Innholsfortegnelse

Innledning

Biografi: Henrik Ibsen

Hva Læreren ikke ser

Analyse: ”Et Dukkrhjem”

Avslutning

Kildehenvisning

Innledning

Jeg håper jeg kommer til å lære mye av dette oppdraget om Ibsen. Jeg gleder meg til å forsøke å skrive et skuespill. Da jeg startet med dette oppdraget ville jeg sette meg inn i oppdraget og forsøke å forstå hvordan Ibsen hadde det og hvilke problemstillinger det var på den tiden. Jeg har allerede lest mye om Henrik Ibsen, men gleder mer til å få vite mer om ham. I dette heftet finner du en biografi av Henrik Ibsen, et selvskrevet skuespill og en analyse av ”Et dukkehjem”. Håper du får nye kunnskaper om Ibsen, og nyter heftet så godt du kan.

 

 

Henrik Ibsen

Navn: Henrik Ibsen

Født: 20. mars 1828 i Stocmannsgården i skien.

Far: Knud Ibsen

Mor: Marichen Altenburg

Søsken: Johan, Hedvig, Nocolai og Ole

Far: Knud Ibsen

Død: 23. mai 1906

 

Barndommen

20. mars 1828 i skien var en lykkens dag for familien Ibsen. Denne dagen ble Henrik født. Faren til Henrik var en rik og mektig sjømann, men da Henrik var 7 år gammel gikk faren konkurs, og familien ble fattig. Huset ble solgt på tvangsauksjon, og dette var en skam for den før velstående familien. Etter hvert flyttet familien fra Skien, og ettersom det ikke gikk så bra med faren, fikk han alvorlige alkoholproblemer. Ibsen hadde det vel ikke så bra, og holdt seg mest for seg selv. Ibsen viste tidlig at han hadde gode skriveferdigheter. Han interesserte seg også veldig for teater. Da han var tolv år gammel, spilte han dukketester for de andre barna i gata.

 

Apoteklærling

Allerede i femtenårsalderen ble Ibsen sendt til Grimstad for å studere apoteklære. På denne tiden hadde han knapt med penger, og levde ikke særlig luksuriøst. Henrik fikk en uventet sønn som attenåring med en stuepike på appoteklæren. Det sies at Ibsen traff sønnen sin bare en gang i livet.

 

Da Henrik var i Grimstad skrev han skuespillet Catalina, og kalte seg Bjynjolf Bjarme. Catalina ble trykket opp i 250 eksemplarer, men det ble ikke solgt så mange. Folk er uenige om hvor mange som ble solgt, men det var ett sted i mellom 50 og 80 eksemplarer (Prisen ligger i dag for et pent eksemplar på om lag 50.000 kroner). Resten av de eksemplarene han ikke fikk solgt, solgte han som innpakningspapir en gang han var i pengetrøbbel

 

Henrik skrev Det ble ikke solgt særlig mange eksemplarer, så resten ble solgt som innpakningspapir når han var i pengetrøbbel.

 

Studentfabrikken

Da Ibsen var 22 år gammel, dro han til Kristiania for å ta eksamen artium. Her begynte han på Heltbergs ”studentfabrikk”. På denne studentfabrikken, ble han kjent med menge kjente forfattere, som: Vinje, Bjørnson og Lie.

 

En av Ibsens hensikter med å dra til Christiania var å ta eksamen artium: han hadde lest på egen hånd i Grimstad, og nå meldte han seg til Heltbergs berømte studentfabrikk på et tre måneders kurs, hvilket betydde at han gikk opp i august 1850. Ibsen bestod eksamen, men han strøk i to fag; gresk og artimetikk. Ibsen som er blitt en så stor dikter fikk bare ”godt” i Norsk. Det må ha vert en smule tungt for Ibsen. For å komme inn på universitetet, måtte han ta strykfagene om igjen. Som kjent gjorde han aldri det. Han bestemte seg allerede da for å bli dikter.

