Petter Dass ble født i 1647 på Nord-Herøy. Faren var skotsk (Peiter Pittersen Dundas fra Dundee), moren var norsk (Maren Falck, datter av Hegeland's fogd, en av landets rikeste godseiere). Faren døde i 1653, og søskenflokken ble overlatt til slektninger og venner, da var han seks år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på ny, denne gangen var det med presten Mogens Tilemann. Petter ble boende hos morens søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han på skole å jobbet som gjetergutt i 6-7 år. Da han var 13 år dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet ved København universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukket opp mange impulser i litteratur og kirkeliv.

I 1669 var han tilbake på Helgeland. Han var 23 år gammel, og ferdig med studiene sine, og hadde fått seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse problemer der han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskapet, må han reise til København for å få tilgivelse av kongen. I 1673 tok han sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1675 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand etter sin bestefar på Nesna. Og i 1689 ble han utnevnt til sogneprest i Alstahaug.

Petter Dass er Norges mest kjente salmedikter. Han var en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft og jobbet på Alstahaug i Nordland. Han ville bruke salmene til å forklare den lutherske kristendommen for det norske folk. I sangene sine satte han hele Luthers katekisme på vers, de ble derfor kalt Katekismus-sangene. Dermed kunne folk flest bli kjent med den lutherske kristendommen. Selv om de ikke kunne lese eller ikke hadde råd til dyre bøker kunne lære seg salmene til Petter utenatt.

Slik lyder en av salmene han skrev:

Herre Gud ditt dyre navn og ære

over verden høyt i akt skal være,

og alle sjele.

de trette træle, 

alt som har mæle,

de skal fortelle

din ære.

Gud er Gud, om alle land lå øde,

Gud er Gud om alle mann var døde.

Om slekter svimler-

blant stjernestimler

i høye himler

uttallige vrimler

Guds grøde.

Høye hall og dype dal skal vike,

jord og himmel falle skal til like,

hvert fjell, hver tinde

skal brått forsvinne,

men opp skal rinne,

som solen skinne,

Guds rike!

Petter Dass hadde en klippefast tro på at Gud hadde alt i sin hånd og ledet mennesket på riktig vei. Han hadde hatt mange farefulle reiser som prest langs kysten og hadde dyp respekt for havets luner. Tanken på å dø på havet var fremmed

Petter Dass fikk ikke opplevd å få trykt mer enn ett verk i sin levetid, og det var Norske Dale Viise. Den ble til gjengjeld trykt opp hele treganger mens han levde, noe som vitner til hans popularitet. Mange år etter at Petter Dass døde hadde mange båter fra Nordland sørgebånd i mastene.