Historie:

Den vakre, uregjerlige Rjukanfossen hadde kraften. Ingeniøren Sam Eyde og naturvitenskapsmannen Kristian Birkeland hadde metodene. Gjødsel var etterspurt over hele verden pga. en kraftig befolkningsøkning i verden, og dette la grunnlaget for en storstilt vannkraftutbyggging og en av verdens teknisk sett mest avanserte elektrokjemiske bedrifter.

 

Produksjonen av kunstgjødsel i regi av Eyde og Birkeland startet på Rjukan. Grunnen til at kunstgjødselproduksjonen startet akkurat på Rjukan, var at den elektriske energien som trengtes for å lage kunstgjødesl kunne produseres ved å legge Rjukanfossen i rør. Disse faktorene var med på å sette i gang en av verdens teknisk sett mest avanserte elektrokjemiske bedrifter som også var verdens største kraftstasjon i 1911.

 

I 1907 bodde det 50 familier på Rjukan, men et knapt tiår senere var Rjukan blitt et enormt industrisamfunn med mer enn 10.000 innbyggere og kontaktlinjer til alle verdenshjørner. Rjukan var det første storindustrielle anlegget i landet.

 

I dag er Rjukan en by i fortsatt positiv utvikling, og byen har modernisert seg på en unik måte selv om mye av industrien er blitt flyttet andre steder. Rjukan var også stedet for en av de viktigste sabotasjeaksjoner under den 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her.

 

Norsk Hydros forretningsidè og målsetning:

Norsk Hydro er i dag et industriselskap forankret i foredling av naturressurser med sikte på å dekke behov for mat, energi og materialer. Hydro har tilfredstilt kundenes behov gjennom markedsnærhet, kompetanse og nyskapning i snart hundre år og gjør det samme i dag som det de gjorde for snart 100 år siden. Hydro har i dag en unik tyngde og styrke som produsent, også som foredler av energi.

Hydros satningsområde:

Selv om Hydro Norge arbeider både innen petrokjemisk og kraftkrevende industri, er den kraftkrevde industrien klart størst. Hydro har store deler av sin petrokjemiske industri, i forbindelse med petroliumsutvinningen på norsk sokkel. Hydro produserer blant annet mange ulike typer lettmetaller, gjødslingsprodukter samt ulike plastprodukter. Lettmetaller som aliminium og kunstgjødselprodukter som saltpeter er bare noe av det den kraftkrevende insustrien i Hydro produserer. Av plastprodukter som kommer fra den petrokjemiske delen av produksjonen er et eksempel PVC.

 

Kraftkrevende industri:

Felles for de ulike industrigrenene i Norsk Hydro er at de er kraftkrevende. Det vil si at det er behov for store mengder elektrisitet under produksjonen av de ulike produktene. Siden Norge har hatt mulighet til å produsere elektrisk kraft til en lav pris, har forholdene for den kraftkrevende industrien vært gunstige sammenliknet med andre land, der prisene på elektrisk kraft har vært og er mye høyere. Grunnen til at vi i Norge har denne lave prisen på elektrisitet er at vi i våre mange og bratte elver har gode muligheter for å produsere vannkraft, noe mange andre land ikke har.

 

Den samlete kraftkrevende industrien i Norge står for ca. 25% av det totale elektrisitetsforbruket innenlands. Som det går frem av et så høyt tall er det forståelig at økte strømpriser vil bety ”kroken på døra” for mange bedrifter her til lands og deriblandt Norsk Hydro. Derfor er det kanskje ikke en tilfeldighet at Norsk Hydro har en handelsavtale på elektrisk kraft med Statkraft som varer til 2020. Strømprisene går opp og ned og derfor er det helt nødvendig for den kraftkrevende industrien å ha en fast avtale med en leverandør av elektrisk kraft.

 

Mange norske bedrifter som er avhengige av elektrisk kraft har vokst fram med tilknytning til den opprinnelige fossekraften. Disse har siden ordnet seg med å kjøpe fallrettigheter eller en del av et vassdrag for å produsere kraften selv, noe som gjør at elektrisitetskostnadene blir lavere.