 

Ved siden av artiumsstrevet, skrev Ibsen Kjæmpehøjen. Dette fikk han faktisk satt opp på Christiania Teater i september 1850. Det ble tre forestillinger.

 

Ibsen prøvde seg en kort tid som tidsskriftsskribent sammen med Paul Botten-Hansen og Aasmund Olavsson Vinje: Manden, senere Andhrimner. De fikk bare 100 abonnenter.

 

Ibsen forlot Norge i 1864. Det anntas at han dro utenlands fordi han var skuffet over den norske regjeringen da de ikke ville hjelpe Danmark i krigen mot Preussen/Østerrike om Slesvig/Holstein.

 

Teaterinstruktør

I 1850n flyttet Henrik til Bergen. Her skulle han bli teaterinstruktør på teateret. I Bergen møtte han også Suzannah Thoresen. Suzannah og Henrik ble senere gift, men da Ibsen jobbet på teateret hadde han ikke råd til å gifte seg. Suzannah var en venninne med Karoline som ble gift med Bjørnstjerne. Da Henrik jobbet på teateret, prøvde gan å blåse liv i norsk teater som det ikke stod særlig godt til med på denne tiden. Det er i denne perioden Ibsen navnet begynner å bli litt kjent. Etter hvert setter Henrik opp et stykke som går meget bra. Dette løsner på økonomien til Ibsen, og han og Suzannah får råd til å gifte seg like etter Sigurd blir født. Susannah var ikke så veldig pen, men hun var klok, trofast og oppmuntret han til å skrive hvis han var motløs og ikke hadde lyst til å skrive. 

 

I 1862 gikk teateret konkurs og Henrik fikk skylden. Nå var hen lei av teaterjobben og bestemte seg for å reise rundt å samle folkeeventyr og sagn. Dette ble han ikke rik av, så han søkte på dikterlønn, men fikk avslag.

 

Ibsen forlater Norge

I 1864 fikk Henrik Ibsen lønn fordi han hadde satt opp stykket ” Kongsemnerne”. I samme år Trengte Danmark hjelp, men Norge som hadde lovet dem hjelp, hjalp ikke. Folk tror at Ibsen og kona flytta utenlands fordi han var så skuffet over landet sitt. Mens Henrik bodde i utlandet skrev han skuespillet Brand (1866) og sendte det til Norge for utgivelse. I Norge viste mange at dette var et bra skurspill, men personer som Bjørnstjerne og Vinje sa at du ble syk av å lese det. Etter dette fikk Henrik lønn og ble anerkjent som en stor dikter. Nå følte Henrik seg bedre, og begynte på et nytt skuespill; Peer Gynt (1867). I denne tiden var Henrik på godt humør, so gjenspeiler seg i stukket med mye humor.

 

Etter hvert trakk Henrik seg tilbake i barndommen og levde i sin egen ”lille” verden. Etter 27 år ble Ibsen lei av å bo i utlandet, og flyttet tilbake til Kristiania.

 

Ibsen flytter hjem

Han hadde leiligheten sin på hjørnet av Arbiensgate og Drammensveien. Hver dag gikk Henrik fra sin leilighet en tur ned til Karl Johan`s gate hvor han leste aviser og tok noe å drikke på Grand ved sitt faste bord. Hver dag tok Henrik disse turene og hver deg til akkurat samme tidspunkt. Så hvis man så Henrik spasere rundt hjørnet et bestemt sted kunne man si: Nå er klokka 11.25. På Henriks 60-årsdagen fikk Henrik mange gratulasjoner. Det samme fikk han på sin 70-årsdag også. Nå var Henrik på vei til å bli en virkelig stor dikter.

