Temaet jeg har valgt er ”Naturens rene skjønnhet”. Dette temaet er et resultat av tilsynelatende endeløse timer med tenking og kladding. Temaet er et forsøk på å vise frem naturen som det den egentlig er, nemlig slående vakker og mystisk. I starten av denne perioden strevde jeg en del med å finne et tema jeg kunne slå meg til ro med, og var innom både krig og kjærlighet før jeg fant ut at dette ble for overfladisk og bestemte meg for å velge et tema alle vet noe om. Naturen er noe som er rundt oss uansett hvor i verden man befinner seg, om man er midt i New York, i utkanten av Sahara, oppe i lufta eller under bakken. Naturen er overalt, enten man vil det eller ikke. Og det beste er at det ikke er en ting i verden vi kan gjøre med det! Slik har det vært i endeløse år, og slik vil det forhåpentligvis være i enda flere endeløse år.

 

<bilde> Reklamebilde

<bilde> Kunstbilde

Bruksbilde 

 

Reklamebildet er et utsnitt fra en film som heter Slednecks 3, èn av totalt seks filmer om en gjeng gutter som liker å kombinere snøscooterkjøring med naturopplevelser. Bildet viser en av guttene i et høyt svev mens han utfører et triks ikke mange tør prøve seg på. Triksing med snøscooter krever mye øving og knall og fall for å beherske på denne måten. Det synes jeg de klarer fint, filmene er helt fantastiske; halsbrekkende snøscooterstunts kombinert med utrolig flott natur.

Bildet representerer hvordan ungdommen generelt ser på naturen: et eldorado av fantastiske plasser man kan utfolde seg, uten at noen kan hindre dem.

 

Bruken av farger i et bilde er en vesentlig del, og fotografen her har klart å gjøre det mange ikke klarer, nemlig å ta et bilde der selve objektet ikke skjemmer bakgrunnen for mye og visa versa. Den røde snøscooteren mot den blå himmelen passer perfekt.

 

Det at fotografen har klart å ta bildet fra en vinkel hvor snøscooteren kommer over fjelltoppene kan brukes som symbol på at mennesket er hevet over naturen. Selv synes jeg dette ikke er helt fakta, da naturen klarer ting mennesket bare drømmer om så langt. Et eksempel på dette er stormer. Mennesket har til dags dato ikke klart å lage kunstige stormer i en så stor skala som naturen klarer det. Et annet eksempel er naturen i seg selv, selve balansen i naturen, den hårfint planlagte balansen som hjelper alle dyr med overlevelsen i en ellers vanskelig verden. Denne balansen har det tatt millioner, ja til og med milliarder av år å fullføre, og nå kan det virke som om vektskålen tipper under vekten av mennesket. Mennesket er i ferd med å ødelegge den praktfulle jordkloden vår, og sånn kan vi ikke ha det! Vår jordklode er dekket av mer enn 70 % vann, dvs. under 30 % land. Grovt regnet har hvert eneste menneske ca. 13 km² landjord til rådighet (2000). Hva skal vi gjøre når all plassen er brukt opp? Jo, vi kan begynne å bosette oss under vann. Vi vet faktisk mer om Månen enn vi gjør om vår egen planet. Burde vi ikke kanskje ha sørget for å lære å kjenne vår egen planet før vi hiver oss ut i universet og besøker planeter som ligger millioner av kilometer unna?

 

Alt i alt er bildet knallbra, men symbolikken slik jeg ser den, forsvinner i det endeløse havet av spørsmål som dannes når man begynner å gruble på hva bildet egentlig kan framstå som.

 

 

Bruksbildet er et bilde jeg har tatt selv, en ikke så klar vårdag i 2004. Bildet symboliserer det rene i naturen og hvor vakkert det kan bli om man setter sammen det elementære naturen er satt opp av, vann, jord og ild. Trondheimsfjorden og skyene representerer vannet, Hundhammeren representerer jord, og sollyset representerer ilden. I tillegg til de delene som er elementære, kommer også vind, som er med på å gi bildet ”liv”. Vinden er overalt på bildet; på sjøen og i skyene. Vinden lager krusningene på fjorden og former skyene slik at lyset slipper igjennom kun på enkelte plasser.

Sett gjennom en kameralinse kan naturen fort bli mye vakrere enn den egentlig er. Man kan for eksempel velge å ta bort sjenerende lys og fremheve enkelte områder, eller man kan gjøre det stikk motsatte, nemlig å tilsette lys der man synes det mangler og å sette inn flere områder i ett bilde. Dette kan gjøres med et program kalt Panorama Maker, som forutsetter at man har et digitalt kamera.