 

Norsk Hydro og kunstgjødselindustri:

Norsk Hydro har produsert kunstgjødsel i snart 100 år. Denne lange erfaringen gjør at Norsk Hydro er verdenskjent for sine kunnskaper og kvaliteter på dette området. Hydros avdelinger i Norge ligger i Porsgrunn og i Glomfjord. Kunstgjødsel produksjonen er et typisk eksempel som passer under fellesbetegnelsen ”kraftkrevende industri”.

 

Prosessen med å fremstille kunstgjødsel skjer ved at man utvinner Nitrogen fra lufta, samt oksygen fra naturgass. Dette varmes så opp i en beholder til hele 400Co! Denne oppvarmingen er den som krever mest energi.

 

Dersom ikke menneskene hadde hatt gjødsel som var blitt fremstilt kjemisk, ville det blitt hungersnød i stor deler av verden. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det er et meget stort marked ved kunstgjødselproduksjonen.

 

Petrokjemisk industri:

Plastråstoffer og andre plastprodukter blir produsert av den petrokjemiske industrien. Disse produktene blir produsert av våtgass fra olje og gassvirksomhet på norsk sokkel, samt biprodukter fra oljeraffinering. Termoplastene PVC, PEL, PEH og PP er produkter som blir produsert på basis av petroleum.

Den petrokjemiske industrien er ikke i samme grad kraftkrevende, og har derfor ikke på samme måte som den kraftkrevende industrien blitt en distriktsnæring.

 

Kraftkrevende industri er mest avhengig av elektrisk kraft, mens den petrokjemiske industiren er mer avhengig av lave transportkostnader på råvarer og ferdigprodukter.

Et eksempel på dette er at det ville ikke vært videre lønnsomt å legge rør som skal transportere olje til et oljerafineri som ligger i innlandet. Derfor er veldig ofte de petrokjemiske industriene i nærheten av oljeraffinerier ved kysten.

 

Mye av den norske petrokjemiske industrien holder til i Grenlandsområdet. Fordelen en bedrift som Norsk Hydro oppnår ved å legge store deler av produksjonen sin på samme området (samlokalisering), er at hver del av fabrikken kan ”spesialisere” produsere spesielle ting. Nabofabrikkene ”bytter” produkter med hverandre. Dermed blir effektiviteten høyere, og hvis da også resten av produksjonen foregår i geografisk umiddelbar nærhet, oppnår bedriften lave transportkostnader. Biprodukter og energioverskudd er også noe som kan gå mellom de ulike fabrikkene slik at mest mulig blir utnyttet.

 

Siden mesteparten av den petrokjemiske industrien kom i gang som et resultat av oljeproduksjonen, ble ikke den petrokjemiske industrien betydelig før oljeproduksjonen hadde pågått noen år.

 

Norsk Hydro som hjørnesteinsbedrift og som viktig distrikpolitiskbrikke:

Slik det fremgår av teksten over er det ikke vanskelig å skjønne at Norsk Hydro er utrolig viktig bedrift for Norge og sine kunder. Norsk Hydro har årevis med erfaring og kunnskap både fra kraftkrevende industri og petrokjemisk industri, og dette gjør at Norsk Hydro er et viktig element i norsk økonomi. Foruten å bidra til å økte landets bruttonasjonalprodukt (BNP) er også Norsk Hydro med på å opprettholde bosettingen i distriktene ved å tilby arbeidsplasser. Dette er veldig viktig med tanke på at det er en trend at folk flytter inn til byene.

 

I mange kommuner er Norsk Hydro en hjørnesteinsbedrift som er uunværlig. Mange steder i landet har kraftproduksjonen ført til store skatteinntekter og gode vekstforhold for distriktskommunene. Utvilsomt har Norsk Hydro vært en av bedriftene som har bidratt til å prege landet vårt. Norsk Hydro er fortsatt et lokomotiv i norsk industri og økonomi!