 

I 1901 fikk Henrik et slag, og ble dessverre ikke helt frisk etter dette. Han kunne ikke arbeide lenger heller. Det siste han skrev før han fikk slaget var ”Når vi døde vågner” (1899). Han døde 23. Mai 1906 og ble gravlagt på Vår Frelsers Gravlund. På gravstøtten hans er det innrisset en hammer. Dette skal være et tegn på at Henrik hamret seg dypere og dypere inn i menneskesinnet mens han diktet. Jeg er sikker på at hvis man leser skuespillene og diktene til Henrik nøye, kan man finne ut hvordan Henrik hadde det. Rett før Henrik døde, opplevde han at det ble reist en statue av han i Teaterparken, men fikk aldri noen dikterpris. Statuen ble avduket 21. Mai 1981.
 

Henrik kjempa for likestilling i samfunnet, og skrev så realistisk som over hodet mulig.

 

Livsløpet

- Skien 1828-1843 I Henriks første 7 år tilhører hans familie Skiens sosiale elite, men etter farens ruin i 1835 må familien flytte til landstedet Venstøp

- Grimstad 1844-1850 Ibsen får arbeid som apotekerlærling og starter sin diktergjerning

- Kristiania (Oslo) 1850-1851 Ibsen tar studenteksamen, han møter Bjørnson og får kontakt med Marcus Thranes arbeiderbevegelse

- Bergen 1851-1857 Han blir instruktør og husdikter ved Ole Bulls nystiftede Norske Theater og møter Suzannah Thoresen som han senere gifter seg med

- Kristiania 1857-1864 En tid er han sjef for Christiania norske Theater. Han har tunge år med pengenød og kunstnerisk usikkerhet. Sønnen Sigurd født i -59

- I utlandet 1864-1891 I 27 år bor Ibsen i Roma, Dresden og München, med sommer- opphold i Toscana, Sør-Italia og de tyske alper. Han besøker Norge sommeren 1874 og 1885. Fra 1866 får han statens kunstnerlønn

- Kristiania 1891-1906 Ibsen bor i Arbiens gate fra 1895; han får sitt første slag i 1900.

 

 

Det Læreren Ikke Ser

 

Personer:

Lisa-Marie

Sissel

Johan 

Mari

Kari

Læreren

 

Akt 1

(Vi er nå i ett klasserom med 13 elever og en lærer i. Sissel sitter bak i midten, og Lisa-Marie sitter foran Sissel. På høyre side av Lisa-Marie sitter Johan og på venstre side sitter Kari. Mari sitter på venstre side av Sissel. Klassen har historie.)

S i s s e l :                (rekker handa opp i været) Jeg vet, Jeg vet! Det var Hitler som styrte andre verdenskrig.

L æ r e r e n :         Ja, det er helt korrekt. Er det noen som vet hvem som var konge i Norge på den tiden?

J o h a n :                 (rekker handa opp i været) Det var Kong Haakon den sjuende.

L æ r e r e n :         Men når starta den andre verdenskrig da??

L i s a – M a r i e : (rekker handa så vidt opp i været og sier usikkert) Var det fra 1930-1940?

L æ r e r e n :         Nei, det var det ikke… den startet i..

S i s s e l :                (skriker ut)I 1940!

L æ r e r e n :         Ja, det er helt korrekt, og den sluttet i..

J o h a n :                 (hopper opp og overdøver andre) I 1945!

L æ r e r e n :         Ja. Dere har sannelig lest godt på leksa. Kjempebra.

(Ringeklokka ringer og alle elevene stormer ut. Det er friminutt)

S i s s e l :                (Går bortover mot Lisa-Marie med en gjeng bak seg) Har du ikke lest på leksa eller? Skikkelig taper. Var det den stygge mora di som distraherte deg, eller? Jeg skjønner ikke at du klarer å holde ut med henne. Husker du på skolefesten da hun skulle synge, det var helt forferdelig. Jeg har vondt i hodet enda. (Sissel og gjengen drar med seg Lisa-Marie bak skolen der lærerne ikke er og Sissel dytter til Lisa så hun faller) Jeg tåler ikke synet av deg. Du er så stygg at jeg blir kvalm. Ikke sant dere? (vender seg mot resten av gjengen)

(resten av gjengen nikker og er enige. De flokker seg rundt Lisa-Marie og når hun prøver å reise seg, dytter de hun ned igjen)

M a r i :                   Hvorfor kommer du egentlig på skolen når du vet at vi ikke liker at du er her? Hæ?

