Pluto er den planeten som vanligvis ligger lengst unna Solen, og er definitivt den minste av planetene. Pluto er mindre enn syv av månene i solsystemet (Månen, Io, Europa, Ganymedes, Callisto, Titan og Triton).

Omløp: 5,913,520,000 km (39.5 AU) fra Solen (i gjennomsnitt)
Diameter: 2274 km
Masse: 1.27e22 kg

Pluto ble oppdaget i 1930 ved et heldig sammentreff. Beregninger, som siden viste seg å være feilaktige, hadde forutsagt en planet utenfor Neptun, basert på bevegelsene til Uranus og Neptun. Uvitende om denne feilen foretok Clyde W. Tombaugh ved Lowell-observatoriet i Arizona en omfattende undersøkelse av himmelen som likevel avslørte Pluto.

Etter oppdagelsen av Pluto ble det raskt fastslått at Pluto var altfor liten til å forårsake perturbasjonene i de andre planetenes baner. Letingen etter Planet X fortsatte, men ingen fant noe. Sannsynligvis vil man heller aldri finne noe avvikene forsvinner hvis Neptuns masse beregnes ut fra data fra Voyager 2. Det finnes ingen tiende planet.

Pluto er den eneste planeten som ikke er blitt besøkt av noen sonde. Selv Hubble-teleskopet greier ikke å løse opp mer enn de aller største overflateformasjonene.

Pluto har en måne, Charon. Ved hjelp av litt flaks ble Charon oppdaget i 1978 rett før vinkelen av baneplanet dens falt slik at den ville bli umulig å finne. Det var derfor mulig å observere de to legemene mens de krysset hverandre, sett fra Jorden. Ved å beregne hvilke deler av hvilket legeme som ville dekke hva på ulike tidpunkter, og ved hjelp av observerte lyskurver, var astronomene i stand til å konstruere et provisorisk kart over lyse og mørke områder på både Pluto og Charon.

Overflatetemperaturen er ikke godt kjent, men antas å ligge et sted mellom 35 og 45 Kelvin (-228 til -238°C).
Plutos sammensetning er ukjent, men tettheten (omtrent 2 g/cm3) indikerer at den kan bestå av omtrent 70% stein og 30% vann-is. De lyse delene av overflaten ser ut til å være dekket av frossen nitrogen med små mengder fast metan og karbonmonoksid (CO). Hva de mørke områdene består av er mer ukjent, men de kan skyldes gammelt organisk materiale eller fotokjemiske reaksjoner drevet av kosmisk stråling.

Charon månen til Pluto

Charon er Plutos eneste kjente måne:
Omløp: 19,640 km fra Pluto
Diameter: 1172 km
Masse: 1.90e21 kg

Charon ble oppdaget i 1978 av Jim Christy. Inntil da trodde man at Pluto var langt større enn den i virkeligheten er, siden ingen teleskoper hadde greid å skille de to legemene fra hverandre.

Charons sammensetning er ukjent, men tettheten (omtrent 2 g/cm3). Overflaten ser ut til å være dekket av vann-is.