Forord

Har du noen gang fundert over all plasten som er rundt alle matvarene, som opptar stor plass i søppelet vårt? Dette slo meg en gang da moren min tvang meg til å sortere søppelet, før jeg skulle bære det ut. Det meste kom jo faktisk fra en spesiell ressurs, som i vårt moderne forbrukssamfunn, faktisk er millioner av år gammel. Nemlig fra olje….

 

Innledning

Slutten av 50-tallet: det var ikke mange som trodde det fantes olje og gassrikdommer på havbunnen utenfor Norge. Etter et gassfunn i Nederland i 1959, kom geologene på andre tanker.
Høsten 1962 spurte oljeselskapet Phillips om de fikk lov til å undersøke havbunnen utenfor Norge. I 1963 kunngjorde staten at Norge skulle begynne å undersøke havbunnen for å se om det fantes olje- og gassrikdommer der. I 1965 inngikk Norge, Danmark og Storbritannia en avtale om hvordan havområdene mellom landene skulle deles. Dermed fikk Norge en større inntekt enn de fleste Nordiske landene.

 

Hva er olje?

For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybar siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. Olje inneholder mer energi enn kull (pr. tonn), fordi det inneholder mer hydrogen. I tillegg inneholder olje små mengder oksygen, nitrogen og svovel.

 

Fra oljefeltene utvinnes råolje som blir foredlet til flere typer olje som har forskjellig tetthet og svovelinnhold. Eksempler på ulike typer olje er fyringsparafin, lett fyringsolje og tungolje. Olje er lett å transportere og lagre.

 

Hvor kommer oljen fra?

De fleste vet at olje- og gass kommer fra dypt under havet, og at vi må bore oss ned for å finne det. Men hvordan har det kommet ditt, så langt under havbunnen?

 

For flere hundre millioner år siden fantes det store mengder alger, sjøplankton og små sjødyr i havet. Disse falt til bakken når de døde, og de ble, gjennom flere år, begravd av sand, leire og slam. Etter flere millioner år ble denne blandingen større og tykkere, noen lag ble flere kilometer tykke.

 

Etter hvert ble de nederste lagene presset sammen, og de ble harde som stein. Disse bergartene kaller man ”sedimentære bergarter”. Når disse sedimentære blandingene blir blandet med enda flere store mengder av plante- og dyrerester, og begravd av nye tunge lag med sand og slam, startes en kjemisk prosses som omdanner plante- og dyrerestene til olje og gass.

 

For at denne forvandlingen skal skje må man ha et voldsomt trykk som tidligere fortalt kommer fra de tykke sand- og steinlagene oppå. Man trenger en høy temperatur, som kommer fra jordas indre. Man trenger også god tid, flere millioner år.

 

Det er altså i små porer, små åpninger, i sedimentære bergarter at oljen og gassen ligger. Det store trykket presser oljen og gassen opp mot overflaten, og vanligvis forsvinn det ut i havet. Det som en brusflaske du rister på, og når du åpner spruter det ut.

 

Hvis alle bergarter hadde vært sedimentære, hadde all olje forsvunnet opp og ut i havet, men av og til går oljen i fella. Det skjer vis et berglag blir liggende som et lokk over oljen og gassen. Det er berglag som er helt tette, og som gass og olje ikke slipper gjennom.

 

Hundre millioner år etter dette, kommer vi mennesker og etablerer oljeplattformer, og vi borer oss ned og henter opp oljen og gassen. Olje bruker vi til det meste: I vanlige bruksting, kjøretøy osv, men oljen er også med på å forurense havet ved ulykker med tankskip og lignende. De største tankskipene kan frakte opptil 650 millioner liter olje.

 

Olje og gass har blitt den viktigste eksportvaren vår. De siste årene har staten tjent mer en 30 milliarder kroner hvert år på salget. I tillegg tjener de nesten like mye på skatter og avgifter som oljeselskapene må betale. Dette blir en nesten utenkelig sum til sammen. Disse pengene er verdt ca. 3000 til 4000 nye skoler! Mange av diskusjonene om økonomi i Norge dreier seg om hvorfor disse pengene skal stå i fond og ikke brukes til skole og helse.