S i s s e l :                Og du! Jeg så nokk at du kikket skikkelig på Johan i timen i dag. Du våger ikke å nærme deg han en gang. Han er min, og jeg er den som fortjener han.

L i s a – M a r i e : Jeg kikket ikke på han.

S i s s e l :                Ikke vær så teit da. (Sissel sparker henne i magen)

K a r i :                    (Tar lua til Lisa-Marie og kaster den opp i treet) Du får klatre opp og hente den selv.

(Ringeklokka ringer og alle går inn til timen, men Lisa-Marie blir igjen)

(Alle elevene kommer inn i klasserommet og setter seg på plassene, og læreren begynner å skrive mattestykker på tavla. Etter hvert kommer Lisa-Marie inn)

L æ r e r e n :         Du er sen. Hvor har du vert?

L i s a – M a r i e : Jeg var på do.

L æ r e r e n :         Du kommer ofte for sent. Du burde skamme deg. Dette bør ikke gjenta seg flere ganger. Da blir det gjensitting på deg.

L i s a – M a r i e : okay. (går bort og setter seg ved pulten).

L æ r e r e n :         Jeg tror vi må få litt strengere regler her i klasserommet. Hvis dere fortsetter å komme for sent til timene mine, får dere brev med dere hjem. Forstått?

(Læreren går mot kateteret og setter seg ned på stolen) Dere får gjøre noen oppgaver. Dere vet hva dere skal gjøre.

(Alle elevene tar opp bøkene sine og begynner å jobbe med oppgavene. Læreren sitter og retter noen prøver og merker ingen ting. Sissel og Mari begynner å hviske, og hiver plutselig ett viskelær på Lisa-Marie. Etter hvert ringer det ut, og alle pakker sekkene og skal til å gå.)

L æ r e r e n :        Lisa-Marie, du blir igjen her. Jeg må snakke med deg.

                                    (Lisa-Marie stopper og går bort til kateteret mens de andre går hviskende ut av døra).

L æ r e r e n :         Kan du fortelle meg hvorfor du ofte kommer for sent til timene? Er det noe galt, eller?

L i s a – M a r i e : (Ser ikke på Læreren mens hun snakker). Nei, da. Jeg har bare litt vondt i magen. Du skjønner at jeg tror jeg har spist noe jeg ikke helt tåler.

L æ r e r e n :         Ok, men det er greit. Nå kan du få lov til å gå. Det var bare det jeg ville spørre deg om. Ha en fin dag, da.

L i s a – M a r i e : Hade.

                                    (Lisa-Marie går ut i skolegården. Der står Sissel, Kari og Mari og venter på henne. De står og smiler ondt).

S i s s e l :                Hva var det Læreren ville? Fikk du ett brev med deg? Sa du noe om oss?

L i s a – M a r i e : (redd) Nei, Nei. Jeg sladret ikke. Vær sikker. Det kommer jeg aldri til å gjøre.

S i s s e l :                Det er best for deg, for hvis du har sakt noe til noen så får du svi for det. Da lover jeg deg at du kommer til å angre veldig på at du åpna den stygge kjeften din. Er det forstått?

L i s a – M a r i e : (mer redd) Ja, ja. Jeg skjønner. (Lisa-Marie begynner å gå, men blir stoppet av Kari og Mari. De holder henne i armene).

S i s s e l :                (slår Lisa-Marie i magen). Husk at hvis vi får vite at du har sakt noe til en eneste levende sjel, så skal du få mye verre enn dette.

                                    (Kari og Mari slipper Lisa-Marie og går (til høyre). Lisa-Marie faller sammen med armene foran magen og begynner å gråte. Hun reiser seg opp og begynner å gå sakte hjemover (til venstre) mens hun sparker i noen småstein).

