Pablo Picasso (1881-1973)

Pablo Picassos egentlige navn var Pablo Ruiz Picasso . Picasso ble født i Malaga i Spania, og vokste opp i Barcelona. Helt fra han var svært liten, var Picasso god til å tegne og male. Han likte seg ikke særlig godt på skolen, og ville heller gå på tegnekurs. Faren var maler, men da den unge sønnen hans viste seg å være mye flinkere enn ham, sluttet han å male og ga alt maleutstyret til Pablo.
På grunn av at Picasso var en urolig person av natur, prøvde han ut mange forskjellige kunstformer. I tillegg til å være maler, var han tegner, grafiker, skulptør og keramiker.
Som 15-åring begynte han på Barcelonas kunstskole, hvor faren var lærer.

I 1897 dro han til Madrid. Der studerte han de gamle mesterne i Prado og avla et kortere besøk på Academica de San Fernando.
Da Picasso var 19 år, flyttet han til Paris. Her så han mange nye kunstverk og stiftet bekjentskap med mange kunstnere. Perioden 1901-04 kalles den ”blå” perioden. I denne perioden hentet han sine motiver ut fra en intens medfølelse med de fattige og utstøtte. Årene 1905-06 blir kalt den ”rosa” periode. Bildene i denne perioden ble preget av sirkusmiljø, med mange forskjellige og fine farger.

Han ble spesielt inspirert av en utstilling som han var på i 1907, med bilder av Cécanne. Her var naturlige former forenklet til kuler, sylindere og kjegler. Denne bruken av geometriske former fasinerte Picasso, og samme år malte han "Pikene fra Avignon".

I 1907 kom Picasso inn i en periode med depresjon og psykiske lidelser. Det kom til uttrykk i abstrakte malerier. I denne perioden skapte han kubismen. Hovedverkene fra denne tiden er ”Pikene fra Avignon”. De første konsekvent gjennomførte kubistiske maleriene stammer fra året etter. Picasso står som den egenlige grunnleggeren av kubismen ved siden av Georges Braque.

I årene 1909-11 utviklet Picasso den analytiske kubismen med den kaleidoskopiske oppløsningen av virkeligheten, f . eks. i maleriet ”Portrett av Ambroise Vollard” (1910).
Perioden 1910-12 kalles den ”hermetiske” kubismen. Fra 1912-14 gled maleriene hans over i det som kalles den syntetiske kubismen, der komposisjonene var bygd fritt opp av abstrakte virkelighetselementer.

Fra 1918 dukket det opp klassisistiske former ved siden av hans mange sterkt abstraherte komposisjoner.
I begynnelsen av 1920-årene malte han en rekke bilder med mor og barn, i en monumental stil. Denne neoklassisistiske varte til ca. 1923 og ble avløst av surrealistiske tendenser, særlig i årene 1927-29, da han tumlet fritt med organiske elementer som
f. eks. ører, neser, hender og bryst. Omkring 1931 arbeidet han med skulpturer.

Under den 2. verdenskrig holdt Picasso seg i Paris og skrev det groteske skuespillet
”le desir attrape par la queue” (1941). I 1952 laget han de to hovedverkene ”Krigen” og ”Freden”, men for øvrig har hans kunst fra de senere årene en lettere karakter, inspirert av middelhavsnaturen, antikkens formverden og familielivet.

Picasso inntar en ledende stilling i moderne maleri i første halvdel av 1900-tallet. Hans kunstspenner fra de ypperligste naturalistiske studier til abstraksjon. Hans eksperimenteringslyst, kombinert med en suveren teknisk sikkerhet i utførelsen og en altomfattende teknisk overlegenhet, har gjort ham til den enkeltpersonen som har ytt de fleste og de mest verdifulle bidragene til europeisk kunstutvikling gjennom et halvt århundre.