Operasjon "Weserübung"
Oppgave om den tyske invasjonen av Norge under 2. verdenskrig (kodenavn Operasjon "Weserübung").
Begynnelsen
En av de viktige faktorne til 2. verdenskrig var Versailles-avtalen, som blandt annet gikk ut på at Tyskland måtte ta på seg skylden for krigen. Tyskland måtte også betale store krigsskadeerstatninger til Frankrike. Tyskland var irritert og fattig. Arbeidsløsheten og inflasjonen herjet. Adolf Hitler så på dette som en stor sjangse til å få makten. Så gjennom henrykende taler og løfter om arbeid. Han fikk i 1933 makten. Dette gjennom Det Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti (Nazipartiet). Samme år ble han rikskansler og tok diktatorisk makt.
De politiske motstanderne hans ble ikke rettferdig nedkjempet. Det var gjennom vold, mord og løgn han ”slo” de. Han begynte å ruste opp en stor hær for å hevne seg på de gamle seiersherrene. Hitler ville utvide sine grenser mot øst. Han utnyttet kaoset i vest og midt Europa til og sakte men sikkert utvide de tyske grensene. England og Frankrike hadde andre kriser å holde på med. Tyskland hadde kommet på grensen til Polen, og nå ville Sorbritania og Frankrike sette en stopper for det som Hitler gjorde, men han gikk inn, og Sorbritania og Frankrike erklærte krig. (1. september 1939)
En av grunnene var at Tyskland ville angripe Norge var at Hitler og Quistling ville at Nasjonal Samling skulle få makta i landet med hjelp fra Tyskland. Men den største grunnen var at gjennom baser i Norge kunne Tyskland lettere angripe Storbritania.
Invasjonen
Fakta:
Invasjonsstyrker: 9000 mann med båt og 2000 mann med fly.
Okkupaskonsstyrker (som kom inn noen dager senere): 50 000 mann med båt, 15 000 kjøretyøy og 60 000 tonn utstyr.
Felttoget på Østlandet:
Tyskland satset på et overraskelsesangrep slik at Norge skulle gi seg uten kamp. Den 8. april ble ”Rio de Janeiro” senket av en polsk ubåt utenfor Lillesand. Åtte menn ble drept, og de som overlevde svømmet til land. I overkommandoen i Berlin var de nå redde for at invasjonen var røpet. Det, og at britene hadde minelagt den norske kysten gjorde tyskerne veldig nervøse. De trodde at Norge kanskje var forberedt på et angrep fra Tyskland, men de tyske båtene kom i posisjon til rett tid. Men dette ble på en måte som en liten forvarsel. Og gjorde at militære permisjoner var inndratt, vaktskip, utkikksposter, fort, kystfestninger og flåte var i beredskap. Justisminister Terje Wold hadde til og med varslet Sivilforsvaret om at det kunne hende det ville falle bomber.
Ingen ante at på det tidspunkt var 58 tyske krigsskip med 8850 utvalgte soldater på vei mot norskekysten. I tillegg sto tusen jager-, bombe- og transportfly med fallskjermsoldater parat. En kombinasjon av dårlig vær og flaks gjorde at tyskerne kom uoppdagen gjennom den britiske flåten. Dessuten trodde britene at tyskerne kom inn gjennom Atlanterhavet, ikke Nordsjøen.
Invasjonen startet rett før midnatt 8. april. Den tyske innvasjonen ble nesten en tysk frammarsj, men enkelte plasser møtte de norsk motstand. I Bagn på Østlandet lyktes det norske tropper å stanse tyske tropper på vei fra Hønefoss. Men dette gikk ikke noe særlig ut over den tyske ”frammarsjen.” Stortingen gav etter bare noen dager all makta til regjeringa.
Sørlandet:
9. april: Angrepet på Kristiansand og Arendal ble utsatt i flere timer på grunn av tåke. Ved Kristiansand Festning møtte tyskerne stor motstand, og brukte tre forsøk før de kom inn til havnen. Men enda en grunn var at det skjedde en stor misforståelse, Kristiansand fikk nemlig en feilaktig melding om at det ene skipet bar et franskt flagg. Og lot derfor skipene passere forbi uten kamp. Både Arendal og Kristiansand blir bombet av fly og angrepet av båter og blir overtatt av tyskerne.
Den 10. april blir den tyske krysseren Karlsruhe senket av engelskmennene utenfor Kristiansand.
Østlandet:
I Oslo 10. april var man redde for at byen skulle bli bombet. Dette endte i masseflukt. De dro enten til fots, i personbil eller på lasteplan. Noen dro til bygda mens andre dro til Nordmarka. Det samme skjedde nesten i Drammen, men politimesteren og borgermesteren klarte å roe ned innbyggerne.