 

Akt 2

 

(Lisa-Marie kommer ut i skolegården med en grøn, fin og ny jakke. Hun går bortover og virker ikke så redd som hun var i går. Det står ett mørkerødt klatrestativ på høyre side av lekeplassen, og et huskestativ på venstre side av lekeplassen. Klokka ute på veggen på skolen viser halv åtte. Det er tidelig på morgenen og de eneste som er i skolegården er Lisa-Marie, Sissel, Mari og Kari.)

S i s s e l :                (Sissel går bortover til Lisa –Marie med Kari og mari på slep) Næmen hei Lisa-Marie. Er du her så tidelig. Ville virkelig mora di kjøre deg i dag også? Trodde ikke hun var glad i deg. Du som ser ut som et fugleskremsel. Hvis du hadde vert min unge, hadde jeg latt deg gå uansett, selv om jeg skulle samme vei til jobb.

K a r i :                    Har du snakket med mora di i det siste eller?

L i s a – M a r i e : Jeg har ikke snakket med henne, nei. Hvertfall ikke om dere.

M a r i :                   Sikker på det?

L i s a – M a r i e : Ja. Æresor. Jeg sverger.

S i s s e l :                Har du fått ny jakke Lisa-Misfoster? Den var da fin og gønn.

L i s a – M a r i e :  (skeptisk) Ja, jeg fikk den av mamma i går etter skolen.

S i s s e l :                Kan jeg få se på den?

L i s a – M a r i e : (litt bestemt) Nei, jeg vil ha den selv.

K a r i :                    Sissel ville se på den. (Tar Lisa-Marie i armen). Du må la henne prøve den.

M a r i :                   (tar lisa marie i den andre armen og drar av henne jakken sammen med Kari). Når Sissel vil ha noe, får hun det hun vil ha. Forstått?

L i s a – M a r i e : Men.-

S i s s e l :                Så fin jakke. Den må du vere stolt av. Sikker på at den tåler vann? Kansje jeg skal prøve.(Kaster jakka i en sølepytt, trøkker på den og tar den opp igjen). Har du prøvd hvor mye den tåler før den blir ødelagt. Tåler den meg? (Sissel tar jakka og knytter den ene armen til det mørkerøde klatrestativer og holder i den andre armen og drar. Jakka rvner). Oi san. Den ver vist ikke så sterk, men det er uansett ikke vits å ha en så dårlig jakke. Du burde takke meg siden jeg viste deg at jakka di var så dårlig. (Sissel kaster de to jakke-delene på Lisa-Marie og går bortover til huskene).

                                    (Lisa-Marie putter jakka i sekken og setter seg ned på bakken. Det kommer etter hvert fler elever og igen bryr seg om Lisa-Marie. Noen snubler i henne, og noen snubler i sekken. Det samler seg flere folk rundt Sissel og gjengen, men det er en som kommer bort til Lisa-Marie. Det er Johan. Han setter seg ned ve siden av Lisa-Marie og begynner å snakke med henne).

J o h a n :                 Hvorfor siter du her på bakken? Jeg holdt på å snuble i deg. Skal du ikke bli med bort til de andre i klassen? De snakker om ballet.

L i s a – M a r i e : Nei, det er ikke noe vits. Jeg skal ikke bli med på ballet uansett.

J o h a n :                 Hvorfor ikke det?

L i s a – M a r i e : Jeg må passe lillebriren min.

J o h a n :                 Det var synn. Jeg hadde håpet du kunne komme.

(Lisa-Marie og Johan reiser seg, og går hver sin vei).

 

(det ringer inn til timen og alle på skoleplassen siger bortover mot inngangsdøra på skolen. Sissel kommer bortover til Lisa-Marie og stopper henne).

S i s s e l :                Jeg så du snakket med Johan. Hva snakket dere om a?

L i s a – M a r i e :  Ikke no.

