Italia etter 1. verdenskrig:

Italia hadde vært med og vunnet 1. verdenskrig, men italienerne var likevel ikke særlig fornøyde etter krigen. De hadde mistet 600.000 soldater, men fikk allikevel ikke noen ”belønning” for å ha deltatt på seierherrenes side. De følte at de hadde blitt med i krigen forgjeves.

 

Fra gammelt av hadde Italia var en stormakt, men etter den første verdenskrigen mente de at de hadde blitt påført en enorm ydmykelse. Det ble da stor uro og misnøye i landet. Mange fabrikker fikk problemer med å få solgt varene sine, og soldatene kom tilbake til arbeidsløsheten. Det var også mange som streiket og skapte uroligheter på arbeidsplassene.

 

I disse dårlige tidene var det mange nord-italienere som var blitt inspirert av den russiske revolusjonen, og de startet sitt eget kommunistparti. Noen steder begynte arbeidere å ta over fabrikkene slik det hadde skjedd i Russland. Jordeiere, industriherrer og andre overklassefolk begynte å bli redde for at det skulle komme en kommunistisk revolusjon til Italia også.

 

I 1919 ble det alminnelig stemmerett i Italia. Valglovene var svært demokratisk, så det ble stiftet mange små partier, som gjorde det vanskelig å danne en flertallsregjering. Det førte til at mange mistet troen på et demokratisk styre som kunne ordne opp i landets problemer. Regjeringen fikk skylda både for den dårlige innsatsen i krigen, resultatet av fredskonferansen i Versailles og alle streikene. En mann passet på å utnytte den dårlige situasjonen i Italia. - Det var Benito Mussolini.

 

<bilde>

Benito Mussolinis oppvekst:

Benito Amilcare Andrea Mussolini ble født i den lille byen Predappio i Italia 29. Juli 1883. Han var sønn av Rosa og Alessandro Mussolini. Faren, Alessandro kalte opp sønnen etter sin helt, en meksikansk patriot ved navn Benito Juarez.

 

Mussolinis oppvekst i den norditalienske byen var ingen enkle år, for selv om Mussolini var skoleflink og lærte fort, hadde han problemer på hjemmefronten. Foreldrene var svært fattige, og faren hadde mange problemer. Blant annet drakk han mye, og var svært voldelig. Han hadde også et voldsomt temperament, og det så ut til at Benito arvet det. Han ble for eksempel utvist fra skolen for å ha knivstukket en medelev. Det skjedde antakelig fordi han var rik og snobbete, og Mussolini hadde lite til overs for denne type folk. Mussolini var svært glad i moren sin, og beundret henne stort. Moren var en svært respektert lærer. Hun var også religiøs. Det var antakelig av moren han arvet evnen til å snakke og tale.

 

Faren var smed. Han var også en aktiv sosialist, så Mussolini ble dratt inn i politikken fra ung alder av, dette var ikke i mot hans vilje, for Mussolini var selv svært engasjert!

 

Mussolinis engasjement for politikk og skriveri:

Mussolini var som sin far, lenge aktiv sosialist. Han var i flere år sekretær i sosialistpartiet i Forlì. Han var også en dyktig forfatter. Han skrev både dikt og noveller, han jobbet også noen år som redaktør i den lokale utgaven av Klassekampen, ”La Lotta di Classe”.

 

Da Italia i 1911 gikk til Krig mot Tyrkia, ble Mussolini fengslet for å ha demonstrert og jobbet mot krigen. Etter det flyttet han til Milano for å bli redaktør i sosialistpartiets offisielle avis, ”Avanti” (betyr ”fremgang”). Dette gjorde Mussolini til en meget kjent mann innen sosialismen i Milano. Dette skjedde før første verdenskrig, men når krigen begynte, ble han kastet ut av partiet, fordi han mente at Italia også skulle delta i krigen.

 

Etter krigen startet han en egen avis, Il Popolo d’Italia - Det italienske folk. I denne avisen fortsatte han kampen for deltakelse i krigen. Han var godt likt både av tyskere og franskmenn, og i 1915 ble han soldat i den Italienske hæren. Han var en god og veldig flink soldat, og senere ble han forfremmet til korporal.

