Innhold

- Innledning

- Bakgrunn

- Perioden 1816 – 1822

- På rømmen

- Dom

- På rømmen igjen

- På Akershus festning

- Innbruddet i Norges bank

- Tilbake på Akershus festning - Nye rømminger - Død

- Avslutning

- Kilder

 

Innledning

Jeg har valgt å skrive om Ole Høiland fordi jeg hørte om han i en film og i denne filmen hørtes han veldig spennene ut. Det fristet derfor veldig og finne ut mer om han. Ole Pedersen Høiland ble født i Bjelland i Agder i Telemark i 1797. Han levde fra 1797 til 1848. Han er kjent for sine stilfulle tyverier og mange rømninger. Som sagt er han kjent for sine mange innbrudd blant annet i Norges bank. Til tross for lange fengsels perioder har han stadig greid å rømme. Han avsluttet sitt liv ved å henge seg i cella i Akershus. Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen “Balladen om Ole Høiland” fra 1970.

 

Bakgrunn

Ole Høiland levde sine første år på Bjelland i Agder. Han hadde en far som var bonde og het Peder Olsen Høiland, og en mor som het Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst i en søskenflokk på fem. Familien solgte Odelsgården Høiland og flyttet til Kristiansand rundt 1802. Da var Ole fem år gammel. Fra Ole begynte å arbeide og frem til 1816 hadde han forskjellige type jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest, Lassen på Tveit prestegård.

Perioden 1816 – 1822

Den første kriminelle saken Ole Høiland ble tatt for, var i 1816, da han 19 år gammel brøt seg inn på flere bondegårder. Tyvegodset ble funnet i en vedkjeller hjemme hos familien hans. Han hadde blant annet stjålet: sølvskjeer, mynter, en gullring, et lommeur, et kjede av sølv, kniver, krutthorn og klær. Han ble arrestert den 27. august og saken kom opp rett etter. Han innrømte etter hvert forholdene. Domen falt den 15. november, men allerede 18. klarte han å rømme ved å klatre over gjerdet bak utedoen mens vaktmannen ventet på han på andre siden.

 

Mens han var på flukt begikk han flere tyverier. Den 23. desember samme år ble han igjen arrestert på gården Spillingen i Vigmostad og tatt til avhør hos sorenskriveren i Mandal. Han ble sittende i arresten i Mandal til over jul, men allerede den 27. desember var han på rømmen igjen. Han hadde funnet en nøkkel i arresten som passet til fotjernene og låst dem opp. Ved hjelp av denne nøkkelen brakk han opp to dører og kom seg fri. Denne gangen ble han tatt på gården Mosby i Oddernes 4. januar, men da han skulle fraktes tilbake til Kristiansand klarte han å komme seg unna igjen. Denne gangen var han fri en ukes tid. Den 13. januar var han tilbake i Kristiansand og nytt avhør ble holdt den 15. januar. Han fikk av sorenskriveren i Mandal en tileggsstaff på fire år for de innbrudd han hadde gjort mens han var på rømmen. Denne straffen skulle begynnes på etter at straffen i Kristiansand var ferdig sonet. Høiland satt fengslet i Kristiansand i halvannet år denne gangen frem til juni 1818, da rømte han igjen. Denne gangen var han på frifot helt til 12. april året etter. Da ble han pågrepet i Egersund. Under sakens behandling i Egersund rømte han ytterlige tre ganger. Høiland ble til slutt sendt tilbake til Kristiansand. Kildene sier lite om Høilands aktiviteter fram til våren 1822

 

På rømmen 1822

I 1822 satt Høiland fengslet i Stavanger men klarte igjen å rømme fra arresten.
I juli samme år ble han igjen arrestert i Kristiansand. Under avhøret fortalte han om sine fluktruter, hvor han hadde vært i både Risør, Larvik og Christiania. Det vet man da avhørsprotokollen fra den gang forteller at Høiland ville vise hvor han hadde gjemt tyvegodset. Han rømte igjen to måneder etter dette, i slutten av august. Høiland ble ikke arrestert eller avhørt igjen før et halvt år senere, den 10. desember, denne gangen i Kragerø. Han rømte i løpet av kort tid, men ble igjen pågrepet i Arendal 23. desember. Dette betyr at han var på frifot nesten hele året 1822. I Arendal ble det nedtegnet at han ved pågripelsen hadde redskaper som: dirk, bor og sag, samt nøkler, gullkjede på to alen (ca 130 cm), mynter og flere ting som ble misstenkt for å stamme fra et innbrudd i Arendal uken før.

 

Dom

Myndighetene ønsket nå å få Høiland dømt for alle innbruddene han hadde begått samt dokumentforfalskninger, blant annet av pass, da han hadde reist under skjult identitet. Det ble derfor en lang periode med avhør og vitner og dommen falt ikke før mai 1823. Da dommen skulle oppleses hadde Ole Høiland igjen klart å rømme. Denne gangen hadde han filt av lenkene som festet han til veggen. Han brukte laken til å fire seg ned og for så å klatre over den høye muren.

 

To dager etter Høilands flukt falt dommen. Han ble dømt til pisking og fengsel for livstid, noe som den gang innebar straffarbeid.

