Døden og skikkene

 

I det gamle Egypt, måtte man sørge for at den dødes sjel hadde det godt etter døden. Folk som hadde råd, hadde store praktfulle familie gravkammere.  Familier besøkte   disse gravkammerne for å ofre mat til sine døde familiemedlemmer. Hvis en familie utelot dette ansvaret, ble en stor stein plassert foran døren på gravstedet. På den var det tegning av den døde som satt vet et offerbord, og steinen hadde en magisk inskripsjon. Hvis man leste inskripsjonen høyt, ville den døde få det han trengte for sitt andre liv.

	<bilde>

De trodde at alle skulle bli dømt foran guden Osiris. Den dødes hjerte ble veid opp mot et fjær som betegnet sannheten. Og hvis hjerte var tyngre enn sannheten, betydde det at den døde hadde gjort vondt mot andre, og han ville bli spist av et stort monster. Og ville ikke få evig liv.

        

Før den dødes sjel fikk plass hos gudene, måtte de gjennom en underverden fylt av monster og demoner. For å komme gjennom den, ble det malt kart over underverdenen. De malte også formularer for å hjelpe. I det nye kongedømme ble formularene skrevet på papyrusruller og plassert i gravkammeret. I det gamle tidene ble graver naturlig bevart av den varme, tørre sanden. Når man begynte å bruke kister, måtte man finne en annen vei for å passe på de døde, det var i denne tiden man tok i bruk mumifisering.

 

 

	<bilde>

I Egypt, trodde man jo at de skulle reise til en annen verden etter døden. Reisen skulle skje om dagen, og sjelen ville komme tilbake til kroppen om natten. Derfor var det nødvendig for sjelen å kunne gjenkjenne kroppen sin, ellers ville den dø. Det var derfor egypterne mumifiserte kroppen etter at en var dø, for at kroppen ikke skulle råtne og at sjelen skulle få et evig liv.  

 

Syv punkter for mumifisering:

1. Først ble kroppen vasket skikkelig med vin og krydder, så ble alle deler som kunne råtne fjernet. De fjernet hjernen gjennom nesen med en lang krok. Etter det laget de et langt dypt snitt i magen og fjernet alle organene unntatt hjertet. 

 

2. De stappet kroppen full av klumper med sterkt, tørt salt kalt Niton. Så ble kroppen helt dekket av natron og plassert på en sofa som skrånet, for at alle kroppsvæskene skulle renne ut. Alt ble samlet i krukker og begravd sammen med kroppen.

 

3. Mens kroppen lå og tørket, tørket de alle de indre organene og behandlet dem med natron. Etter det, ble de grundig snurret med lange biter av lin. Så ble de ordnet i små kister, som igjen ble fordelt i ei kiste med fire rom, som hadde lokk med bilder av faraoen.

 

4. Fire dager senere, etter at kroppen var både tørr og krympet, ble kroppen kontrollert for råte. Kroppen ble vasket både innvendig og utvendig med oljer og krydder som luktet godt.

 

5. Både hode og kroppen ble pakket innvendig, slik at kroppen kunne få den formen som den hadde da den var i live. Etter at dette var gjort, ble mumien tildekt med smykker av gull og edelsteiner.

 

6. Så ble hele kroppen dekket av lin remser, helt til kroppen hadde riktig form igjen.   Dette bar en innviklet jobb, derfor kunne det ta en hel uke for å utføre denne jobben. Små magiske saker ble plassert mellom lin lagene, det skulle beskytte sjelen på vei til neste liv.

 

7. Hode til mumien ble dekket med en portrett maske, etter at hel mumien var innpakket. For at sjelen skulle kunne kjenne igjen kroppen sin. Så ble mumiene plassert i noen utsmykkede trekister. Og til slutt la de kistene i en sarkofag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder

 

http://home.enter.vg/lineblalid/skikker.htm 

http://home.enter.vg/lineblalid/Mummier.htm