 

Hans dager i militæret endte i 1917. Men Mussolini fikk litt små-problemer etter det. For han hadde ikke alltid vært en like god leder i militæret, og nå ville sinte ”underordnede” ta igjen!

 

Fascistpartiet:

I 1919 stiftet han Fascistpartiet. Et av Fascistpartiets viktigste mål var ”å gjøre Italia stort” igjen, slik det hadde vært i antikkens tid. De ville også bli bedre respektert fra andre land og nasjoner. Fascismens program ble til under ”marsjen mot Roma”. Det var viktig for Mussolini å vise styrke og handlekraft, for det var dette det italienske folket ønsket: – En sterk mann som endelig kunne ordne opp i landets problemer. Det var derfor han oppretter kampgrupper. De bestod blant annet av arbeidsløse soldater. Han gav dem uniformer, for uniformer viste samhold og styrke, og det var et viktig element i Mussolinis ”plan”. Uniformen bestod av svarte skjorte, belte og skulderreim. Det var for å minne om de svarte uniformene som italienske styrker hadde brukt under den første verdens krigen. Mussolinis kampgrupper ble etter hvert kjent som svartskjortene. Fascistene var meget godt organisert og vekket mye oppsikt når de marsjerte i gatene og samlet seg til massemønstringer med både flagg, faner og musikk.

 

 

Mussolini mente at den beste måten å vise styrke på, var å kjempe. Men for å kjempe ”trenges” fiender, men det var ikke noe problem for fascistene. For fiender hadde de. Både kommunister og sosialister var bitre fiender av fascistene. Svartskjortene angrep møtene deres, og det var mye slagsmål, noe som ofte endte med drap. Men politiet gjorde lite for å stoppe volden.

 

Mange selvstendig næringsdrivene og middelklassen fryktet kommunistene. Enda mer gjaldt det for overklassen, som selvfølgelig ikke ville ”dele” det de hadde. Da var det lett å stå på fascistenes side, som kjempet mot kommunisme. De velstående gav fascistene mye penger, våpen og muligheter for å trene. Fascistene var deres eneste håp hvis de ville bli kvitt kommunismen.

 

Fascistene fikk likevel ikke utrettet så mye de første årene. Først i 1922, etter at sosialistpartiet hadde forsøkt å få til generalstreik som protest mot all volden, og hadde mislykkes, klarte Mussolini å få utrettet noe. Han utnyttet igjen den dårlig situasjonen i landet. Mussolini gav ordre til svartskjortene om å marsjere til Roma. De skulle presse kongen til å utneve Mussolini til statsminister. Ifølge Mussolini skulle fascistene forsvare Italia mot de røde – kommunistene. Denne marsjen er kjent som ”marsjen mot Roma”. Egentlig var det lite ”marsj”, for marsjen bestod for det meste av at svartskjortene satt på toget, før de marsjerte de siste, få kilometerne inn til Roma. Mussolini brukte likevel marsjen som propaganda senere, han lot seg blant annet avbilde sittende på en hest mens han ledet svartskjortene inn i Roma.

 

 

Fascistene klarte fint å ”overbevise” kongen, for Kong Emmanuel var svak, og redd for borgerkrig. Han bad derfor Mussolini komme til Roma for å bli statsminister. Etter marsjen mot Roma i 1922 ble Mussolini kjent som diktator i Italia.

 

Ved valget i 1924 fikk fascistpartiet 65 % av stemmene. Men om valgkampen var helt lovlig er vel lite trolig, for fascistene hadde blant annet forstyrret de andre partienes møter, truet motstandere og skremt velgerne. Men Mussolini hadde lovet å danne en sterk regjering, og hans ideer om å gjøre Italia ”stort” virket tiltrekkende på mange, så det var nok også en grunn til at han vant valget.

 

Etter at fascistene vant valget ble Italia på alle måter et diktatur. Det ble en totalitær stat, dvs. staten kontrollerer alle sidene i folkenes liv. Alle som var i mot fascismen og Mussolini, ble enten arrestert, mishandlet eller drept. Alle politiske partier som var uenige med fascistene ble forbudt. Det ble også opprettet et hemmelig politi. Samtlige aviser, bøker, teatre og radiostasjoner ble enten sensurert eller stengt.