S i s s e l :                (Strengt) Dere snakket om noe.

L i s a – M a r i e : (sier nølende) Vi snakket om lekser.

S i s s e l :                Husk hva jeg har sakt om at du ikke skal nerme deg han. Du våger ikke å snakke med han.

(Lisa-Marie og Sissel går inn i klasserommet)

(Neste friminutt går Lisa-Marie bort til Johan)

L i s a – M a r i e : Johan. Kan du bli med meg hjem og hjelpe meg med leksene? Jeg sliter så veldig med historien.

J o h a n :                 Ja, det kan jeg sikkert. Hvor tid passer det for deg?

L i s a – M a r i e :  I dag. Hvis det passer for deg, men ikke si det til noen. Det er litt flaut at jeg ikke klarer leksene.

J o h a n :                 Det passer bra for meg, og jeg lover å ikke si det til noen.

(Lisa-Marie og Johan går ut av klasserommet)

 

 

Akt 3

(Vi er hjemme hos Lisa-Marie på hemmes rom. Johan og Lisa-Marie sitter å jobber med leksene. Romet har hvite vegger med svarte hyller på. Det står en høy hylle med masse bøker ved siden av sengen hennes. Lisa-Marie og Johan sitter og gjør lekser ved ett hvitt bord med svarte bein).

J o h a n :                 Hitler var en gruusom person. Han prøvde å utrydde jødene, og ville gjøre slik at alle folk i hele verden skulle få blå øyne, og blondt hår.

L i s a – M a r i e :  Det var jo helt forferdelig.

J o h a n :                 Ja, og han drepte mange folk under krigen. De tyske soldatene ble tvunget til å skyte folk hvis de ikke hjorde som de sa.

L i s a – M a r i e : Er det sant? Så.. det var ikke alle tyskere som var som Hitler og drepte uten samvittighet.

J o h a n :                 Nei, de fleste Tyskerne ville ikke drepe, men ble tvunget til å gjøre som Hitler sa.

L i s a – M a r i e : (forskrekket). Oi

J o h a n :                 (Snur seg mot Lisa-Marie) Har du egentlig en lillebror?

L i s a – M a r i e : Nei, jeg har ikke det.

J o h a n :                 Men, hvorfor sa du at du skulle passe lillebrorern din, og ikke komme på skoleballet?

L i s a – M a r i e : Du skjønner det at jeg får ikke lov til å komme dit av Sissel og de. De sier at jeg skal holde meg borte fra deg, ellers får jeg bank.

J o h a n :                 Men du må komme på ballet. Jeg skal passe på deg så ikke Sissel og de andre er slemme mot deg.

L i s a – M a r i e : Jeg vet ikke om jeg tør. De er så slemme mot meg. Jeg får ikke lov til å si dette til noen, men jeg klarer ikke å gå å holde på hemmeligheten lenger. Du skjønner; Sissel, Kari og Mari har plsget meg i ett halvt år nå. Jeg holder nesten ikke ut lenger. Det er derfor jeg kommer så seint til timene på skolen. Jeg er ikke på do, men ligger bak skolen og gråter. Sist gang måtte jeg hente lua mi oppe i et tre. Det var så vondt å klatre.(begynner å gråte) jeg er så redd, og har ikke sakt det til noen andre enn deg. Jeg tør ikke si det til mamma eller noen lærere, ogg jeg vet ikke gvorfor jeg sier det til deg.

J o h a n :                 (forskrekket) Jeg har sett litt av det, de har gjort mot deg, men ikke alt, men har du lyst til å bli med meg på ballet? Jeg skal love å passe godt på deg. Det skal ikke skje noe. Jeg lover.

L i s a – M a r i e : Jeg vet ikke helt. De blir sikkert kjempesure.

J o h a n :                 Bli med for min skyld, ver så snill.

 

 

 

Akt 4

(Ballsalen er pyntet, oog det er et band som spiller i bakgrunnen. Alle er i hundre og danser som gale).

