Forskjellige type muskler:

Musklene vi har på kroppen utgjør ca. halvparten av vekten på et voksent menneske. På våres kropp har vi tre hovedtyper muskler:

Skjelettmuskler
Hjertemusler/tverrstipete musklatur
Glatte muskler

Hvis du tenker over grunnen til at vi kan lage så mange grimaser i ansiktet vårt, så er det også fordi vi har så veldig mange muskler i for eksempel fjeset. For at en skal se sur ut så bruker en 72 forskjellige muskler og når en skal se glad ut bruker en bare 14 muskler. Alt i alt har vi ca. 650 muskler i kroppen hvor ca. 600 er skjelettmuskler som er festet til knoklene og det vil gi hele kroppen. Disse musklene er muskler hvor viljen vår har kontroll over. Et eksempel på det er tungen og fingrene. Vi bestemmer selv hva de skal gjøre. Denne muskelens oppgave er å bevege kroppen vår.

Hjertemusklene eller tverrstripete musklatur sin oppgave er å pompe blod rundt i kroppen og den er et eksempel på en muskel som viljen ikke styrer. Vi kan jo ikke bare slutte og puste om vi føler for det.

Glatte muskler styrer alle bevegelsene i innvollene våres. Den transpoterer mat gjennom fordøyelseskanalen, regulere diameteren på blodårene, forandre diameteren på pupillen, bevege hår og mye annet. Dette er enda et eksempel på en muskel som viljen ikke styrer.

Musklenes oppgaver

Musklenes oppgaver er og bevege krppen. Skjelettmusklene i kroppen våres er festet til knoklene ved hjelp av sener. Senene drar i knoklene når musklene trekker seg sammen og får knoklene til å bevege seg. Øyene vårees beveges også ved hjelp av muskler. Disse musklene er festet i hodeskallen vår.

En annen oppgave som musklene har er å holde kroppen i balanse. Tyngdekraften som finnes på vår planet er en slags magned som trekker til seg alt mulig. Derfor vil også da selvfølgelig tygdekraften og trekke oss ned mot bakken. Dette påvirker oss hele tiden og nettopp det er en av grunnene til at skjelettmusklene holder de ulike delene av kroppen i riktig stilling, slik at kroppen alltid er i balanse.

En tredje oppgave som musklene er støtte og beskyttelse. Skjelettmusklenei bukveggen (magemusklene ) støtter og beskytter innvollene som lgger nedenfor brystkassa, mens ribbeina våre er til for og støtte og beskytte innvollene i selve brystkassa. Eksempler som lungene og hjertet. Det er også grunnen til at vi ikke trenger et like sterkt muskellag til beskyttelse på denne delen av kroppen.

Muskellens siste oppgave er å kontrollere åpningene i kroppen. Helt fra vi blir født trener vi på å få kontroll over musklene som du bruker når du skal tømme endetarmen og urinblæren. Når vi blir stor har vi selv kontroll over årningsmusklene våre som er musklene i munnen, musklene rundt endetarmen og lukkemuskelen ved urinblæren.

Hvordan arbeider en muskel?

En muskel kan kun gjøre en bevegelse selv. Den bevegelsen er å trekke sammen. Når vi bøyer armen og når vi strekker armen, er det derfor forskjellige muskler som virker. I alle lemmene våre er musklene ordnet parvis, slik at noen bøyer leddet, men andre strekker det.

Det går nervetrådet til hver muskelfiber. Når det kommer et signal gjennom nervetråden, vil fiberen trekke seg sammen. Når alle muskelfiberne trekker seg sammen samtidig, blir hele muskelen kortere og tykkere. Muskelen strammes.