 

Personlig vil jeg si at bildet ikke ble veldig bra, selv om jeg har hørt andre si det motsatte. Sånn er det vel som regel med bilder man tar selv, derfor er det vanskelig å gi en objektiv vurdering av bildet slik jeg ser det.

 

Det jeg kan si, derimot, er at solnedgangene/soloppgangene på Vikhammer er noe av det vakreste jeg har sett. Vi har reist en del rundt i verden, bl.a. var vi på Tahiti i Fransk Polynesia sommerferien, hvor vi bedrev litt øyhopping. Kvelden før vi skulle dra hjem til kalde Norge var en av de vakreste kveldene jeg har opplevd. Jeg tok med meg kameraet, lånte en sykkel og syklet rundt på øya vi var på og tok bilder med forskjellige motiver. Himmelen var rødglødende av sollyset som traff skyene og det var helt stille. Den eneste lyden som kunne høres var dønningene som slo inn mot korallrevet som omgav øya. Var ikke det et øyeblikk verdt å huske, vet sannelig ikke jeg.

 

Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet som bruksbilde, er at jeg har en sinnssyk svakhet for lysstråler som gjennomborer skyer og vanndamp.

 

 

Kunstbildet er et fotografi tatt av en franskmann ved navn Yann Arthus-Bertrand og har ikke noe spesielt navn. Yann har i en årrekke fotografert landjorda fra en varmluftballong, og har ikke tenkt å slutte med det første. Han er medeier i et firma, ALTITUDE, som har spesialisert seg i luftfotografier, og staben hans består av 60 velutdannete fotografer. Yann har blant annet gitt ut en del bøker om fotografiens kunst, en av dem heter ”Earth from Above”, eller ”Jorden fra Oven”. Siden Yann og staben hans gikk i gang med prosjektet, har over 300.000 bilder blitt fremkalt og vurdert opp og ned, på kryss og tvers. Kun 200 av disse har hittil fått en plass i Arthus-Bertrands bok ”Earth from Above”. Boken fins imidlertid på Malvik Videregående Skoles bibliotek.

Mange vil si at dette ikke er kunst, men der må jeg si meg veldig uenig. For meg er alt naturen finner på, kunst. Landet Norge, men sin lange kyst, er for meg akkurat like mye et kunstverk som Mona Lisa av Leonardo da Vinci. Den eneste forskjellen er at kunstnerne har forskjellige navn.

 

Ved første øyekast kan det se ut som om bildet er organisert, men det er faktisk naturlig, dog noe uvanlig. Bildet vi ser er en hjerteformasjon i en mangrovesump i Ny-Caledonia. Sitat fra Yanns hjemmeside, www.yannarthusbertrand.com: ”[..] such as this one near the city of Voh, where nature has carved this clearing in the form of a heart.”.

 

Til sammen dekker verdens mangrovesumper ca. 25 % av verdens totale areal, og fins på fire kontinentet. Dette får en til å lure litt på hvor stor jordkloden vår egentlig er, og hvor lite alt på den er i forhold.

 

Min personlige mening om bildet kan sies ganske enkelt: naturen finner på mye rart, både vakre og ikke fullt så vakre ting.

 

 

Alle disse bildene sier en del om naturens rene skjønnhet og hvorfor mennesket oppsøker denne skjønnheten. Alle de tre bildene er med på å skaffe et helhetlig bilde av naturen slik den er: mystisk og vakker. Det er veldig lite vi som mennesker kan gjøre for å forandre på denne utrolige skjønnheten. Det bildet jeg liker best, er kunstbildet. Dette er fordi det minner meg på om hvor mye utrolig naturen finner på, samtidig som det minner på at hver gang noe skjer i naturen, enten det er et løv som faller ned fra ei grein eller vann som fryser, er det enorme krefter i sving. Det er det hele naturen dreier seg om, hårfin balanse mellom enorme krefter. Krefter som er hinsides all fatteevne for menneskeheten. Menneskets styrke blir som en maur i forhold til en elefant, der elefanten er naturens styrke.

 

Bruksbildet og reklamebildet er ganske ulike, og det er bruksbildet som ligner mest på kunstbildet. Store krefter er i sving i brukbildet som i kunstbildet. Vind og vær har enorm betydning på landskapet, noe som bevises i bruksbildet og kunstbildet. Reklamebildet viser mest at mennesket blir framstilt som høyere enn naturen, da dette er helt feil.

 

Naturen har, og vil, alltid dominere den lille planeten kalt Tellus. Det har den hittil gjort i 13.2 milliarder år, og den kan helt sikkert fortsette i 13,2 milliarder år til, om den får jobbe uforstyrret!