 

Ressurser globalt

Olje er som sagt en ikke-fornybar ressurs. Mesteparten av oljereservene er lokalisert i Midt-Østen (64%) der Saudi-Arabia har 24,8% av reservene, Irak 10,7%, Forenende Arabiske Emirater 9,3%, Kuwait 9,2% og Iran 8,5%. Betydelige oljereserver finnes også i Venezuela (6,9%), tidligere Sovjetunionen (6,3%), Mexico (4,5%), USA (2,9%) og Libya (2,8%).

 

Nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca. 40 år.

 

Ressurser i Norge

På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver. Det er produsert i alt 2.4 milliarder Sm³ oljeekvivalenter dvs. tilsvarende 39 % av Norges totale ressurser.

 

Hvordan utnyttes energien i olje

Olje kan utnyttes direkte til oppvarming, til industriformål, til transport og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk. Foruten oljeproduktene som brukes i transportsektoren, brukes oljen i Norge til oppvarming av bygninger og tappevann (23 %) og til produksjon av varme til ulike formål i industrien og annen virksomhet.

 

Norsk oljehistorie

Slutten av 50-tallet: det var ikke mange som trodde det fantes olje og gassrikdommer på havbunnen utenfor Norge. Etter gassfunn i Nederland i 1959, kom geologene på andre tanker.

Høsten 1962 spurte oljeselskapet Phillips om de fikk lov til å undersøke havbunnen utenfor Norge. I 1963 kunngjorde staten at Norge skulle begynne å undersøke havbunnen for å se om det fantes olje- og gassrikdommer der. I 1965 inngikk Norge, Danmark og Storbritannia en avtale om hvordan havområdene mellom landene skulle deles.

Den første brønnen på norsk kontinentalsokkel ble boret sommeren 1966. Brønnen var tørr.
Utenlandske selskaper var veldig viktige i begynnelsen. Det var de som sto for utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. Det var meningen at de også skulle spille en viktig rolle senere, men målet var å skape et norsk oljemiljø.

I 1972 ble den norske stats oljeselskap as, Statoil stiftet. Etter dette har norsk oljeproduksjon gjort store framskritt. Norge har utviklet seg til å bli en av verdens ledende oljeeksportører.

 

Boring etter olje

Prinsippet for boring etter olje er ganske enkelt. Et langt rør med bor i enden dreies rundt ned gjennom berglagene i havbunnen. Borekronen og røret utgjør borestrengen. Nederst på den er det tunge vektrør som gjør det lettere å komme gjennom berglagene. Etter hvert som borestrengen arbeider seg nedover, må den forlenges. Rørlengder heises opp i boretårnet, der de kobles til enden av strengen. Borestrengen drives rundt av et rotasjonsbord på plattformdekket.

Når man starter å bore må man først bore et såkalt pilothull, 45-60m. Til det brukes en liten borekrone. Deretter byttes det til noe man kaller en hullåpner, en borekrone har en diameter på opptil 90 cm. Denne hullåpneren borer hele pilothullets lengde. Så byttes det til en ny og mindre borekrone. Jo lengre ned man borer, jo mindre borekrone bruker man. De minste kan være ca 15cm i diameter.

For å skifte borekrone må hele borestrengen trekkes opp. Borehullet blir foret med stålrør. Det blir så pumpet sement ned i borehullet. Sementen presses opp på utsiden av forerørerne sånn at de støpes fast i brønnveggene. Dette fordi at veggene ikke skal rase sammen, og det hindrer olje og gass i å trenge ukontrollert til overflaten. Så starter boringa med en mindre borekrone.

Borekronen må skiftes ut når den blir utslitt. Hvor ofte dette skjer avhenger av bergarten. Det kan være fra et par meter til flere kilometer. I en dyp brønn blir borekronen skiftet ut 10- 12 ganger.

