Fakta om Pearl Harbor

 

Pearl Harbor er en  amerikansk marinebase. Den ligger på øyen Oahu, nær Honolulu.

Den amerikanske regjeringen inngikk i 1887 en avtale med regjeringen på Hawaii, om at de skulle få retten til ha skip på en tidligere reparasjons og kullstasjon på Hawaii.

Havnen var beskyttet både før og etter, men byggingen av kaserner og depot begynte ikke før USA annekterte Hawaii i 1898.

De begynte å lage en kanal over  korallrevene og sandbankene frem til havnen. Den ble ferdig i 1911. Kanalen var 11 m. dyp, og havnen var 18m dyp. Dette gjorde at Pearl Harbor nå var en moderne og god havn.  Under andre verdenskrig kom USA i krigen, da Japanske fly bombet og ødela store deler av basen.

 

 

Hendelsesforløp

 

6. desember, Washington D.C.

President Roosevelt gjør et siste forsøk på å unngå krig med Japan, men får ingen respons. Senere samme dag begynner «Den statlige

kodeknekkertjenesten» å dekode en beskjed i 14 deler fra Japanerne.

De klarer 13 av delene, og sender de videre til regjeringen.

De tyder ut i fra meldingene at de trolig vil stå foran et japansk angrep, sannsynligvis et  sted i sørøst-Asia.

 

7. desember, Washington D.C.

Den siste delen av den japanske meldingen som blir dekodet, når  regjeringen kl.9.00 om morgenen. Den forteller at all kontakt med amerikanske diplomater skal avsluttes. Omtrent en time senere mottar de en ny melding. Den sier at den japanske ambassadøren skal levere en viktig beskjed til amerikanerne kl.13.00.  Regjeringen innser at dette tidspunktet stemmer med tidlig morgen på Pearl Harbor, som ligger flere tidssoner bak.

Forsvarsdepartementet sender nå ut et varsel, men  bruker  vanlig telegraf fordi radiosambandet med Hawaii er ødelagt.

Forsinkelsene resulterer i at varselet når frem til Pearl Harbor timer etter at angrepet inntraff.

 

7. desember, nær  Oahu.

De japanske styrkene under kommando av Admiral Nagumo, bestående av seks hangarskip og 423 fly, skal til å angripe.

Kl. 6.00 (lokal tid)  letter den første angrepsbølgen på 183 fly fra hangarskipene som ligger 180 km nord for Oahu, og flyr mot atlanterhavsflåten på Pearl Harbor.

 

Pearl Harbor, kl.7.02.

To radaroperatører på den nordlige radarbasen på Oahu lokaliserer

de japanske flyene. De gir beskjed til en offiser, som avviser det, og sier at det er amerikanske B-17 som er ventet fra vestkysten.

 

Nær Oahu, kl.7.14.

Andre angrepsbølge bestående av 163 fly tar av fra japanske hangarskip og flyr mot Pearl Harbor.

 

På Pearl Harbor var ikke mannskapene i høy beredskap. Høyere offiserer hadde, basert på tilgjengelig informasjon, konkludert med at det ikke er var grunn til å tro at et angrep var på vei.

Derfor står flyene tett vinge til vinge på flyplassene, antiluftskytskanonene er ubemannet, og all ammunisjon er låst ned, som i fredstid. Det er ingen torpedonett til å beskytte flåten, og siden det er søndag morgen, er de fleste døsige og holder seg i ro.

 

Pearl Harbor, 7.53.

Den første angrepsbølgen når flåtebasen. 100 bombefly, 43 jagere og

40 torpedofly setter inn med knusende kraft.

 

Amerikanerne er fullstendig tatt på senga. Den første angrepsbølgen

slår til mot slagskipene og flyplassen. Den andre bølgen bomber andre skip og bygninger. Angrepet varer til ca 9.45.  Åtte slagskip er skadet, fem senket. Tre kryssere, tre destroyere og tre mindre fartøyer er senket. 188 fly er ødelagt.  Japanerne mistet 27  fly og fem dvergubåter.

 

Hovedmålene, de tre amerikanske hangarskipene Lexington, Enterprise og Saratoga var ikke i havn. Også de store drivstofflagrene på Pearl Harbor overlevde angrepet.

 

Tallene på sårede og døde: 2.335 soldater og 68 sivile drept. 1178

sårede. Det største enkelttapet var da en bombe på 750 kg. traff slagskipet «USS Arizona» og gjorde at ammunisjonslagrene sprengte. 1104 soldater ble drept. Over stedet der «Arizona» sank, er det nå et flytende minnesmerke (se siste side). 

 

 

Etter angrepet

 

Nyheten om angrepet ble sendt på eteren så snart det ble kjent hva som skjedde.

Mange populære søndag ettermiddags underholdningsprogrammer ble avlyst.

Nyheten sendte en sjokkbølge gjennom hele landet, og resulterte i at enorme mengder unge menn vervet seg frivillig i kampen mot aksemaktene.

Angrepet gjorde også at alle amerikanerne stod bak presidenten da han gjorde slutt på isolasjon fra omverdenen, og erklærte Japan i krig. 

 

Foruten at USA ble med i andre verdenskrig, fant en rekke rettssaker sted i kjølvannet av Pearl Harbor-affæren. Presidenten satte ned en kommisjon for å avgjøre hvorvidt tjenestefeil  og forsømmelse var med på å gjøre Pearl Harbor- affæren så katastrofal som den ble. Kommisjonen kom frem til at Admiral Husband E. Kimmel, og Generalmajor Walter C. Short var skyldige i tjenesteforsømmelse og feil i dømmekraft. Begge ble avsatt med øyeblikkelig virkning.