Paulus var født av jødiske i foreldre i Tarsus Kilikia, i det nåværende Syd-Tyrkia, rundt 10 e.Kr. Den lå sentralt i handel veien mellom Egypt og Efesos. Foreldrene til Paulus var rike ,hadde stort hus og masse penger. Paulus vokste opp og ble en stor og respekter mann. Han fikk to navn av foreldrene, Det jødiske navnet Saulus og det kristne navnet Paulus. Han fikk en grundig opplæring av en ansett skriftlærd i Jerusalem og han var både skole lært i teologi og i jus. Ved siden av dette fikk han opplæring i et håndverk: teltmakeryrket. Han arvet sin romerske borgerrett av sin far. Han hadde også lært en del om gresk filosofi og brevskriving. Man mener og tror at Paulus var noe yngre enn Jesus. Han var først en ivrig forfølger av kristne. Han trengte og fikk dem fengslet. I Apostlenes gjerninger står det at Paulus en dag var seg inn i hus på vei til Damaskus. Han hadde med seg fullmakt til å føre fant alle kristne han i fengsel. Noen uventet skjedde underveis. Han ble plutselig stoppet av et sterkt lys og en stemme som snakket til han. Han fikk en intens opplevelse av at det var Jesus som snakket til han der. Fra å true de kristne begynte han å får andre til å tro at Jesus er Messias, guds sønn og verdens frelser.

Misjonær

I det nye testamente fortelles det at Paulus var en utpreget strateg. Når han reiste rundt som misjonær, reiste han til de store byene. Der oppsøkte han synagogene og Jødenes guds hus. Han dannet kristne menigheter i byene han besøkte.

Paulus og brev

Mange skrev brev til Paulus for å rettledninger, andre ganger kom det utsendinger der han var, for å få med råd tilbake. Derfor ble brevskriving en viktig del av livet hans. Han skrev får å oppmuntre og veilede folk i menigheten. Her er noen av Paulus brevene hans: Hovedbrevene Brevet til romerne, Første brev til korinterne, Andre brev til korinterne, Brevet til galaterne. Fangenskaps brev: Brevet til Elefserne, brevet til Filipperne, brevet til kolosserne. De eldste brevene: Første brev til tessalonikerne, andre brev til tessalonikerne. Pastoralbrevene: Første brev til Timotes, andre brev til Timotes, brevet til Titus. Privat brev:

Brevet til Filemon.

Hovedbrevene er blant de lengste brevene i Det Nye Testamentet og legger stor vekt på sentrale temaer Paulus var opptatt av. Romerbrevene gir han en ganske stor oversikt over teologien hans. I De tre av de andre brevene hans går det fram av teksten at Paulus satt i fengsel da brevet ble skrevet. Brevene hans er den eldste kristne litteraturen som er bevart.

Sentrale temaer

Brevene til Paulus behandler de problemene og utfordringene de enkelte menighetene hadde. De inneholder derfor ikke en fullstendig teologisk tenkning men gir innblikk i temaer Paulus mente var viktige for dem han skrev til. Romer brevene skiller seg ut fra de andre brevene. Han presenterer seg selv og viktige innblikk i side ved kristendommen i brevene. I brevene understreker Paulus at synd er det som skiller menneske fra gud. Døden står for motsetninger til evig liv. FRELSE. Fordi menneske gjennom synden er skilt fra gud trenger de å komme i kontakt med han og bli frelst. NÅDE. Paulus understreker at gud ønsker kontakt med mennesker. Det er et tilbud til dem som vill. At gud tilbyr felles skap uten å kreve noe tilbake, kaller bibelen nåde.