Hvem var Mussolini og hva gjorde han?

Benito Mussolini gjorde først et positivt inntrykk hos mange italienere som følte at alle livene som hadde gått tapt i den første verdenskrigen var forgjeves. De begynte å miste troen på at demokratiet kunne hamle opp med landes problemer, med sitt «moderniserende» styre. De trodde at Mussolini kunne redde landet og folket og gjøre ting bedre. Senere utviklet han seg til en tyrann og førte Italia inn i andre verdenskrig med katastrofale resultater. Mussolini ble styrtet og drept av sitt eget folk.

 

 

Benito Amilcare Andrea Mussolini var en fascist-diktator i Italia fra 1922 til 1943. Han ble statsminister og sentraliserte all sin makt som føreren (il duce) av det fascistiske partiet og forsøkte å skape et italiensk imperium, som var ultimalt i allianse med Hitlers Tyskland. Beseiringen av den italienske hæren i den andre verdenskrigen satt en ende på hans drøm om et imperium og førte til hans undergang.

 

Mussolini ble født i den lille norditalienske landsbyen Predappio. Hans far, Alessandro, var grovsmed og sosialist og hans mor, Rosa, var en av de mest respekterte lærerne i området. Benito hadde en bror og en søster, Armaldo og Edvige. Ingen av ungene likte hverandre. Han ble oppdratt i et fattig strøk i Italia. På skolen var han nesten alltid alene. Han gråt aldri og han lo nesten aldri. Han sa ikke mye. Han likte bedre å sitte bakerst i klasserommet, enn å leke med de andre elevene. Han sloss alltid i timen og ble utvist fra sin første skole. Mussolini var påvirket av anarkisme, sosialisme og andre politiske filosofier. Både Benito og faren hans hadde et stort temperament. I 1902 gikk Mussolini på universitetet i noen måneder og da startet karrieren hans som en sosialist.

Som sin far ble Benito en ivrig sosialist. Han kvalifiserte seg som en elementær skolemester i 1901. I 1902 emigrerte han til Sveits. Ute av stand til å finne en permanent jobb der og arrestert for løsgjengeri ble han utvist og sendt tilbake til Italia for å gjøre sin militær tjeneste. Etter mer trøbbel med politiet, sluttet han seg til staben av en avis i den østerrikske byen Trento. Dette var i 1908. På denne tiden skrev han en novelle, som etterpå ble oversatt til engelsk ved navnet The Cardinal's Mistress.

 

 

Senere ble han redaktøren i en sosialistisk avis i Forli, La Lotta di Classe (klassekampen) og var i noen år sekretær i sosialistpartiet på samme sted. På denne tiden var hans politiske syn nesten det motsatte av hva de senere ble. Han skrøt av å være en antipatriot. Når Italia erklærte krig mot Tyrkia i 1911, ble han satt i fengsel for å ha distribuert pasifistisk propaganda. Som redaktør av den offisielle sosialistiske avisa Avanti (som betyr «Fremover») flyttet han til Milano hvor han etablerte seg selv som den mest kraftfulle av alle ledere av italiensk sosialisme. Dette var starten på den fascistiske bevegelsen.

 

I 1914 når den første verdenskrigen brøt ut, støttet Mussolini venstreradikalenes posisjoner for å omdanne krigen til en revolusjon. Han truet med å lede en proletar revolusjon vis regjeringen bestemte seg for å kjempe. Men flere måneder senere forandret han uventet sin posisjon i krigen, han forlot det sosialistiske partiet og sin redaksjonelle stol.

 

I november 1914 grunnla han en ny avis, Il Popolo d'Italia og gruppen Fasci d'Azione Rivoluzionaria. Han håpet tydeligvis at krigen ville lede til en samfunnskollaps som ville bringe han til makten. Mens han var i militærtjeneste ble han skadet i en granat øvelse i 1917 og returnerte for å redigere sin avis. Senere fikk han det til at han var blitt såret i krigen.

