sine røtter i naturrettslige tanker som kom til uttrykk på 1700-tallet. Disse tankene gikk bl.a ut på at individet har enkelte evige og uforanderlige friheter og rettigheter. På denne tiden var menneskerettighetene forholdsvis kort, men den amerikanske uavhengighetserklæring av 1776 og den franske menneskerettighetserklæringen av 1789 ble en viktig inspirasjonskilde i mange land bl.a i Norge, hvor grunnloven av 1814 tydelig er påvirket av de to rettighetserklæringene.

Etter den første verdenskrig (1914-1918), ble folkeforbundet dannet. Dette ble på mange måter en slags forløper for FN, og hovedoppgaven var å opprettholde freden. Forbundet skulle også ta opp sosiale og humanitære spørsmål og behandling av nasjonale minoriteter i en del europeiske land. Folkeforbundspakten bestemte videre at det skulle opprettes en internasjonal arbeidsorganisasjon (ILO), som skulle ta seg av sosiale spørsmål, arbeidervern, regulering av arbeidstid m.v.

Menneskerettighetsdomstolen

Den europeiske, domstol opprettet 1959 i henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjon som ble inngått mellom medlemmer av Europarådet 11 april 1950. Domstolens oppgave er å behandle tvister vedrørende menneskerettighetskonvensjonen. Den kan ta seg av saker som innebringes for den av en medlemsstat eller av den europeiske menneskerettighetskommisjonen, under forutsetning av at den eller de stater det gjelder, anerkjenner domstolens kompetanse. Norge er siden 1964 blant de ni medlemstater som har godtatt domstolens jurisdiksjon som bindende. Norsk medlem av menneskerettighetsdomstolen er Terje Wold.

Menneskerettighetskommisjon

Den europeiske, kommisjon opprettet 1954 i henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 11 april 1950. Dens medlemmer velges av Europarådets ministerkomité for 6 år. Kommisjonen behandler tvistemål mellom medlemsstatene vedrørende menneskerettighetskonvensjonen. Siden 1955 kan også enkeltpersoner, ikke statlige organisasjoner eller grupper av enkeltpersoner fremsette klager mot en medlemsstat, dersom denne har avgitt erklæring om kommisjonens kompetanse. Hovedmassen av saker som kommer til behandling, utgjøres av individuelle klager. Norge avga erklæring om domstolens kompetanse i 1955.