(Sissel og gjengen kommer inn på ballet i en gjeng. De står å rører så vidt på ser etter musikken. Etter hvert kommer Johan og Lisa-Marie inn på ballet arm i arm).

J o h a n :                 Lisa-Marie? Skal vi danse?

L i s a – M a r i e : Ja, jet vil jeg gjerne(tar handat til Johan og begge to går ut på gulvet og begynner å danse).

L æ r e r e n :         (I mikrofonen) Nå skal vi ha en dansekonkurranse. Det paret som danser best, vinner en prmie, og tittelen: Dansekomgen og Dansedronningen.

                                    (alle begynner å danse, og gutter kommer å spør jentene. En gutt kommer å spør Kari om dansen. En annen kommer å spør Mari om å få æren av denne dansen, men ingen kommer å spør om de får danse med Sissel).

L æ r e r e n :         (etter en liten stund). Vi har kommet fram til en konklusjon om hvem som er de beste danserene her i kveld., og vinnerene er; Lisa-Marie og Johan!

(Lisa-Marie og johan går fram midt på gulvet og tar roligdansen.)

 

 

Analyse: "Et Dukkehjem"

Henrik Ibsen (20. mars 1828 - 23. mai 1906)

 

P e r s o n e r :

Advokat Helmer

Nora, hans hustru

Doktor rank

Fru Linde

Sakfører Krogstad

Helmers tre små barn

Anne-Marie, barnepike hos helmers

Stuepiken samesteds

Et bybud

 

Analyse

Nora og Torvald Helmer er lykkelig gift i åtte år. Torvald er akkurat blitt forfremmet til bankdirektør, og vil tjene flere penger enn noen gang. Torvald har alltid hatt en mening om at man helst ikke skal låne penger. Hvis han låner penger, føler han seg fanget og ikke fri.

 

For noen år siden var Tovald alvorlig syk, og hadde behov for en ferie til Syden. For at familien skulle få ett opphold i Syden, måtte Nora ta opp et lån på egenhånd. Siden kvinner ikke kunne låne uten en manns underskrift, forfalsket Nora farens underskrift på gjeldspapirene, noe som var strengt forbudt. Til Torvald sa hun at hun hadde arvet en liten formue av den nylig avdøde faren, men det hadde hun slett ikke.

 

Det kommer uventet besøk, Fru Linde, som er en barndomsvenninne av Nora. Fru Linde har blitt enke, og vil søke jobb hos Torvald. Fru Linde skryter av at hun har forsørget seg selv, og synes Nora ikke duger til noe. Nora forteller om ”hemmeligheten” bak hvordan hun fikk tak i penger til sydenferien, men forteller naturligvis ikke om den forfalskede underskriften. Etter at Nora har snakket litt med Torvald, får Kristine Linde jobb, men det fører til at Nils Krogstad får sparken. Det var Krogstad Nora hadde lånt penger av for noen år siden. For å betale tilbake hadde Nora spart og tatt ekstrajobber som skriving og brodering. Da Krogstad fikk sparken, kom Krogstad til Nora og forlangte at hun skulle gjøre alt som sto i hennes makt for at han skulle få tilbake jobben. Nora nekter, og Krogstad truer med å sende gjeldsbrevet i posten til Torvald så han får se det. Nora nekter, og neste dag får Torvald brevet. Nora håper og tror at Torvald vil ta det pent, og ta på seg skylden selv, men når han får vite at det kanskje kommer ut i offentligheten, blir han kjempesur. Torvald sier at Nora skal holde seg unna barna, og ikke snakke med dem. Fru Linde som før hadde hatt ett forhold til Krogstad, overtaler han til å ta tilbake gjeldsbrevet, og ikke gjøre det offentlig. Da Krogstad trekker tilbake gjeldsbrevet blir Torvald blid, og sier til Nora at det han hadde sagt ikke betydde noe. Nå som det ikke ble offentliggjort.

