Pave Bendict XVI ble født som Joseph Ratzinger. Han ble født den 16. april 1927, inn i bispedømmet Passau i Tyskland av moren Maria Ratzinger og faren som hette Joseph. Han vokste opp i Marktl am Inn i Bayern. Han hadde to storesøsken Maria og Georg som også ble prest sammen med Joseph.

 

Han begynte på gutteseminaret i 1939, og var veldig flink. To år senere ble han sendt på hitler-jugend. Og i 1943 innkalt til tjeneste i et anti-luftskytskorps og rekruttskole i 1944. Og våren 1945 ble han tatt til krigsfange av amerikanerne, I juni samme år ble han repartiert. Det var etter dette at han og broren hans Georg begynte å studere teologi. Han gikk på presteseminaret og var eksemplarisk flink. Etter presteseminaret begynte han å studere ved høyskolen i filosofi i Freising, senere gikk han på Ludwig Maximillian universitetet i München og tok doktorgrad i teologi.

 

Han og hans bror ble ordinert til prester 29. juni 1951 av kardinal Michael von Faulhaber. Han fortsatte å studere videre i Roma i to år til. Han tok doktorgrad i teologi og kom med avhandlingen ”Mennesker og Guds hus i den hellige Augustins lære om kirken” i 1953. Og i 1958 I 1958 ble han professor ved Freisings filosofisk-teologiske høyskole, der han underviste fra 1952 - 1959. Fra 1959 – 1963 underviste han ved universitetet i Bonn, fra 1963 – 1969 ved universitetet i Münster og fra 1966 – 1969 underviste han også ved universitetet i Tübingen.

 

Joseph Ratzinger var rådgiver og taleskriver for Kölns erkebiskop kardinal Joseph Frings under det andre vatikankonsil. Han var bare 35 år da konsilet begynte i 1962. Det var takket være den tredje talen til Joseph Frings at Joseph Ratzinger ble kjent utenfor kirkelige trakter.

 

24. mars 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München und Freising av pave Paul VI. Og 27. Juni samme år ble han som 50-åring utnevnt av Paul VI til kardnial. Han var med på konklavene i 1978 der Johannes Paul I og Johannes Paul II ble valgt. I 1981 ble han kalt til Roma av pave Johannes Paul II som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, president for Den pontifikale bibelkommisjon og Den internasjonale teologiske kommisjon. På grunn av alle disse pliktene gikk han av som erkebiskop 15. februar 1982.

 

Han hadde snakket om at han ventet utålmodig på den dagen han kunne trekke seg tilbake for å skrive flere bøker. Men han sa at han ville fortsette å tjenestegjøre så lenge paven ville. Han fylte 75 år den 16. april 2002 og leverte da sin avskjedsøknad. Og den 30 November 2002 ble han valgt til ny dekanus for kardinalkollegiet etter kardinal Bernardin Gantin, som hadde fylt 80 år å ville flytte hjem til Benin.

 

Når han hadde blitt valgt til dekanus var han en selvskreven kandidat til pavestolen, men ikke alle likte hans konservative holdninger. Folk var også tvilsomme til å ha ham som pave på grunn at han var fra tyskland, at han var gammel og at han visstnok hadde hatt hjerneblødning i 1991. Men etter hans rørende tale i Pave Johannes Paul IIs begravelse forandret noen synet på ham.

 

Som dekanus for kardinalskollegiet ledet han selv konklavet, som begynte 18. april 2005. Og etter fjerde avstemning på konklavets andre dag ble han valgt med mer enn de 77 stemmene han måtte han for mer enn to tredels flertall. 24. April 2005 aksepterte han valget på en messe på petersplassen.