Omskjæring står ikke nevnt i Koranen, men omskjæring av guttebarn er en tradisjon innenfor Islam. Omskjæring er dermed ikke et påbud fra skriftene, slik det er jødedommen. I muslimske samfunn består nesten alle overgangsritualer av en blanding av universelle islamske tradisjoner og lokale varianter. Flere steder består ritene av gamle tradisjoner som i utgangspunktet ikke var knyttet til islam, men senere har blitt tillagt en islamsk tolkning. Både fødsels-, pubertets-, bryllups- og dødsriter er derfor svært forskjellig i form fra land til land. Dette resulterer i at ritualer blant muslimer ett sted ikke blir ansett som islamsk av muslimer andre steder.

Giftemålet er for eksempel en sekulær kontrakt, og islam foreskriver ingen fast seremoni. Noen steder, som i Egypt, er bryllupet et svært viktig ritual som i sterk grad symboliserer kvinnens nye status som voksen og hennes nye slektstilhørighet, mens på Sumatra er bryllupet et lite ritual som faller helt i skyggen av riter knyttet til førstefødte. Her er det først når kvinner får et barn at de oppnår status som voksen.

Begravelsen er det overgangsritualet som ligner mest over hele den muslimske verden. Er døden ventet, skal ritualene begynne før den inntreffer med resitering fra Koranen for den døende. Rett etter døden skal øyene og munnen lukkes og armene skal strekkes ned langs kroppen, og ansiktet skal legges mot Mekka. Avdøde skal stelles av en med samme kjønn. Selve gravleggelsen skal skje samme dag som vedkommende dør. Ved graven leser en religiøs leder en bønn til den avdøde. Etter begravelsen skal alle følge med til avdødes hjem hvor det skal serveres mat. Ifølge Koranen skal det sørges i fellesskap i tre dager. Men Koranen sier også at siden døden er forbundet med Guds vilje forventes det av en muslim å akseptere personens bortgang. Det eneste overgangsritualet som er detaljert beskrevet og felles for alle muslimer rundt om kring i verden er ikke knyttet til en livssyklus, men til en statusendring en muslim får da han/henne reiser til mekka.