 

Nå skjønner Nora at i alle sine leveår har hun blitt behandlet som en dukke;

 

”Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han meg alle sine meninger;… og hvis jeg hadde andre; så skjulte jeg det; for det ville han ikke ha likt. Han kalte meg sitt dukkebarn, og han lekte med meg som jeg lekte med mine dukker.”…

 

 ”… Men vårt hjem har ikke vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og børnene, de har igjen vært mine dukker”

 

 

Nora bestemmer seg for å dra, og aldri komme tilbake. Dramaet ender med at Nora tar av seg gifteringen, gir den til Torald, og forlanger hans tilbake, legger fra seg nøklene og går ut døra.

 

[…] i den stund hun går bort fra sitt hjem er det egentlig at hendes liv skal begynne. […] der er i stykket et stort voksent barn, Nora, som må ut i livet for at oppdage sig selv […].

 

Du kan se at ”et dukkehjem” er et skuespill fordi det inneholder akter, replikker, scenehenvisninger, tegn som lys, skygge og gjenstander i omgivelsene.

 

Hovedpersonene i ”et dukkehjem” er Nora og Torvald Helmer. Nora er en livlig person med mye lykke inne i seg. Hun er også glad i å bruke penger og elsker mannen sin veldig høyt. Etter hvert i stykket blir hun mer tenksom og finner til slutt ut at hun ikke hører hjemme hos Torvald. Torvald har en lekende holdning i forholdet. Han bruker kjælenavn som ”lerkefuglen”, ”ekornet og ”sangfuglen” på Nora.

 

Det sosiale forholdet mellom Nora og Torvald er det rosenrøde kjærlighetsforholdet. Helmer er den som tjener penger for familien, mens Nora tar seg av handlingen og barna. Nora får på en måte ikke lov til å ta del i noe jobbing. Det er ”mannens” oppgave. Når det gjelder kommunikasjonen i forholdet er den dårlig. Nora og Torvald snakker aldri veldig seriøst med hverandre. De leker litt med hverandre, og snakker til hverandre med klengenavn.

 

Temaet i ”Et Dukkehjem” er at begge parter i et forhold trenger respekt, og ikke bli ”styrt” av den andre. Dette er også et problem den dag i dag. Det er ofte noen som føler seg undertrykt. Man må også alltid kunne kommunisere godt sammen. Nora og Torvald hadde vel aldri hatt en så seriøs samtale i hele forholdet som de hadde på slutten av stykket.. De snakket alltid om de gode tingene. Det er viktig i et forhold også å snakke om vanskelige ting, slik at man kan ordne opp i eventuelle problemer. Jeg tror ikke Ibsen var forut for sin tid, men så hvordan virkeligheten var.

 

Avslutning

I dette oppdraget har jeg lært mye, og jeg tror jeg vil huske mesteparten av det. Hvis jeg skal velge ut hvilken oppgave jeg likte best, så må jeg vel si alle sammen. Alle oppgavene er så forskjellige. I biografien Lærer jeg mye om selve Ibsen, og hvordan han hadde det da han levde, og hvordan barndommen og livet hans påvirket stykkene hans. I Skuespillet kan jeg bestemme og styre mer selv. I analysen av ”et dukkehjem” lærte jeg meg å ”grave” meg dypt inn i stykket og forstå hva det egentlig handlet om. Jeg er fornøyd med arbeidet jeg har gjort, og føler selv jeg har gjort mitt beste.

 

 

Kildehenvisning:

www.leksikon.org/art.php?n=1164

fuv.hivolda.no/prosjekt/hernbei/ibsen2.html

www.ibsen-foundation.org/omibsen.asp

www.nb.no/.../html/portrett_av_henrik_ibsen.html

www.skoleetaten.oslo.no/Oslo-patriot/th7.html

 

Ibsen, Henrik: Et dukkehjem. Gyldendal, 1966

 

Jensen, Marit og Lien, Per: Fra sagd til CD. Forlaget fag og kultur, 1999

 

Heftet fra skolen.