Nasjonalromantikken var ein retning innanfor kunsten, ikkje berre litteratur, som kom til Noreg i fyrste halvdel av 1800-tallet og varte fram til den ble avløyst av realismen ca. 1870. Den var ein vidareføring av romantikken, men i tillegg var kunstnarne opptatt av sitt eiget folk og deira historie og tradisjonar. I Noreg var det bondekulturen som var viktigast.

Ei rekkje av forfattarane som er skildra på desse sidene skreiv i den nasjonalromantiske stilen. Wergeland må nemnast som den fyrste, men denne perioden starta for alvor i Noreg med eventyrsamlingane til Asbjørnsen og Moe. Aasen og Vinje var også nasjonalromantiske i si dikting, og både Bjørnson og Ibsen var i starten nasjonalromantiske diktarar.

Men også innan andre kunstartar skjedde det mykje i denne perioden. Både i musikk (Ole Bull, Edvard Grieg) og biletkunst (J.C.Dahl, Tidemand og Gude) er det mange namn som har fått betydning i norsk historie.