Senkingen av Blücher:
Blücher var en tung krysser på 12 00 tonn. Det var et meget moderne fartøy, med en besetning på opptil 1600 mann. Blücher hadde en fart på ca. 30 knop og var vell utstyrt med luftvernskanoner, kanoner, torpedorør og til og med fly. Sammen med Emdren, Brummer, en del mindre båter og noen få tyske fly utgjorde de en eskrade. Det at denne eskraden kom seg gjennom Oscarsborg festning var en viktig del av de tyske okkuperingsplanene for Norge.
Ved midnatt 8. april var eskraden på vei opp mot ytre oslofjord. Men ved Færder møtte de på et lite norskt bevoktingsfartøy, Pol 3. Den ble sunket av den tyske torpedobåten Albatross. Kapteinen på Pol 3, Leif Welding Olsen, ble den første nordmannen som døde i kamper mot tyskerne.
Da ekraden kom opp ved Ytre Oslofjord Festning, var det meget tåkete. Og de kom uskadet videre til Rauøy. De gikk iland ved Rauøy, og ble møtt med norsk motstand, men det var forgjeves. Tyskerne var alt for sterke. Den norske sjefen gav, motvillig, ordre om å stoppe skytingen om morgenen. Og dermed var Rauøy under tysk kontroll.
Men tyskerne skulle enda lengre opp. De ble først observert av Filtvedt ved Hurumlandet, og så av norske vaktposter på fort som var blitt alarmert inne i Drøbaksundet. Etter en liten stund kom de til Oscarsborg festning. Ca. 1800 meter fra fortet ble Blücer truffet at to skudd fra to 28 cm`s krupp-kanoner, og etter en stund gjorde torpedobatteriene nådesstøtet. Blücher sank langsomt nedover mot havdypet. Der ligger den fortsatt den dag i dag.
Senkingen av Blücher hindret at kongen og regjeringen ble tatt til fange.
Blücher
På vei til eksil: Kongen og kronprinsen under overfarten til England. Det berømte bildet fra øyeblikket kong Haakon VII forlater norsk jord og stiger om bord i krysseren "Devonshire", 7. juni 1940.
Vestlandet:
9. april kunne man i Stavanger se tyskere komme dalende ned fra himmelen. Etter kort tid var flystasjonen Sola tatt. I Bergen kom tyskerne langs sjøveien. Og det tok ikke lang tid før både Bergen og Stavanger var under tysk kontroll. De fikk også satt opp en liten avdeling på Edgersund.
Den 10. april ble den tyske krysseren Köningsberg sunket av britiske fly.
Trøndelag:
Den tyske krysseren Admiral Hipper går inn i Trondheimsfjorden 9. april. Da landsetter den og fire andre kryssere 1200 mann i Trondheim. Okkupasjonen av byen skjedde uten noen form for kamphandlinger. Den 10. april overgir Værnes flystasjon seg til tyskerne. Tyskland holder hele tiden på og mobiliserer styrkene sine, og farer oppover mot Nord-Trøndelag etter noen dager. Den 12. april sto tyske styrker klare nord og øst for Steinkjer. De allierte ville ha tilbake Trondheim. Frankrike i Storbritania sendte i alt 6000 mann til Nord-Trøndelag til 19. april. De håpet på å få tilbake Trondheim rundt 20. april. Men det var nå Tyskland skulle vise seg å storme Nord-Trøndelag. Den britiske rettretten begynte 22. april. De allierte styrkene trakk seg bare mer og mer tilbake. Den 30. april var de i Namsos, og den 3. mai var de ute av Trøndelag.
Hegra festning:
Hegra festning ble bygd 1907, og hadde stått ubrukt siden 1926. De norske styrkene brukte flere dager på å gjøre festningen kampklar. Og de måtte gjøre seg kjente med anleggene i området som hadde vært nedsnødd. Alle skyttergravene var ment for angrep fra øst, men tyskerne kom fra vest. 90 mann og en kvinne var i festningen. Det skulle mange tyske angrep før Hegra endelig gav seg 5. mai. Seks nordmenn mistet livet under kampene ved Hegra.
Hegra festning i dag.
Krigen i Namsos:
Den 9. april begynte de allierte å planlegge en millitær besettelse av Namsos og Åndalsnes, og samme dag ble det bestemt. Namsos skulle vise seg å bli brukt som et oppholdssted for styrkene som skulle bli brukt til gjenerobringen av Trondheim.
Straks byen ble kjent med tyske overfall begynte innbyggerne å flykte. Gamle, barn og syke først, mens kontor-, forretnings- og arbeidsfolkene ble igjen for å holde bedriftslivet igang.
På kvelden 11. april kom en britisk destroyer inn en liten tur på havna, muligens for å sjekke om det hadde kommet tyskere til byen. Det hadde kommet et rykte om at det fra det høyeste hold hadde kommet ordre om evakuering. Så den natten sov nesten alle ute i skogen.
Noe som skulle bygge opp spenningen enda mer var at byens dampskipskai en kveld ble stengt for at det kom inn en båt med skibbrudne norske marinesoldater til kai. Litt senere kom et britisk sunderland fly og satte fra seg flere offiserer fra den britiske generalstab. De hadde kommet for å forberede landstigningen av troper, og de fikk fire loser til å lose inn krigsskipene. De første destroyerne ble møtt ute på namsfjorden, og lenger ute lå ”Glaskow .”
De første allierte styrkene kom 15. april. Sir Adrian Carton de Wiart var sjef for operasjonen. Den 17. april var de britiske troppene landsatt, og den 19. kom franskmennene. Lørdag 20. april gikk den første flyvarselen, og i lav høyde suste flere bombefly innover byen. Rett etterpå smalt de første sprengbombene. De traff Van Severens sagbruk og kaiene, der begynte det å brenne. Etter det kom flere grupper (sveit) med bombefly som slapp bomber over byen. Litt over klokka 12:00 sluttet det, og brannmennene begynte å slukke brannen ved Van Severen.
Så kom flere angrep. Slukkingen ble innstilt. Det sluttet ikke før i 18:00 tiden. Da var hele byen ødelagt. Meningen med dette for tyskerne, var at da hadde de allierte fått de beste stedene til tilførsel av tropper ødelagt, og det gjorde tilbaketrekning umulig.
Det tok ikke lang tid før de tyske troppene i sør og de i Trondheim var samlet. Det, og at kaianleggene i Namsos var bombet gjorde at britene den 28. april trakk tilbake troppene som var ment til angrep av Trondheim, og evakuerte Namsos og Åndalsnes. 2. juli var to av de tre avisene ute igjen. Og den 4. mai kom noen få syklende tyskere og inntok byen. Nå skulle fem år med okkupasjon starte.
Nord-Norge:
Krigen i Narvik:
Narvik var et av de viktigste mål og det eneste i Nord-Norge for tyskerne. De ville få kontroll over utskipningen av svensk malm via Narvik havn til den tyske krigsindustrien. Natt til 9. april kom 10 tyske jagere og angrep Narvik og senket de to norske panserskipene Norge og Eidsvoll. 282 norske sjøfolk omkom. Den britiske marinen slo tilbake 10. april, og det ble gjort stor skade på begge parter. 12. april ble hele den tyske angrepsflåten tilintetgjort av britene.
Men tyskland hadde fortsatt makten over Narvik gjennom sine okkupasjonsstyrker. De allierte la planer om gjenerobring, og 28. mai angrep franske, polske, britiske og norske styrker. Hitler måtte innse sitt første nederlag. Dette ble et tegn på at det faktisk var mulig å slå den tyske krigsmaskin.
Etter at Narvik var gjenerobret hadde tyskene blitt jaget over mot grensa til Sverige. Men den 8. juni fikk de norske troppene beskjed om av de allierte styrkene skulle trekke seg ut at landet for å hjelpe til på fronten i vest-Europa.
Nå innså regjereingen at det var nytteløst. Og 9. juni startet forhandlingene med okkupasjonsmakten. Samme dag gikk tyske tropper inn i Narvik.
Okkupasjonen:
For å sikre det norske kostholdet, så ble det innført rasjonering og det ble innført store matmengder fra Tyskland. Men for å klare seg, så måtte folk drive matauk i tillegg. I 1941 ble flesk, egg og melk rasjonert. 1942, poteter og grønnsaker. 1943, fisk. Poteter ble ofte brukt.
110 norske aviser ble lagt ned under okkupasjonen etter tysk press. De som var igjen ble ledet av naziredaktører og serverte mye propagandastoff. Disse avisene kom likevel i store opplag og ble lest.. Her kunne man lese om matstell, tyske forordninger og ved å lese mellom linjene så kunne man finne ut hvordan krigføringen gikk for tyskerne.
Under okkupasjonen fikk tyske soldater beskjed om å skaffe seg norske elskere, dette for at Norge var så ariske som det var mulig å bli. Etter krigen ble mødrene nærmere mishandlet. Barna ble i enkelte tilfeller plassert sammen med mentalt syke på barnehjem.Allerede i 1940 ble de første illegale avisene distribuert. De formidlet nyheter som utgiverne hadde snappet opp fra BBC. Avisene var for det meste skrevet på maskin og stensilert i store opplag. 300 ulike illegale aviser kom ut i løpet av krigsårene og ca. 17000 mennesker var med på å distribuere disse avisene.
Illegal avis
Husker du (s.136):
Husker du (s. 166):
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst