I perioden vi kaller naturalismen skriver forfatterne meget detaljert og virkelig, men det er den dystre siden av virkeligheten som gjør seg gjeldende. Tabuemner som for eksempel seksualitet blir beskrevet og omtalt. Mennesket var underlagt naturlovene og miljøet og arven bestemte utfallet. Realismen mente at mennesket var fritt. Den hadde som hensikt å kritisere samfunnet uten å ta med de verste detaljene.

Amalie Skram er en kjent kvinnelig forfatter fra denne perioden. Hun ble født i Bergen i 1846, og giftet seg som 18-åring med skipskapteinen August Müller. Etter 13 år i mislykket ekteskap skilte hun seg og giftet seg med den danske forfatteren Erik Skram. Hun debuterte 39 år gammel med romanen Constance Ring. Skram hadde selv dårlige og vonde erfaringer med ekteskapet, og i mange av verkene hennes gjenspeiles dette ved at hun skriver om hvordan ekteskap i siste halvdel av 1800-tallet kunne være.

Romanen Forrådt skrev Skram i 1892 og er nærmest selvbiografisk. Den handler om Ory, en 17 år gammel jente som blir giftet bort til Adolph Riber, som er en eldre sjøkaptein. Romanen skildrer livet til Aurora, eller Ory, i dette ekteskapet, som for hennes del ikke er spesielt lykkelig. Aurora er usikker og redd for ekteskapet, og sex er et fremmedord. Enhver tilnærmelse fra Riber gjør at hun trekker seg vekk fra ham. Morens ord ”fra nu av har din mann rett og makt over deg” sier det meste om mannens rolle i ekteskapet. Ory ”eies” av mannen sin, og det forventes at hun gjør som han sier, hvis ikke er hun en skam for familien sin og gjør ektemannen til latter. Da jeg leste utdraget fra denne romanen tolket jeg det slik at Aurora var nok glad i Riber, hun hadde det gøy i hans nærvær, men med en gang han nærmet seg henne ved å kjærtegne henne trakk hun seg tilbake. Etter min mening blir ikke Riber fremstilt som slem eller usympatisk, det er ingen av partenes skyld at ekteskapet blir som det blir. Skylden ligger i den dårlige opplysningen Ory har fått om ekteskap og samliv. Riber kunne riktignok ha vært mer tålmodig og forståelsesfull, men jeg synes ikke han kan lastes fullt og helt av den grunn.

Karens jul er en novelle av en annen type Amalie Skram har skrevet. Den handler om Karen, ei fattig dame som har funnet seg et skur nede ved kaia der hun og spedbarnet hennes holder til. Det er ved juletider og Karen blir bedt av en politimann om å flytte seg og barnet vekk fra skuret innen julen. Noen dager senere oppsøker politimannen skuret og finner begge to ihjelfrosne. I denne novella setter Skram søkelyset på synet på de fattige, og de som har kommet i ”uløkka”. De hadde to valg; klare seg selv, noe som egentlig ikke var noe alternativ, eller melde seg til fattigvesenet. Uansett ble du sett ned på og tråkka på i samfunnet. Min mening er at politimannen som finner Karen synes synd på henne, men mener han ikke har noe valg, siden han ikke vil miste ansikt ovenfor andre i hans klasse. Karen er for stolt til å melde seg til fattigvesenet, og flytter hun ut av brakka vil hun fort fryse i hjel. Hun vil bare vente til ”madammen” kommer hjem igjen slik at hun kan komme i jobb igjen.

Amalie Skram er en naturalist, dette ser man på detaljene i verkene hennes, og den dystre siden kommer klart fram. Tabuemner blir tatt opp, for eksempel dette med giftemål. Jeg mener også at Skram har realistiske trekk, siden disse tabuemnene hun tar opp samtidig er en kritikk av samfunnet på slutten av 1800-tallet.

KILDEHENVISNINGER:
Bruer, Tekstsamling (Karens jul og Forrådt) Bruer, Språk og litteratur (Naturalisme og realisme og Amalie Skram)