8. april 1940 kom det første tyske skipet til Noreg. Det var det norske kystvakt skipet Pol 3 som oppdaga et par skip med slukte lanterne på veg inn Oslofjorden. Etter forhandlingar mellom skipene avfyrte Albatross et par skot og senkte Pol 3. Kapteinen om bord var første Nordmann som omkom i krigen. Det Norske forsvaret var gammalt og mykje dårlegare enn andre lands forsvar i Europa. Oscarsborg festning fikk høyre ka som var skjedd med Pol 3 og forbereda seg i all hast til å sloss. Oscarsborg festning liggar i Drøbaksundet, altså i det smaleste sundet man må gjennom for å komme til Oslo med båt. Oscarsborg festning hadde tre kanoner, men bare nok folk til å bruke to. Kanonane var 55 år gamle og torpedoane var avfyrt opptil 200 ganger( uten ladning) i forbindelse med øvelse. Altså var Oscarsborg festning veldig dårleg utruste til kamp.

9.april kl.04.00 kom det første skipet i kolonnen til syne: Blücher. Kl.04.21 ble det første skote avfyrt frå Oscarsborg festning og trefte Blücher i kommandotårnet/ broen med en avstand på 1400 til 1800 m. Skotene frå Oscarsborg trefte fleire ganger og det braut ut brann i eit flybensinlager og ammunisjon begynte å eksplodere. Blücher besvara ilden med 20 kanoner men trefte ikkje.
Kl.06.22 9.april 1940 la Blücher seg på sidan og sank i Drøbaksundet. Ca. 1000 tyske soldater gikk ned med Blücher.
Dette va begynalsen på 2. verdskrig i Noreg. Men ka va grunnen til at Tyskern ville ha Noreg?

Ein forklaring på detta va den isfrie kyststripa heile året og at dei herfrå kunne frakte vidare jernmalm frå Sverige. I tillegg låg Noreg Sentralt i forhall til Storbritannia som dei kunne lett angripe med fly med bl.a. fly og ubåtar.
Tyskarane hadde nokon krav dei kom med, som bl.a. at all motstand sku forsvinne, tyskarane sku då ta på seg ansvaret for Noregs sikkerhet. Til gjengjeld sku Noreg få fortsette med å vera eit eiga rike med eiga regjering. Det tyske kravet ble avvist med eit sitat frå Hitler ”Eit folk som ikkje er villig til å slåss mot fremmend vold, er ikkje verdig til å leve”
Hærens Overkommando (HOK) sitt første problem etter angrepet var dårleg kommunikasjon med regjeringa. Dette førte til rot med mobiliseringa. HOK opplevde noe som til da var utenkjeleg. Noreg var angrepet og dei største byene var tatt av fienden, dette uten at det var sende ut mobiliseringsvarsel. Kommanderande General Laake og hans stab stod foran ein omtrent umuleg oppgave. De skulle kjempe mot ein fienden som var materielt og mannskapsmessig ekstremt overlegne. Kun dyktigheit kombinert med flaks hadde ført til at landets styre hadde komet seg vekk frå fienden, da Blücher ble senke i Drøbaksundet.
Etterkvart fikk man avklart dette med mobiliseringa, men da var det små eller ingen mulighetar for å innkalle mannskapane med ein gang. Fienden fikk bare besette sine landingssteder uten nemneverdig motstand.
Dei norske styrkane hadde i første omgang god tilgang på ammunisjon, ettersom Kongsberg med sine store ammunisjonslagra var på norske hender. Uniformer var dei fleste steder eit større problem. Lagrene der uniformene låg, var tatt av tyskarane. Hærens Overkommando ville ikkje la norske frivillige kjempe uten uniformer. Dette var (og er) heller ikkje tilatt følgje internasjonale avtaler. Dette førte til at mange frivillige måtte meir eller mindre sitte og vente til nye uniformer var sydd. Dette ble totalt øydeleggjande for moralen samtidig som det begrensat antalet stridande Noreg kunne stille opp med. Det var ikkje mangel på våpen, ammunisjon, mat eller folk som begrensat de norske styrkene, men mangel på uniformer.

Noreg kapitulerte 10.6 1940 kl. 17.00. Men enda var det hemmelege norske styrker som kjempa i det skjulte mot tyskarane fram til 9. mai 1945 da Tyskland kapitulerte og overgav seg til dei allierte.