 

Fascisme ble en organisert politisk bevegelse i mars 1919 når Mussolini grunnla the Fasci de Combattimento. De lovet sterkt lederskap og krig mot kommunismen. Etter at han mislykktes i valget i 1919, kom Mussolini endelig inn i parlamentet i 1921 som et høyreving medlem. Fascistiet formet lag for å terrorisere Mussolinis motstanderer. Regjeringen blandet seg sjelden inn. Han ble diktator i Italia etter Marsjen mot Roma (Marcia su Roma) sent i oktober 1922. 25 000 fascister, kledd i sorte skjorter, marsjerte mot Roma for å kreve makten. Hæren var ikke mektig med tanke på utstyr, men regjeringen falt likevel for fote. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var kuppet over. De presset kongen til å utnevne han til statsminister. Ifølge Mussolini skulle fascistene forsvare Italia mot de røde – kommunistene. Over hele Italia begynte svartskjortene å gjøre seg klare. Kong Emmanuel som var en svak og forsiktig mann, var redd for borgerkrig. Selv om fascistpartiet var et lite parti, bad han Mussolini om å komme til Roma for å bli statsminister.

 

Det Mussolini kalte «marsjen mot Roma» var egentlig en togreise for både Mussolini og de fleste av svartskjortene, men noen marsjerte de siste kilometerne. Mussolini utnyttet senere «marsjen» i sin propaganda og han lot seg male sittende på en hest idet han ledet svartskjortene inn i Roma. Men sannheten var at Mussolini ikke klarte å sitte på hesten alene så en mann måtte stå å holde den fast. Mannen ble senere redigert bort fra bildet, så Mussolini skulle fremstå som fysisk sterk.

 

 

Ved valget i 1924 forstyrret fascistene de andre partienes møter, truet motstanderne og skremte velgerne. Mussolini lovet å danne en sterk regjering. Hans planer om å gjøre Italia til en stor og respektert stat virket tiltrekkende på mange i Italia. Ved valget i 1924 fikk fascistpartiet hele 65 prosent av stemmene og ble det største partiet. Fra nå av ble alle politikere som protesterte mot Mussolini enten arrestert, mishandlet eller drept. Politiske partier som var uenige med fascistene ble forbudt. I 1927 ble det opprettet et hemmelig politi, som var ledet av fascistene.

 

Aviser, bøker, teater og radiostasjoner ble sensurert eller stengt. Lærebøker ble skrevet om for å understreke betydningen av Mussolini og den italienske statsenhet og styrke. Som tidligere journalist visste Mussolini hvordan han skulle lage effektiv propaganda. Avisene viste stadig bilder av Mussolini som lykkes i alle slags aktiviteter: som rytter, fekter, musiker og sjakkspiller. Fotografier av han i stort format ble hengt opp på offentlig steder. Politiske ideer ble redusert til slagord som tro, lystre og kjempe. Dette stod det på kjempeplakater. Fascistenes egen sang ble den andre nasjonalsangen.

 

Mussolini la stor vekt på å vise at fascismen var en ideologi som fikk utrettet noe. Arbeiderne bygde autostradaer som vakte internasjonal oppsikt. De bygde energiverk og drenerte enorme myrområder. Men Mussolinis økonomiske politikk løste ikke Italias problemer. Arbeidsløsheten var større i 1939 enn i 1919 og arbeidernes kår var blitt forverret.

 

Sammenliknet med Tyskland var Mussolinis styre ikke på langt nær så brutalt og grusomt som Hitlers. Det var ingen konsentrasjonsleirer og da Mussolini laget antijødiske lover ble de fordømt av paven, slik at lovene i stor grad ble oversett.

 

En fasces er bunter med riskviser. Til riskvistene ble det festet en øks. Nekene ble båret foran dommere i det gamle Romerriket for å vise deres makt til å straffe.

 

Mussolini brukte symboler fra det gamle Romerriket, som fasces, og sa i sine taler at han ville gjøre «Italia stort». Italia hadde allerede kolonier i Afrika, men i 1935 angrep Mussolini den afrikanske staten Etiopia, for å utvide det italienske koloniriket. Folkeforbudet, som skulle arbeide for fred, stemplet Italia som angriper og vedtok å straffe landet økonomisk. Men straffetiltakene ble gjennomført halvhjertet og de omfattet ikke viktige varer som stål, kull og olje. Frankrike og Storbritannia, som bestemte mest i Folkeforbundet, var redde for å bli uvenner med Mussolini. De så på han som en viktig forbundsfelle i kampen både mot kommunismen og mot Hitler. Derfor ville de ikke ha for strenge straffetiltak. Mussolini sa senere at «hvis Folkeforbudet hadde latt de økonomiske straffetiltakene også gjelde olje, hadde jeg vært nødt til å trekke meg ut av Etiopia innen en uke.»