 

På rømmen igjen 1823

Høiland var igjen på frifot, det ble sagt at han var på Frolands verk, hvor han hadde fått en smed til å lage innbruddsverktøy til han. Han ble også observert på et vertshus i Porsgrunn. Han ble arrestert i november på Jæren og etter hvert ble han sendt tilbake til Kristiansand igjen. For å prøve å holde på han ble det iverksatt strengere tiltak.  Høiland ble dermed satt inn i den militære vaktarresten.

 

På Akershus Festning

Den dagen Høiland ble pisket skrev byfogden til lensmannen at Høiland skulle sendes til slaveriet i Akershus Festning. Lensmannens stjålne eiendeler ble sendt sammen med Høiland. Byfogden skrev at Høiland var en svært farlig man og måtte oppbevares på det strengeste.

 

Høiland satt til sammen syv år i slaveriet på Akershus Festning. Han levde under veldig primitive forhold, men i juni 1831 hadde han et samarbeid med noen andre i slaveriet. Sammen klarte de å stjele en båt og rodde alt de klarte over til Nesodden. Høiland ble arrestert igjen et halvt år etter og sendt tilbake til Akershus Festning. Det var Ole Vidste som fulgte Høiland tilbake til slaveriet. Tre år etterpå dro Høiland tilbake til Ole Vidste som da hadde sluttet i tjenesten. Vidste bodde i en liten stue nord for Torshov. Høiland fikk bo i kjelleren hans hvor kjellerlemmen var skjult under et skap. Mens han oppholdt seg der lagde han dirker, nøkler, og annet utstyr. Ole fikk her god tid til å planlegge sitt neste kupp, nemlig innbruddet i Norges bank i Christiania.

 

 

Innbruddet i Norges Bank:

Høiland satt i fire dager for å prøve å huske hvordan nøkkelen til hovedporten så ut. Den hadde 14 hakk. Han dro til Vidste og filte en lik nøkkel etter bare hukommelsen. Han måtte også lage dirker til de seks andre dørene. På sitt første forsøk kom han helt til den siste døra, men den syvende dirken passet ikke så han måtte låse etter seg og dra hjem og file videre. Til slutt klarte han å file dirken riktig. Han kom inn i hvelvet og ble møtt av synet til 64 100 spesidaler. Han låste etter seg så ingen skulle lege merke til at han hadde vært der. Han stolte ikke helt på Vidste så han fordelte tyvegodset på forskjellige steder.

 

Tilbake på Akershus - Nye rømninger - Død:

Høiland ble hardt staffet for sitt innbrudd på Norges bank. Han begynte å nærme seg 40 år. Straffen denne gangen påførte han så sterke smerter at han forsøkte å begå selvmord.  Han ble satt i et trebur i kronprinsens kruttårn på Akershus Festning og ble en severdighet for hele byen. Vaktene gikk utenfor tårnet døgnet rundt.

 

I september 1837 prøvde han igjen å rømme, men ble tatt. Igjen ble han kakstrøket (pisket). To år senere lykkes han igjen å rømme. Det ble stor ståhei i byen. Høiland klarte å bryte seg ut ved å grave seg en tunnel under den to meter høye grunnmuren på Akershus Festning. Han måtte grave tunellen naken for at vaktene ikke skulle merke at klærne hans var skitnet til. Høiland kom seg tilslutt ut til fangegården og klatret deretter over muren, men da han skulle ned igjen glapp han taket og datt 10 meter. Han overlevde fallet, men dette ble hans siste flukt. Han var på rømmen i hele tre år denne gangen men ble tilslutt tatt. Han ble anmeldt av familien han hadde skjult seg hos fordi de ble for fristet av dusøren som hadde blitt utlovet til de som kunne hjelpe til med å fange

 

Ole Høiland. Høiland var svært syk og helt nedbrutt da han ble sendt tilbake til Akershus Festning. Han sendte en søknad til kongen om en benådning, men den ble avslått. Han var skuffet over å ha blitt dolket i ryggen av dem han trodde var hans venner. Han klarte tilslutt å sperre døren slik at vaktene ikke fikk opp døren for så å henge seg i cellen.

 

Avslutning:

Jeg syntes det har vært interessant og spennene og skrive om Ole Høiland. Til tross for at han var kriminell, fremstår han for meg som en intelligent og smart type. Livshistorien hans er original og kreativ. Han har gjort mye på kort tid og spenningen tok aldri slutt. Jeg fant i begynnelsen litt lite stoff, men etter mye leting og søking fant jeg stadig mer detaljer som gjorde oppgaven mer spennende å jobbe med. Det har tatt mye tid, men det var verdt det. Jeg sitter igjen med spørsmålet om hva som fikk en så kreativ og smart mann til å bruke sine ressurser på denne måten…..?    

 

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Ole_H%C3%B8iland

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Ole-Hoeiland

http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/skumle-gjenferd-og-mordere-i-natten-1.5108067

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Norges_bank_-_Skien.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Akershus_festning_by_night.jpg

http://arms-gallery.dk/kat501-Piske/side3455-Pisk-lang.html

http://sv.wikipedia.org/wiki/Fil:Ole_H%C3%B8iland.jpg