Jeg skal i denne oppgaven ta for meg Platon og hans politiske filosofi og om den stemte overens med idealene det demokratiske Athen. Først i oppgaven skal jeg ta for meg litt rundt starten på Vestens filosofihistorie. For deretter og ta for meg Platon og hans politiske tenking.

 

Det vi i dag ser på som Vestens filosofihistorie start, er rundt 600 f.kr i områdene rundt det indre middelhavet. Disse områdene omfatter mer en bare ”dagens Hellas”. Den greske verden strak seg fra Italia i vest til Lilleasia i øst. I disse områdene var det sprunget ut en politisk-sosial enhet kaldt polis som betyr bystat. De lå ofte langs kysten og det var sjøfart som bandt dem sammen. Bystatene omfattet, foruten en bykjerne, et omkringliggende jordbruksområde. I bykjernen var det ofte mange fellesanlegg som teater osv. disse anleggene var en slags ramme for fellesskapet som var mer en enkeltindividet. Det var her i fellesanleggene at menneskene i alle sosiale lag traff hverandre og delte ”noe felles”. Rundt perioden da Platon levde var det Greske samfunnsliv i store endringer både kulturelt, økonomisk, politisk og religiøst. Det var i denne perioden at alfabetet ble tatt i bruk. Og vi ser at religion går fra å være en liten del av samfunnet til å bli en del av den enkeltes liv.

Av Athens 300000 innbyggere var det ca 40000 som var fullborgere. Dette var personer som hadde alle rettigheter og kunne delta i offentlige debatter og stemme ved alle valg. Av disse var det vel 6000 som møtte til folkeavstemninger av gangen. Det var ca 40 ganger i året det var avstemninger. I disse avstemningene var det stort sett politiske saker som ble behandlet. Det var et råd på ca 500 personer som forberedte sakene til avstemningene.  

 

 

Platon ble født i år 427f. Kr. Da hadde Athen allerede vært fire år i krig med nabostaten Sparta. Sparta var den gamle, greske bystaten som dominerte ved sydlige Peloponnes. Den var Athens rival når Platon stod på høyde av sin karriere, men den mistet sin posisjon i løpet av hans levetid. Sparta hadde i hovedsak en militær, sosial struktur. I motsetning til det kultiverte, demokratiske Athen, var kulturen i Sparta disiplinert og streng. Ordet ”spartansk” brukes fremdeles om et nøysomt, strengt regime. Krigen fortsatte under hele Platons barndom, med kortere eller lengre avbrudd i 23 år. Krigen gikk hardt utover Athen, og det var borgerne som måtte betale for den.

Isteden for å stå sammen mot fienden, ble Athens borgere splittet i to. På den ene siden sto adelen, de som betalte for utgiftene til krigen. Og var dermed imot. På den andre siden sto de lavere samfunnsklasser som ville forsette krigen. Dette partiet, folkepartiet fantes en rekke svært dyktige folketalere. De hadde lært av sofistene talekunstens retorikk. Denne kunsten ble brukt til å piske opp stemningen mot fienden Sparta.

 

De fleste av Platons slektninger og venner tilhørte den gamle adelen. De ønsket fred, og var motstandere av folkepartiet. For den unge Platon har det trolig vært en opprivende opplevelse å se hvordan demokratiet kunne brukes av dyktige folketalere til å piske opp krigsstemning og hat i befolkningen. Da Platon var 28 år, fikk han et nytt sjokk. Sokrates ble dømt til døden av en jury. Juryen bestod av 501 medlemmer som skulle representere befolkningen i Athen. Slik Platon oppfattet det var det demokratiet, folket i Athen som dømte Sokrates til døden.

Platon var ikke en stor tilhenger av demokratiet, for så lenge han levde førte demokratiet kun til ulykke for Athen: først ved å tvinge bystaten til å fortsette en ødeleggende krig deretter ved å ta livet av Sokrates. Platon mente det måtte finnes en bedre styreform enn demokratiet. Platon prøvde å skissere en bedre styreform i sin egen politiske filosofi.

Grunnen til at Platon mente at demokratiet ikke fungerte var at lederne manglet kunnskap om hvordan en god stat skulle fungere på best mulig måte.

Hvorfor tillater vi da alle og enhver og delta i styret av staten, slik vi gjør i demokratiet, spør Platon? Ingen ville vel finne på å gå til en baker hvis skoen var ødelagt!

Er ikke staten viktigere enn sko, hvorfor lar vi da bakeren ta seg av samfunnet. Kunnskapen å lede en stat er den viktigste av all kunnskap, derfor må statens ledere ha en grundigere utdanning enn alle andre.

 

Platons idealstat, slik den presenteres i han berømte verk, ”Staten”, har tre klasser: Vokterne, hjelperne og arbeiderne. ( jfr. ”Europeisk filosofi” av Petter Nafstad )

Øverst står en klasse av profesjonelle ledere som kalles voktere. Under disse står en klasse av hjelpere.

De skal sette vokternes bestemmelser ut i livet, og beskytte staten mot ytre og indre fiender. Nederst står de næringsdrivende, bønder, håndverkere og handelsmenn. Platons idealstat minner om sjelen, Platons syn på sjelen. Sjelen er også sammensatt av tre deler: Fornuft, vilje og begjær.

 

 I en god sjel er det balanse mellom sjelens tre deler. Og i en god stat skal det være balanse mellom de tre klassene. For å skape en god balanse mellom klassene i samfunnet, mente Platon man måtte gjøre det på samme måte som når en vil skape en god og harmonisk sjel. Et kjennetegn på en harmonisk sjel er at fornuften styrer over de andre sjelsdelene. For å gjøre dette best mulig, må den ha visdom. I en god stat har vokterne en tilsvarende oppgave. De er statens ”fornuft”. De skal styre over de andre samfunnsklassene, for å gjøre dette best mulig må de ha visdom.

 

Et annet kjennetegn på en god sjel er at viljen har mot til å sette fornuftens avgjørelser ut i livet. I en god stat har hjelperne samme oppgaven. De er statens ”vilje”. De skal sørge for å gjennomføre det vokterne bestemmer. Og slik viljen trenger mot for å utføre sin oppgave, må hjelperne utvikle mot for å utføre sine oppgave best mulig.

 

Slik Platon ser det er begjæret den mest problematiske delen av sjelen. Men også svært nyttig, det for oss til å drikke og spise og forplante oss. Platon mener det er arbeiderne som ligner mest på begjæret. Det er de som dekker samfunnets grunnleggene behov. Og slik sett er arbeiderne en nyttig klasse. Men det er viktig at klassen utvikler måtehold, det vil si at de retter seg etter det vokterne bestemmer. Arbeiderne må ikke bli for opptatt av egne interesser. Egoisme er en trussel mot hele staten.

 

På denne måte trekke Platon paralleller  mellom sjelen på ene side og staten på den andre. De ligner hverandre. Derfor vil de samme tiltakene som skaper en god sjel, skape et godt samfunn hvis vi bruker dem i staten. De samme dydene som kjennetegner et menneske med god sjel, må innføres i staten; visdom for vokterne, mot for hjelperne og måtehold for arbeiderne. Resultatet blir en stat i balanse; en stat der de ulike samfunnsklassene arbeider sammen.

 

 

Platon har vært vitne til brutale konflikter i sin egen tid. Han har sett ulike partier kjempe om makten. Han har sett hvordan kampene og konfliktene hag gitt samfunnet varige skader. I et godt samfunn finnes det ingen slike konflikter. I et godt samfunn arbeider alle på samme lag. Et slikt samfunn er det mulig å skape hvis klassene innordner seg slik Platon mener.

 

Han mener at alle de tre klassene spiller en viktig rolle i staten, men viktigst er likevel vokterne. De skal passe på at staten virker som den skal. De skal også se til at det som gjøres i staten, tjener til noe godt. For å oppnå dette trenger vokterne kunnskap. Som nevnt tidligere mener Platon det er viktig med lang og god utdanning for vokterne. I ”Staten” gir Platon en grundig beskrivelse av vokternes utdanning i idealstaten. Han går også inn på hvordan de fremtidige vokterne skal velges ut.