 

Til og med lærebøkene ble sensurert, og skrevet om for å legge større vekt på Mussolini og betydningen av Italias styrke og enhet. Det ble viktig for Mussolini og fascistene å vise disiplin, så det ble mulig å opprettholde ro og orden.

 

 

Siden Mussolini tidligere hadde jobbet som journalist visste han godt hvordan han effektivt skulle bruke propaganda. Avisene viste ofte bilder av Mussolini som var flink i alle mulige slags aktiviteter. Alt fra rytter til sjakkspiller. I tillegg kom det opp kolossale bilder av Mussolini på alle mulige offentlige bygninger.

 

Hvis man sammenligner Italia med Tyskland, fascisme med nazisme, Benito Mussolini med Adolf Hitler ser man mange likheter. De delte blant annet ideer som styrke og enhet. Men Mussolini var ikke like fæl. Det var for eksempel bare 29 motstandere av Mussolini som ble dømt til døden. I motsetning til nazistene, hadde ikke fascistene raseinndeling. I nazismen var jøder for eksempel mindre verdt enn dyr, mens fascismen ikke hadde noen form for jødehat.

 

Aksemaktene

Som tidligere sagt ønsket Mussolini å gjøre ”Italia stort”. Det skulle han blant annet gjøre ved å gi landet flere kolonistater. Italia hadde allerede flere kolonier i Afrika, men i 1935 angrep Mussolini den afrikanske staten Etiopia. Folkeforbundet, som arbeidet for fred, utpekte Italia som angriper, og vedtok å straffe landet økonomisk. Men straffetiltakene ble bare gjennomført halvhjertet, og de omfattet ikke de viktigste italienske varene. Det var Frankrike og Storbritannia som bestemte mest i Folkeforbundet, og de ville ikke ha Mussolini til fiende. De så nemlig på han som en viktig medarbeider både i kampen mot kommunismen og mot Hitler. Derfor ville de ikke gi han så streng straff.

 

Den etiopiske staten hadde lite å stille opp med i en krig mot Italia, så Mussolini knuste den etiopiske staten. Krigen ble også et stort nederlag for Folkeforbundet, som hadde vist at de ikke klarte å stanse krigen.

 

Etter krigen mot Etiopia så Italia seg om etter en ny forbundsfelle, og valget falt på Tyskland. I 1936 inngikk Mussolini og Hitler en felles allianse, også kalt aksemaktene. Da det utbrøt borgerkrig i Spania, sendte Hitler store styrker dit for å hjelpe fascistene. Det gjorde at nasjonene ble knyttet enda sterkere sammen.

 

Men Mussolini viste seg å være svært underlegen i forhold til Hitler. Da andre verdenskrigen brøt ut, var Italia uforberedt på krig, og Mussolini holdt seg utenfor til å begynne med. Men da Tyskland seiret overlegent over Polen og Frankrike, ble Mussolini med på Tysklands side. Det ble både Mussolinis og Italias store nederlag.

 

For selv om Tyskland var svært overlegne i begynnelsen av verdenskrigen, ble aksemaktene etter hvert dyttet tilbake. Frankrike, Storbritannia, Sovjetunionen og USA ble altfor sterke. Det var antakelig fordi USA kom med på vestmaktenes side, at de fikk et slikt overtak.

 

28. april 1945 ble Mussolini skutt av italienske partisaner da han i tysk uniform prøvde å rømme til Bayern over Sveits etter at krigen nærmet seg slutten. Liket til Mussolini ble hengt opp på en bensinstasjon. Det var også slutten på fascismes historie i Italia.

 

Mussolinis kropp ble senere flyttet til hjembyen hans, Predappio, og gravkammeret hans er enda et pilgrimsferdsmål for mange beundrere og pro-fascister!

 

 

Kilder:

- wikipedia.no

- darnia.no/skole

- ”Aschehougs Verdenshistorie”

- ”Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon”

- 1stede.dk

- skoleforum.com

- caplex.no

- historie.cappelen.no/historie2/kap7

- discoverychannel.no/andre_verdenskrig

- ”Historie” for 9. klasse

- ”Historie” for 10. klasse