Overalt, i alt og for alle er det plast. I alle tenkelige former, farger og variasjoner, i den lekreste design eller som en etterligning av en luksusartikkel vi aldri fikk råd til å kjøpe. Fra vi står opp om morgenen, stikker tannbørsten i munnen og gjemmer oss bak dusjforhenget, til vi legger oss om kvelden og gjentar ritualet, har vi kledd oss i, sittet på og spist av plast.

 

Plastens tidsalder regnes fra 1907 da en kjemiker mikset og kokte seg fram til bakelitt. Det store gjennombruddet for plast var i tiåret etter 2. verdenskrig. Norske gründere lærte om stoffet i England under krigen. Før Norsk Hydro startet sin PVC-produksjon i 1951, fant vi mange småbedrifter som produserte diverse produkter av plast. Veksten innen bransjen økte fra 15 produserende bedrifter i 1949 til langt over 500 bedrifter i år 2000. Optimismen om plastens framtid og bruksområder var stor. Så stor at man den gang trodde man kom til å bo i rene plasthus.

 

Det største bruksområdet for plast den dag i dag er emballasje. Velkjente plasttyper er polyeten, polypropen, polystyren, polyuretan, og polyvinylklorid(PVC). Alle disse er såkalte termoplaster. Av disse plasttypene lages blant annet plastposer, engangskopper, plastbåter, karosseriartikler, avløpskummer, gulvmatter, bildeler, rør og deksel til ulike elektriske artikler.

 

Plast har fordeler og egenskaper som gjør dem overlegne til mange formål. De kan være lette, sterke, elastiske, ha lav friksjon, være brannsikre og til og med lede elektrisitet.

 

Plastens bruksområder utvides når den kombineres med materialer som kompenserer for dens svake egenskaper, både når det gjelder strekkstyrke og når det gjelder stivhet. I likhet med et murhus som forsterkes med armeringsjern, blir plasten armert med glass- eller karbonfiber. Plastprodusenter konkurrerer med naturlige råvarer som ull, dun, bomull, skinn, tre, papir, og mineraler.

 

Ulempen med plast er at de fleste vanlige plastproduktene brytes langsomt ned i naturen. I mange plastprodukter er det tilsatt andre kjemiske stoffer, som gjør plasten enda mindre nedbrytbar. Dette gjør at plastpolymerer er farlig for både helse og miljø.

 

Et overordnet mål er at alle plastprodukter skal produseres av fornybare råvarer. De plasttyper som kan gjenvinnes i dag er termoplast. Flere bedrifter arbeider i dag med gjenvinning av plast, for eksempel bæreposer og søppelsekker. Plast som i dag gjenvinnes, må være fri for andre materialer.

 

Framtidens utfordringer

I løpet av plastens første hundre år har kjemikerne så langt klart å lage plasttyper som krever mindre olje til produksjon, og som samtidig er smidigere, lettere og mer brukervennlig enn tidligere. Den stadige forskningen på plast fører til bedre utnyttelse av tilgjengelig råvare og det resirkulerte materialet.

 

En av de store utfordringene for kjemikerne er å finne en polymerblanding som tåler alt, er lett i vekt og billig i produksjon, særlig til bruk i emballering.

 

Innpakking er viktig for matdistribusjon og i farmasøytisk industri, både for hygienen og for å lette transportkostnader og miljøutslipp. For økte gevinster forskes det på å designe syltynn plast, med bedre egenskaper enn den vi har nå. Målet er å heve levestandarden globalt.

 

Blant plastens talsmenn- og kvinner er det liten tvil om at materialet vil være med på å skape en bedre verden, intet mindre.

 

Uansett hvor ihuga motstander man er av plast er det kanskje på tide å innrømme materialets suverene kvaliteter: Life in plastic, it's fantastic!

 

 

Kildehenvisninger:

www.forskning.no

www.ntnu.no

www.miljoinnkjop.no

www.pvc-forum.no