Narkotika

Beskrivelse av de forskjellige narkotiske stoffene og deres virkning.
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2002.04.13

Hva er narkotika?

 

Narkotika er en felles betegnelse for mange stoffer. Det finnes stort sett 2 typer narkotika og det er, de kjemiske og de røyk-bare.

Narkotika er forskjellig fra alkohol og tobakk fordi det er mye, mye dyrere. Ett gram kan koste hundrevis av kroner. Narkotika er vanskelig å slutte med fordi ikke bare kroppen trenger det men det gir en god rus så narkomanen vil ikke slutte.

Hvis man deler narkotika opp i grupper sitter man hovedsakelig med: sentral stimulerende stoffer som gjør deg mer våken, hallusinogener som gir falske sanse inntrykk, opiumsstoffer som gjør deg avslappet og rolig, løsemidler som sniffes gjennom nesa dette kan gi forskjellige virkninger. Noen misbruker også medisiner.

 

 

Ulike narkotiske stoffer

De ulike narkotiske stoffene deler vi inn i grupper som:

 

Hallusinogener: LSD (lyserg-syre-dietylamid), ecstasy, MDA, PCP, meskalin, psilocybin, (fleinsopp), GHB (flytende ecstasy).

 

Løsemidler: lim, forskningsmidler for maling, maling, lakkfjerner, rensevæske, kokain(pulver)

 

Opiumsstoffer: heroin, opium, morfin, kodein, papaverin

 

Amfetamin: metamfetamin, fetermin(ritonil)

 

Kokain: kokain pulver, kokapasta, crack

 

Cannabis: hasj, marihuana

 

Medisiner som misbrukes: barbiturater: fenemal, cafergot comp

 

Benzodiazepiner: valium (vival, stesold), librum, rohypnol(flunipam), mogadon,

 

Blandinger: paralgin forte

 

 

Bruksmåter og virkninger på kroppen

Bruksmåter: kokain er vanligvis som pulver form og sniffes da gjennom nesa, den finnes også i for som kokapasta og spises da vanlig, kokain finnes også som crack og røykes.

 

Virkninger: kokain er et ”sentralstimulerende” stoff med hurtig og kortvarig virkning. Det øker aktiviteten i nervesystemet og får mennesker til og fole seg våkene og energiske. Dette medbringer ofte søvnløshet og uro, eller oppleves som positivt.

 

Skadevirkninger etter lengere bruk: både trettet og bivirkninger likner på amfetamin. Stoffet gjør at man ikke kjenner kroppens normale signaler om tretthet. Skade virkningene er helt like amfetamin.

 

<bilde>

 

kokaininbase

 

 

Ecstasy LSD og andre hallusinogener

Ecstasy omsettes i form av tabletter og brukes mye på rave partyer. LSD er i pulverform, det løses opp i vann og tas gjennom munnen.

 

Virkninger: hallusinogener har fått navnet sitt fordi det kan gi falske sanseinntrykk. Ecstasy er et sentralstimulerende stoff og vil virke på samme måte som kokain. Spesielt LSD gir en følese av at noe er annerledes og det har uforutsigbare konsekvenser for oppførsel og adferd. Andre hallusinogener gir også et økt aktivitet og følelse av energi.

 

Skadevirkninger etter lengere bruk: den sterke annerledes følelsen gjør at de endrede sanseinntrykk kan gi hallusinasjoner, gjør at reaksjonene kan bli uvanlige. Det er ikke sjeldent med angst å uro panikk og underlig adferd. De ligner mye på amfetamin.

 

<bilde>

 

Ecstasy

 

 

Heroin og andre opiumsstoffer:

Opiumsstoffer er mye brukt i medisinen, først å fremst som smertestillende midler, men tidligere brukt mot diare. Før den moderne narkomanien kom på 60-tallet var det en del som misbrukte morfin som legemiddel. Bruken ga sterkere fysisk avhengighet en dagens gate stoffer.

Som gatestoffer kom stoff kom morfin til Norge på 70-tallet og heroin på 80-tallet.

Heroin og morfin omsettes mest som pulver som blandes med vann og settes med sprøyter.

Opiumsstoffene kan også røykes, og som medisin finnes de i form som piller tabbeletter og oppløsning.

 

Virkning: opiumsstoffene demper nervesystemets aktivitet. De fleste akutte virkningene er følge av dette: konsentrasjonsvansker, nedsatt og reaksjonsevne. Pupillen blir små og en kan få treg avføring. De fleste liker ikke virkningene hvis de ikke har blitt lært at de er gode.

 

Skadevirkninger etter lengere bruk: opiumsstoffer gir større sjanse større sjanse for forgiftningsdød det er enda større sjangse for forgiftnings død en i alkohol fordi stoffene må ofte tass med sprøyte er det også en vis infeksjons skadde.

 

<bilde>

 

Tørkede opiumsvalmuer

 

 

Løsemidler:

Ved bruk plasseres som regel en klut eller fille vettet av løsemidlet foran nesen. Noen sniffer også pulver.

 

Virkning: virkningen likner veldig på alkohol, men stoffet er irriterende på slimhinnene i luftveien .

 

Skadevirkninger etter lengere bruk: Skadene er fryktelig like som i alkohol .

Skade virkninger for omgivelsene

 

 

<bilde>

 

løsemidler

 

 

Amfetamin:

Bruken av amfetamin omsettes som pulver gjennom munnen eller med sprøyter. Stoffet har hatt en viss bruk som medisiner.

 

Virkning: virkningen er den samme som med kokain og ecstasy.

 

Skadevirkninger etter lengere bruk: amfetamin gir tilsynelatende større krefter. Det som faktisk skjer er at kroppen ikke marker de vanlige signalene om at man er sliten. Hvis man tar ut mye krefter under amfetamin bruk kan dette ende med en nedtur, i verste fall døden.

 

Fordi amfetamin gir økt blodtrykk, får flere hjerneblødninger som kan medføre invaliditet eller død. Stoffet kan også gi uregelmessigheter i hjertets arbeid, gi blødninger, utløse kramper og øke kroppstemperaturen.

 

<bilde>

 

amfetamin

 

 

Cannabis: 

Hasj er det mest brukte dopet i Norge. Til oss kommer dopet fra sør Afrika. Det røykes, alt sammen.

 

Virkning: de akutte virkningene av cannabis kan oppleves som nokså mild. Ferske brukere pleier er ikke å like virkningene men etter gjentatt bruk kan de venne seg til å like det. Man blir roligere og mer avslappet ved bruk av cannabis.

 

Skadevirkninger etter lengre bruk: cannabis kan gi problemer i luftveiene, og dyreforsøk tyder på at det er mer skadelig for luftveiene enn tobakk. Cannabis kan føre til kreft. Mange fagfolk mener at det fører til psykiske lidelser, men de er ikke helt enige ennå. Cannabis gir sterke avvendings plager hvis man slutter brått.

 

<bilde>

 

Cannabisplante

 

<bilde>

 

Harsklumper

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst