Renessansen opptaler perioden mellom omkring det 14. hundretallet og det 17. hundretallet, men dette variere noe fra sted til sted i Europa. Ordet betyr gjenfødelse og representere en periode preget av gjenopplivning av antikkens filosofi, kultur og kunst. Perioden brøt med middelalderens livssyn og felles kirkekultur, og blir sett på som en periode hvor verden og mennesket igjen ble gjenoppgaget etter en mørkeperiode i middelalderen. Fokuset ble rettet bort fra Gud, og mennesket og det jordiske ble satt i sentrum, og perioden var preget av mennesker som var tørste etter egen kunnskap og ønsket på mange måter, som de greske filosofene i Antikken, å finne sine egen svar og løsninger på hendelser og fenomener. Menneskene begynte å tenke på en annen måte på alle arenaer i samfunnet; for eksempel innefor kunst, hvor mennesket ble satt i sentrum, og kunstnerne viste stor interesse for perspektiv og rom, innefor arkitektur, hvor byggninger med buer og søljer ble populær, og innefor litteraturen, hvor humanismen ble utforkset, noe som resulterte i en rekke biografiske tekster og erindringer. På alle områder i samfunnet lot mennesker seg fasinere og inspirere av Antikken. Renessansen var også preget av oppdagelser og nye oppfinnelser, som alle har hatt beydning for senere samfunn.

Det er uenighet om hvor spektakulært og enestående den plutselige interessen for vitenskap var, men den har uten tvil hatt stor betydning innefor alle områder av samfunnet. Perioden har dessuten hatt en nevneverdig betydning for hvordan mennesker så universet og dette førte med seg store forandringer med tanke på hvilke metoder filosofer og vitenskapsmenn brukte for å forklare naturfenomener.

Vitenskap og kunst var i stor grad knyttet sammen i renessansen, noe som kommer tydelig til uttrykk i Leonardo da Vincis kunst, som laget tegninger av både anatomi og natur. Han var nyskapende for sin tid, både når det kom til å utforme vitenskaplige teorier og å utføre vitenskapelige forsøk. Da Vinci eksprimenter med vannets strømninger, utførte kompliserte obduksjoner for å få kunnskap til menneskekroppen, og eksprimenterete rundt bevegelse og aerodynamikk. En av renessansens viktigste nyvininger var muligens en oppdagelsesprosess, nemlig den vitenskapelig metoden, som blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskningen og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis eller erfaring. Den vitensskaplige metoden førte med seg stor bidrag innefor fysikk, biologi, astronomi og anatomi.

Renessansen var også preget var en rekke tenologiske nyvinninger, som var med på og er med på å gjøre hverdangen enklere for mennesker i ettertid. Den mekansike klokken ble oppfunnet i begynnelsen av 1300-tallet, noe som gjorde det mulig å dele dagen inn i timer, som igjen har hatt stor betydning for menensker i ettertid. Se for deg en hverdag uten klokken som vi i dag er så avhengig av. Ville vi gått rundt med solur på armen og være i totalt vilrede dersom det en dag var overskyet? Galileo Galilei oppfant pedelen i 1581, noe som reduserte antall minutter klokkene gikk feil ned til noen få sekunder til sammenligning med 10 til 15 minitter som hadde vært vanlig før. I løpet av 1600-tallet ble tannhjul for førtse gang tatt i bruk i klokker, mens vannklokker og timeglass også ble hyppig brukt.

Bruken og utviklingen av briller utviklet seg mye gjennom renessansen, men det er usikkerhet rundt når de førte brillene ble oppfunnet, da malerier fra Italia fra omkring 1287 er det første beviset vi har for bruk av briller. Mot midten av 1300-tallet ble briller kun brukt av de lærde og rike, noe som endret seg da Johann Gutenberg oppfant boktrykkeermaskiner i 1456, noe som ga en masse ditribusjon av bøker og som igjen førte til at også vanlige menensker fikk bruk for lesebriller.

Det skal nevnes at Gutenberg ikke var mannen bak sleve trykkerkunsten, men han oppfant en boktrykkermaskin som gjorde det mulig å trykke bøker raskere og eneklere enn tidligere. Gutenberg Bibelen blir sett på som en av de første bøkene som noen gang ble trykt.

Linser ble brukt til annet enn bare briller, men det var likevel håndverkerne bak brillene som fikke den største ære for denne oppfinenslen, selv om det trolig var oppfinnerene bak de første mikroskopene og teleskopene som sto bak. Både teleskoper og mikroskoper ble utviklet på denne tiden, blant annet av Galileo, Hans Lippershey og Issac Newton. Både mikroskoper og teleskoper har begge har hatt stor betydning for videre forskning i senere  tider. Mikroskopet ble videreutviklet i senere år, noe som ga mulighet for forskning blant annet innenfor medisin, mens Galileo gjennom bruk av teleskop tilegnet seg kunnskap om blant annet månens struktur, planeten, og om solen og plantenes løp rundt hverandre.

Krutt var en annen viktig oppfinnelse, som revolusjonerte måten menn kjempet på, da riddere fra middelalderen ikke kunne stå i mot kraften fra kanoner og skyttevåpene, og ble derfor fort erstatet av fotsoldater bevæpnet med musketer. Kinerseren hadde fra begynnelsen av 1200-tallet benyttet krutt til fyrverkeri og i våpen, men det er derimot usikkert om europeren selv fant opp krutte eller om denne oppfinneslen ble over ført fra Kina til Europa. Senere i løpet av perioden ble raketer og pistoler utviklet.

Renessansen var i tillegg bakteppet til en rekke oppdagelser om verdensrommet, hvor Nikolaus Kopernicus var en av de viktigste bidragsyterne. Han fikk mye oppmerkosmehet, både negativ og posistiv, da han lanserte det heliosentriske verdensbildet, med solen som solsystemets midtpunkt, som gikk imot det geosentriske verdensbildet, med Jorden som midtpunkt. I dag ser vi på dette som det mest naturlige i verden, mens på renessansens tid ble Kopernicus sett på med stor skepsis, noe som er forståelig da det rokket med allmenn aksepterte oppfatninger.

Også innenfor geografi ble det gjort stor oppdagelser. Christofer Columbus er mest kjent for å ha funnet sjøveien til Amerika, selv om han selv var overbevist om at han hadde funnet veien til India, derav navnet indianere. Det har vært mye kritikk av Columbus’ admisistrative evner og hans behandlig av de innfødte. Mange vil også hevde at han ikke var den førte og derfor ikke burde få så mye av æren, selv om han har hatt stor betydning for spredningn av europeisk kultur til Amerika. Columbus besvarte selv kritikken ved å oppfordre andre til å sett et egg på høykant, og selv om mange prøve var det ingen som klarte det. Han selv kakket forsiktig den ene enden av eggen slik at den fikk en rett flate, noe som gjorde at den kunne stå på høykant. Dette ble møtt med mye protest og det ble hevdet at det kunne vel hvem som helst gjøre. Til dette svart Columbus at jo det stemte vel at hvem som helst kunne gjort det, men det var han som hadde kunnskap og kløkt nok til å gjøre det. Vasco da Gama var en annen oppdager, som i motsettning til Columbus klarte å finne det østlige sjøveien til India.

Dette er bare noen av de mange nyvinninger og oppdagelser i renessansen, men de har alle hatt en stor betydning for mennesker i ettertid, og vi kan i dag vanskelig forestille oss hverdagen uten noe av dette. Det er derimot vanskelige å si om det faktum at dette ble tenkt ut nettopp i denne perioden har hatt noe spesiell betydning for hvordan vi lever i dag. Det er fristende å tro at renessansen var grobunn for slike nyvinninger, men mest sannsynlig ville alt dette ha blitt funnet opp før eller siden, så faktumat at de skjedde akkuart da, har trolig ikke så stor betydning.