Fakta om Nauru

Øyer: 1

Areal: 21 km²

Hovedstad: Yaren

Folketall: 12,500 (2003)

Folkegrupper: mikronesiske nauruanerne 58 %, andre stillehavet 26 %, kinesisk 8 %, europeisk 8 %.

Språk: Nauruansk, engelsk

Religion: Kristendom, 75 % protestanter, 25 % katolikker

Regjeringsform: Parlamentarisme

Valuta: Australske dollar

Naurus historie

Man vet ikke fra hvilken øy eller fra hvilket kontinent nauruanerne kom fra. Den første europeer som kom til øya var den engelske kapteinen John Fearn som var innom øya på vei fra New Zealand og til Kina. Han døpte øya Plensant Island det var fordi den var så grønn og frodig. Etter hvert ble øya et stoppested for hvalfangere og for pirater, og som pirater og hvalfangere ofte har med seg hadde disse med seg våpen, som de byttet mot forskjellige ting som nauranerne hadde og by på. Og selvfølgelig ble det startet en krig mellom de tolv innfødte stammene som bodde der. Stammekrigen og sykdommer som hvalfangerne og piratene smittet de med reduserte raskt hele befolkningen til en tredjedel.

I 1888 tok Tyskland over Nauru, ti år etter oppdaget et engelsk gruvekompani at øya var dekket av store mengder med fosfat. Etter den første verdenskrig ble Nauru overgitt til Australia, og de begynte å utvinne fosfatet i stor skala, fosfatutvinningen økt helt frem til 1942 da japanerne invaderte øya og deporterte halvparten av befolkningen til Truk, dette var 1200. Da Japan kapitulerte ble øya igjen australsk/britisk. Nauru fikk selvstyre i 1951 og i 1968 ble Nauru et eget land, og i 1970 ga Australia, New Zealand og Storbritannia fra seg kontrollen over fosfatutvinningen.

Nauru et tragisk land

Fosfat som øyboerne finansierer seg med, er guano. Guano er forsteinet fugledrit. Fosfat var veldig viktig i gjødselen på 1900 tallet. Fosfatet var ekstremt mye verdt og Nauru eksporterte store mengder og ble svinnrike. De pengene man fikk brukte man på mat, mat og mat. Så de fikk den feteste befolkningen i verden sammen med sukkersyke og diabetes. Men så ble det tomt av fosfat, den siste sendingen ble send tilbake fordi den hadde så mye stein innblandet i fosfatet.

Så begynte nauruanerne og tenke.

Hva gjør vi nå?

Vi har de feteste innbyggerne.

Vi har den høyeste sammensetningen av folk med sukkersyke og diabetes.

Vi har gravd opp halve øya for å utvinne fosfat. (90 % av øya er et krater, de 10 resterende prosentene er kystlinje, med hus på.)

Så innbyggerne i Nauru gjorde:

Nauru saksøkte Australia for 700 millioner dollar for at de hadde/ gjort slik at Nauru hadde blitt helt utgravd. De får økonomisk støtte fra Australia. Alle de andre stillehavsøyene har bygd opp turisme med hotell, aktiviteter og fått et rykte, hva har Nauru? Jo en liten øy der en stor del har blitt forvandlet til et månelandskap, er det mange turister som vil komme og se på et månelandskap med noen rustende arbeidsmaskiner? Tror ikke det nei. Så etter en stund fant Nauru ut at de ikke kunne bare leve på den økonomiske hjelpen fra Australia. Hva gjør en da?

Svaret kom da det norske skipet Tampa plukket opp flyktningene fra et synkende flyktningsskip. Tampa dro mot Australia for sette av flyktningene, men Australia ville ikke ha dem. Etter en lang kamp ga Australia etter, flyktningene ble fordelt utover forskjellige øyer, noen dro til New Zealand noen fikk komme inn til Australia og noen dro til Nauru. Nauru gikk med på å ta imot flyktningene mot støtte fra Australia.

Nauru får:

Slettet medisingjelden sin.

Drivstoff i noen måneder.

Strømgeneratorer.

10 millioner dollar.