 

Sikkerhet ved oljeboring

BOP- ventil (Blow-Out- Preventer) nede i brønnen. Sikkerhetsventil som forhindrer ukontrollerte utblåsninger av olje og gass. Reagerer på uventede trykkforandringer, og stenger strømmen av olje og gass. Byttes ut med ventilarrangement på plattformen før produksjonsstart. Er også montert sikkerhetsventiler nede i brønnen.

 

Boreslam

Blanding av leire, kjemikalier, olje og vann. Under boring pumpes det ned gjennom borestrengen og ut gjennom hull i borekronen. Presses ut på utsiden av borestrengen, tilbake til plattformen der det blir renset. Det blir så pumpet tilbake i brønnen.
Boreslammets oppgaver:

Smører og kjøler borekronen under boring.

Fører utboret masse til overflaten.

Motvirker at veggene i borehullet raser ut.

Holder trykket i brønnen under kontroll.

 

Avviksboring

Ved avviksboring arbeider borestrengen seg nedover, og blir vridd ut mot siden. Vinkelen på borestrengen kan bli opptil 90 grader. Ved å bore horisontalt inn i berglag er det mulig å produsere fra veldig tynne petroleumsførende berglag.

 

Borekroner

Flere typer, de vanligste består av tre dreibare kjegler med tagger som knuser berglagene den borer i gjennom i småbiter. Laget av forskjellige typer metall.
Hardere bergarter og hardt stål med korte tagger. Veldig harde bergarter å borekroner uten dreibare kjegler, men med industridiamanter i taggene. Antall tagger og tagglengde varierer etter bergtype.
Omdreiningshastighet på 50-300 omdreininger pr min. Kan skjære seg gjennom 70 meter steinmasse i timen, men det kan ta lengre tid hvis bergarten er veldig hard.

 

Kostnader

Varierer fra 50- 150 millioner kr, avhengig av dybden av brønnen. Leie av plattform varierer i pris. Jo større etterspørsel, jo høyere pris.

 

 

Ulike brønntyper:

Wildcat

Den første brønnen i et område. Ekstra kraftig utstyr, siden man ikke vet hvilke bergarter man borer i.

Avgrensningsbrønn

Brukes for å kartlegge utstrekningen av et funn, for å avgjøre om det er drivverdig eller ikke.

Produksjonsbrønn

Permanent brønn som bringer olje og gass til overflaten. Wildcat kan også være produksjonsbrønn, men det er sjelden. Når produksjonsutstyret er på plass, bores det flere produksjonsbrønner for å øke kapasiteten. Ved disse brønnene brukes det avviksboring. Ved avviksboring kan en plattform være utgangspunktet for opptil 30-40 nye produksjonsbrønner.

Avlastningsbrønn

Kan være nødvendig hvis det er fare for en ukontrollert utblåsning, eller det allerede har skjedd. Bores enten for å lette trykket i problembrønnen, eller for å stanse strømmen av petroleum fra den ved å pumpe sement inn i bergformasjonen. Dyrt, tidskrevende og komplisert arbeid.

 

Konklusjon

Jeg har gjennom oppgaven forsøkt å opplyse litt om Norges vei til oljerikdommer, og hvordan man får tak i oljen. Jeg har også lært en god del om hvordan man utvinner den, og hvorfor den er så viktig. Leting etter olje er tidkrevende og kostbart, men den er en viktig ressurs i vårt moderne samfunn. Ved en senere anledning vil det være interessant å jobbe videre med ulike problemstillinger, som for eksempel alternative kilder eller forurensing.

 

 

Problemstillingen ved denne oppgaven var ”Hvor kommer oljen fra”

 

Kildehenvisning:

Jeg har brukt Naturfagsboken og leksikon til denne oppgaven. Jeg har valgt og ikke bruke Internett pga. at jeg ville ha helt rette fakta til denne oppgaven som er veldig viktig med tanke på karakteren.