 

I Platons idealstat foregår utvelgelsen av fremtidige voktere på grunnlag av evner og anlegg. Alle barn skal granskes nøye de første leveårene. De som viser best evne og anlegg skal få begynne på denne utdanningen som på sikt kan gjøre dem til voktere. Det gjelder barn som er sterke, utholdene og modige. Barna må også ha en filosofisk natur, det vil si at de må vise lærelyst og være raske til å lære. Platon mener at disse egenskapene kan finne hos både gutter og jenter. Derfor skal gutter og jenter velges ut på lik linje. De utvalgte barna har nå foran seg mange år med krevende studier. Underveis i studiene vil de bli vurdert gjentatte ganger. Hver gang vil bare de beste kandidatene bli valgt ut for å fortsette studier. Slik skal utdannelsen sikre at bare de aller beste til slutt for anledning til å bli voktere.

 

Barnas utdannelse bør på ethvert trinn tilpasses deres modenhetsnivå. Musikk, gymnastikk, matematikk og filosofi er de grunnleggende fagene til vokternes undervisning. De starter med musikk, dette for å gjøre sjelen harmonisk. Kroppen skal heller ikke glemmes, derfor gymnastikk. Når barna blir eldre får de undervisning i matematikk for å utvikle tankeevnen. Det er også viktig å kombinere lek og lærdom. Første utvelgelsen skjer ved tjueårs alderen. De som nå går videre skal drive med matematikk i ti år, til den neste utvelgelse. Nå skal kandidatene studere filosofi i fem år. Etter dette skal de ha samfunnstjeneste i femten år, her inngår militærtjeneste. Nå følger en ny utvelgelse hvor bare de beste får fortsette. De elevene skal studere videre med filosofi. Vokterne studerer filosofi for det gir dem visdom, som igjen gir dem innsikt i dyder som mot, måtehold, rettferdighet og ”godhet”.

 

Platon mener at filosofi også er viktig fordi filosofisk innsikt gjør vokterne i stand til å ivareta helheten i samfunnet. Filosofien lærer oss ikke hvordan vi skal dyrke jorden eller tjene mest mulig penger. Filosofien står over alle disse enkeltaktivitetene. Filosofen spør: Hva er et godt liv? Hva er et godt samfunn? Derfor må vokterne bli filosofer. Bara hvis filosofene blir konger, og kongene blir filosofer, kan staten bli et godt sted å leve, erklærer Platon. Platons hensikt med utdanningsplanen er å frembringe gode ledere, eller gode voktere. Hjelperne er de som sorteres ut på slutten av utdannelsen.

 

Verken vokterne eller hjelperne skal ifølge Platon ha privat eiendom eller familie i idealstaten. Staten skal gi dem det de trenger. I sin egen samtid har Platon vært vitne tilpolitikere, som har brukt sin stilling til å berike seg selv. Det kan forklare Platons forslag om å forby privat eiendom, og familier i de to øverste samfunnsklassene. Hvis en vokter eller en hjelper ikke kan eie noe personlig, vil de heller ikke bli fristet til å berike seg selv på fellesskapets beskostning. Forbudet mot familie har samme begrunnelse. Hvis vokternes og hjelpernes barn fikk vokse opp med sine foreldre, ville det oppstå lojalitetsbånd mellom familiene som kunne komme i veien for lojaliteten til staten som helhet. Med sitt forslag vil Platon oppnå det motsatte. Alle i de to øverste samfunnsklassene vil føle seg som medlemmer i en stor familie.

Platon skriver:

”Enhver som han treffer, vil han kunne se på som en bror eller søster, far eller mor, sønn etter datter, eller forfedre til disse eller etterkommere etter dem” Fra ”Staten”

 

Platon mener at både kviner og menn skal ha mulighet til å bli voktere og hjelpere. Dette var et radikalt standpunkt i datidens Athen. Kvinner hadde ingen politiske rettigheter og bare menn var soldater. Platons begrunnelse for likestillingen: kvinner er riktignok jevnt over svakere fysisk enn menn. Men bortsett fra det har de nøyaktig samme evner til å tenke klart og logisk.

Platon innså at hans idealstat var en utopi (ingensteds= ideal, noe som ikke kan virkeliggjøres). Han reduserte senere på kravene til sin stat. Blant annet skulle også menn og kvinner i de øverste lag av folket kunne gifte seg. Innflytelsen fra staten ble også begrenset.

 

 

Litteraturliste:

- ”I Europeisk filosofi”, Petter Nafstad

- ”Filosofi og vitenskap”, Trond Berg Eriksen og Knut Erik Tranøy

- ”Politisk tenkning”, Raino Malnes og Knut Midgaard