Men selv med alt de fikk av Australia er Nauru fortsatt det landet med fleste fete innbyggere, mest sukkersyke og mest diabetes.

Innbyggerne i Nauru har planer om å gjøre øya om til et skatteparadis for rike folk fra vesten.

Fosfatutvinning.

Paralleller til Norge

Hvis en ser på likheten mellom Nauru og Norge kan man se flere paralleller.

Norge fant store mengder med olje på 1970-tallet.

Nauru fant store mengder med fosfat på 1900-tallet.

Begge land ble søkkrik på kort tid.

Nå har fosfatet gått tomt på Nauru, og det går rett vest med landet.

Vi i Norge har fortsatt oljen vår, men i likhet med fosfat er olje en ikke-fornybar energikilde. Så hva vil skje med Norge når oljen går tom?

Vil økonomien vår gå i dass?

Blir vi avhengig av økonomisk støtte fra Sverige?

Vi følger egentlig den samme veien, unntatt at vi ikke har basert hele vår økonomi på et kort. Men utenom det følger vi samme vei.

Nauru sett fra luften. Det er et dårlig bilde for og vise ødeleggelsene av fosfatutvinningen på Nauru. Alt inne i landet er øde.

Hva har Nauru og by på?

Her er en omtale av hva Nauru har og by på for turister:

Natteliv: Nei, det finnes ikke noe natteliv i Nauru. Å bruke penger på hotell Menens kasino og spilleautomatene på er vel det mest spennende kvelden har å by på.

Spise ute: Nei, det er ingen steder å spise ut for de som da tenker på en hyggelig restaurant. Det blir å spise på hotell, og Menen har i alle fall en restaurant og bar.

Utflukter: Nei, det finnes ingen utflukter på Nauru. Med litt flaks kan du få organisert en fisketur ut på havet gjennom Menen Hotel. Å rusle en tur rundt øya på egenhånd er det neste.

Å se: Den største attraksjonen på Nauru, så trist det enn er, må være det utgravede månelandskapet som mesteparten av øya består av. Ved siden av det så finnes det noen japanske kanoner og bunkerer fra den andre verdenskrig. En koloni av fregattfugler på sørøstsiden av øya er kanskje verdt en titt?

Shopping: Nei, Nauru er ikke stedet for å shoppe, om noen av en eller annen mystisk grunn skulle komme på ideen. Det finnes et supermarked, men det er gjerne halvtomt for varer.

Hendelser: Den lokale nasjonaldagen er 31. januar, og ved siden av det så ferier man grunnlovsdagen 17. mai og Angam Day 26. oktober. Angam betyr hjemkomst og man feirer de gangene landets befolkning har kommet over 1.500, som man regner som et minimum for landets overlevelse.

Sport: Det finnes tennisbaner ved Menen Hotell, og det er vel alt av idrettstilbud på øya. Folk ser heller sport på TV, rugby er enormt populært (vel, landet har faktisk et par gode idrettsutøvere, som innen vektløfting, men de bor og trener i Australia).

Badeliv: Anibare Bay er øyas beste badestrand, men den kan være litt skummel på grunn av havstrømmer.

Fiske: Jo, det finnes det godt med "game fish" rundt øya, så hør i resepsjonen på Menen Hotel (som er øyas samlingssted) hvordan du kan få hengt seg på en fisketur ut på havet.

Dykking: Det skal være flott å dykke rundt øya, men spørsmålet er om du får leid utstyr eller fylt dine egne flasker. Igjen: Sjekk med Menen Hotel!

Bryllup: Nei, nei, nei, Nauru er desidert ikke stedet man reiser til for å få seg et romantisk sydhavsbryllup! Går man i slike tanker bør man prøve Fiji eller Cookøyene.

Nauru på kartet.

Flagget til Nauru.

Kilder:

Internett:

http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/nr.html

http://www.sydhav.no/Nauru/nauru.htm

http://www.vdiest.nl/Asia/nauru.htm

http://www.univ-lr.fr/international/australie.recherche/
page28einfo/page28e05nauru/page28e05nauruild.htm

http://www.vg.no

http://images.google.com

Bøker:

Aschehoug Og Gyldendals Store Norske Leksikon.