 

De etiopiske stammekrigerne hadde lite å sette inn mot italienernes jagerfly og flammekastere. Mussolini knuste den etiopiske motstanden. Krigen ble også et stort nederlag for Folkeforbundet, for de viste at de ikke kunne gjøre noe for å stoppe et land som angrep et annet.

 

Etter krigen mot Etiopia så Italia seg om etter en ny forbundsfelle og valget falt på Tyskland. Hitler hadde ikke brydd seg om Folkeforbundets straffetiltak og hadde forsynt Italia med det landet trengte. I 1936 inngikk Hitler og Mussolini en allianse og kalte seg aksemaktene. Da det brøt ut borgerkrig i Spania sendte Hitler og Mussolini store styrker dit for å hjelpe fascistene. Det knyttet landene enda tettere sammen. Mussolini viste seg snart å være underlegen i forhold til Hitler. Da den andre verdenskrigen brøt ut, var Italia lite forbredt på krig og Mussolini holdt seg utenfor til å begynne med. Men da Tyskland seiret overlegent over Polen og Frankrike ble Mussolini med på Tysklands side. Det ble både Mussolinis og Italias ulykke.

I 1939 invaderte Mussolini Albania uten tillatelse av styret. Han ble fratatt makten og gjemte seg. Etter en stund så dro han tilbake til nord Italia. Den 28. april 1945 ble Mussolini henrettet av flere pistolskudd. Neste dag hang kroppen hans opp ned på torget i Milano.

 

Fascisme

Fascisme (på italiensk, fascismo) er en politisk ideologi. Mer spesifikt refererer navnet til den autoritære politiske bevegelsen som styrte Italia i tiden 1922-1943 under ledelse av Benito Mussolini. Navnet kommer fra fascio som betyr klynge, som en politisk gruppe eller nasjon, men det betyr også "sammenbudne kvister" fra fasces og er maktsymbolet for romerske embetsmenn.

 

Fascisme er en ideologi som tar utgangspunkt i at samfunnet har gjennomgått en for rask utvikling og mistet verdifulle elementer, særlig slike som går på personlige verdier og holdninger som ikke kan måles i penger. Den legger særlig vekt på gruppefellesskap og er svært anti-kommunistisk og anti-kapitalistisk. Fascismen forkaster demokratiet, særlig parlamentarismen og partipolitikk og fremsetter førerstaten som alternativ. Den er kjent for å idealisere landlivet på bekostning av bylivet og sentrerer sitt syn på verden rundt ætt og bygd, altså at man er del av en tradisjon større enn individet. Fascismen ser verden som en kamp mellom folkegrupper eller raser og den dyrker kamp og vilje til makt. Som følge av dette har den en sterk hang til militarisme samt en gjennomorganisering av samfunnet. Fascismen er imot klassekamp og søker den korporative stat, altså samarbeidsstaten, hvor de enkelte individene samarbeider innad for bedre å kunne konkurrere utad.

 

Fascismen er blitt oppfattet som et borgerlig alternativ til kommunismen. I mange av landene med fascistisk styre, var det sterke politiske konflikter og man hadde opplevd forsøk på kommunistisk maktovertagelse.

 

I artikkelen «Fascism Anyone?» (Free Inquiry magazine, Vol 23, No 2.) identifiserer Laurence W. Britt 14 karakteristika for fascismen etter å ha studert fascistiske styrer som Pinochet, Hitler, Moussolini, Franco og Suharto. De er som følger (fritt oversatt):

1. Sterk og vedvarende nasjonalisme.

2. Manglende anerkjennelse av menneskerettigheter.

3. Identifisering av fiender/syndebukker i en samlende hensikt.

4. En fremtredende posisjon for militæret.

5. Stor/økende mannsjåvinisme.

6. Kontrollerte massemedier.

7. Besettelse av nasjonal sikkerhet.

8. Religion og stat er sammenflettet.

9. Korporasjoners makt er beskyttet.

10. Fagforeningskrefter blir undertrykket.

11. Forakt for intellektuelle og kunst.

12. Besettelse av kriminalitet og straff.

13. Stor/økende «cronyisme» (favorisering av venner og bekjente når det gjelder viktige posisjoner (uten å tenke på deres kvalifikasjoner) og korrupsjon)

14. Falske valg.

 

Det er imidlertid verdt å legge merke til at mange av disse karakteristika også kjennetegner de kommunistiske/stalinistiske regimene.

 

Etter andre verdenskrig var fascismen svekket, selv om enkelte land, som Spania, forble fascistisk i flere tiår av Francisco Franco.