Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom ble første gang beskrevet i 1817, og har fått sitt navn etter mannen som beskrev den, James Parkinson.

 

Etter Alzheimer er Pakinsons den vanligste sykdom som skyldes gradvis tap av hjerneceller. Parkinson er en sykdom som forekommer med økende hyppighet ved økende alder. Forekomsten er 1 promille (dvs. 1 av 1000) i totalbefolkningen, mens forekomsten er 1 prosent (dvs. 1 av 100) hos personer over 60 år. Sykdommen kan også forekomme hos yngre mennesker ned mot 20-30-års alder. Parkinsons opptrer omtrent med samme hyppighet hos menn og kvinner, og det er grunn til å tro at den forekommer like hyppig over hele landet.

 

Symptomer.

Sykdommen kjennetegnes først og fremst ved langsomme og trege bevegelser, muskelstivhet og grov skjelving. Skjelvingen rammer særlig hendene og er hos mange det mest framtredende symptom. Det has også en tendens til ustøhet samt en følelse av lammelse siden stivheten hindrer en i å gjennomføre bevegelser. Knepping av knapper blir vanskelig. Når pasientene stresses øker plagene.

 

I tillegg til hovedsymptomene har pasientene også en rekke sekundære kjennetegn som tilstivnet ansiktsuttrykk, lav og monoton stemme, vanskeligheter med å skrive og manglende svingbevegelser med armene når de går. Holdningen blir gjerne framoverlutende med bøyd nakke.

 

Parkinsonspasienter har en overhyppighet av depresjoner og hukommelsessvikt.

 

Parkinsons sykdom fører til varierende grad av bevegelseshemming og uførhet.

 

Sykdomsforløp.

Ofte starter sykdommen ved at en utvikler halvsidig stivhet eller skjelving. Dette kan komme snikende over et eller flere år. Det kan derfor gå lang tid før pasienten opplever problemer. I andre tilfeller har sykdommen et raskere forløp og pasienter kan bli vesentlig hemmet etter få måneder. Sykdommen er kronisk og fører til en gradvis og langsom forverring av de ulike symptomene. Medikamenter virker best den første tiden og mister etter hvert mer og mer sin effekt. Sykdommen strekker seg over mange år – man dør med og ikke av sykdommen.

 

Sykdomsmekanisme.

Parkinsons sykdom skyldes mangel på signalsubstansen dopamin. Graden av symptomer har direkte sammenheng med nedbrytning av dopaminproduserende celler. Det er særlig celler i den delen av hjernen som kalles subtantia nigra (den sorte substans) som rammes av sykdommen. Her går celler stadig til grunne, slik at det etter hvert blir for få igjen til å opprettholde normal funksjon i de nervebanene som hører til, og som særlig er involvert i den motoriske kontroll av våre bevegelser.

 

Årsaker til sykdommen.

Nyere studier av arvelighet har gitt motstridende resultater. Hos noen pasienter antas sykdommen å skyldes genmutasjoner, og i disse tilfellene vil sykdommen være arvelig. Det antas at miljøfaktorer også kan føre til sykdommen. Rotenon er mistenkt for å kunne føre til Parkinson. Rotter som fikk rotenon intravenøst, utviklet en form for Parkinson.

 

Ecstasy kan framprovosere Parkinsons sykdom. Forskere i USA har oppdaget at skader som unge ecstasy-brukere påføres, kan føre til at de utvikler Parkinsons sykdom når de blir eldre. Spesielle infeksjoner i hjernen kan føre til skade på de dopaminproduserende cellene, og dermed utløse sykdommen.

 

I de senere årene er det dokumentert at røykere har redusert risiko for å utvikle sykdommen. Dette kan til dels skyldes at røykere dør av røykeskader før de når den alder der Parkinsons sykdommer forekommer hyppig. Men dette forklarer ikke alt. Det ser ut til at nikotinstimulering av cellene i hjernens svarte substans beskytter cellene mot skade, og røykere utvikler sjeldnere Parkinsons enn ikke-røykere.

 

Komplikasjoner.

Noen får så nedsatt gangfunksjon at de faller og pådrar seg bruddskader. Mange opplever etter hvert nedsatt kontroll over vannlating og nedsatt potens. Problemer med forstoppelse er vanlig. Mentale symptomer, blant annet forvirring, kan bli svært plagsomme, spesielt hos eldre pasienter. Noen kan ut i sykdomsforløpet utvikle en demenstilstand. Medikamentene som brukes til behandlingen av sykdommen kan bidra til forvirring og hallusinasjoner.

 

Behandling.

Viktigste behandlingsmetode er stoffer som stimulerer dopaminreseptorene i hjernen. Det kan være dopamin, eller dopaminlignende stoffer. Dessuten brukes medikamenter som minsker nedbrytningen av dopamin i blodet og i hjernen.

 

Fysisk trening antas å være gunstig.

 

I de første årene med Parkinsons vil effekten av medikamentell behandling være god. Pasienten fungerer ikke like godt som friske, men klarer seg godt. Etter ca 5 år med Pakinsons vil 20 % av pasientene ha utviklet svingende symptomer som følge av variabel effekt av behandlingen. En dose varer kanskje ikke til neste dose, eller de kan merke tendens til overdoseringssymptomer, slik som ufrivillige bevegelser. Etter ca 10 år med sykdommen vil ca 15 % av pasientene oppleve hallusinasjoner.

 

Ved Haukeland sykehus har de i noen år hatt tilbud om operasjon til pasienter med svingende symptomer. Det blir da operert inn elektroder i hjernekjerner som kalles Nucleus subthalamicus (STN). Denne behandlingen reduserer tendensen til svingninger, men den kan øke problemer med ballanse og lav stemme. Risikoen ved inngrepet øker ved økende alder og en har i dag en øvre aldersgrense på 70 år for å kunne gjennomgå denne operasjonen.

 

I USA har det vært prøvd med innsetting av stamceller i det hjerneområdet som mangler dopaminproduserende celler. Disse forsøkene har ikke vært vellykkede, men tvert imot hatt til dels alvorlige bivirkninger som ukontrollerbare smertefulle bevegelser. Utprøving av implantasjon av stamceller fortsetter, men med en modifisert teknikk, for man tror fortsatt at en slik behandling kan bli viktig for Parkinsonpasienter.

 

Selv om Parkinsons sykdom er en alvorlig hjernesykdom som i vesentlig grad begrenser den som rammedes muligheter, finnes det medikamenter tilgjengelig som i mange år vil kunne tillate pasientene å leve et tilnærmet normalt liv. Når sykdommen blir mer ukontrollerbar, finnes det nå alternativer som blir vurdert og som kan gi pasienten fortsatt god livskvalitet.

 

Kjente personer med Parkinsons sykdom er den nylig avdøde pave Johannes Paul den andre og countrysangeren Johnny Cash.

 

Rammet: Avdøde Pave Johannes Paul den andre

 

Rammet: Avdøde countrysanger Johnny Cash

 

Kilder:

http://www.parkinson.no/

http://www.helse-bergen.no/avd/nervo/diagnose/Parkinsons_sykdom.htm

http://www.bt.no/meninger/kronikk/article.jhtml?articleID=353538

http://www.doktoronline.no/section/nosection/?action=showArticle&url_topic=0&DocumentId=300069

http://www.pfizer.no/templates/treatment____412.aspx

http://www.onlinemagasinet.no/artikkel.php?KatID=9&ArtID=426

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=998809

http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/2780652.html