Postmodernismen og Charles Moore
Postmodernismen som tendens, arkitektur og Charles Moore.
Skrevet i 3. klasse på videregående.
Forord
I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg arkitekten Charles W. Moore og tiden han levde i. Dette innebærer at jeg har sett nærmere på postmodernismen. For å forstå denne perioden, og ikke minst Moores utvikling som arkitekt, er det viktig å se på de tendensene som utgjorde postmodernismen. I og med at Moore levde fra 1925 til 1993 opplevde han flere perioder, noe som preget hans arkitektoniske verk.
Innhold
Postmodernismen
Charles Moore, biografi og arbeider
Galleri
Etterord og kilder
Strømninger som utgjorde postmodernismen
Postmodernismen fant sted rundt 1970. Denne perioden var en reaksjon mot modernismens ideer om det subjektive, abstrakte og dynamiske. Under postmodernismen skulle men la seg inspirere av historien, gjerne få frem en konflikt ved å sette sammen flere ulike uttrykk.
Spesielt byplanleggingen møtte nye tider under postmodernismen. Under modernismen hadde byene blitt preget av høye skyskrapere dekt av glass og betong, noe befolkningen ikke hadde noe til overs for og resulterte i at det ”moderne” ble et negativt ladet ord. Arkitekturen måtte nå tilpasses byens stadig økning av innbyggere, og samtidlig legge til rette for industrialiseringen. Effektivitet i samfunnet, det å etablere et sted hvor menneskelige verdier ble holdt ved like samtidlig som industrien skulle gå sin gang, skulle bli en utfordring arkitektene måtte jobbe for å oppnå. Postmodernistene var ikke overveldet over modernismens og funksjonalismens høye betonghus, de ville iverksette et nytt bymiljø basert på bo og arbeidsmiljø. Derfor så de sitt i å videreutvikle de allerede bygde høyhusene med å kombinere gamle arkitektoniske elementer i fasaden. Med dette tok postmodernistene ansvaret i å ”rydde” opp etter funksjonalismen som de mente hadde gjort byen usammenhengende i sin helhet.
Philip C. Johnsons AT&T building, 1984
Med inspirasjon fra renessansen.
Selve ideen om den postmoderne arkitekturen ble formulert i en bok av amerikaneren Robert Venturi i 1969. Her anklager han den moderne arkitekturen for å være fattig på uttykk, med for ensidige og regelbundne former. Arkitekturen skulle være full av ulike deler, kontraster og ikke minst overraskelser mente han.
Det skulle bli spesielt tre hoverstrømninger som skulle ligge til grunn for postmodernismen, nemlig klassisismen, regionalismen og dekonstruvismen.
I etterkrigstiden oppstod det revolusjon i landskapsarkitektur. Det ble nå mulig for mennesker å forflytte seg uten å måtte ta hensyn til naturelementer. Mennesket ble mer uavhengig av vær og vind for å komme seg fram. Kupert terreng ble nå ingen hindring. I det forrige århundret hadde jern og stål erstattet tre og stein i brobygging, nå skulle betong gi enda større muligheter. Man kunne bygge større spenn uten at verket raste sammen, mennesket ble mer tilgjengelig.
Man bygde seg stadig over terrenget, men i etterkrigstiden satte yngre arkitekter nye tanker i sving. Deres idé var nå å bygge seg inn i terrenget. En pioner innenfor dissetankene var finnen Alvar Aalto. Allerede i mellomkrigstiden bygde han hus som skulle ”samle” terrenget ved å være organisk festet til bakken. Det var viktig at arkitekturen ikke bare tilpasset seg det lokale stedet, men også bar preg av den nasjonale karakteren.
Eksempel på at arkitekter tok i bruk Aaltos ideer er Jørn Utzons operahus i Sydney. Arkitekten la bygget på en kunstig øy og formidler himmelen og havets dramatikk i de store hvite seilene som danner drivende skyer over horisonten.
Operahuset I Sydney av Jørn Utzon.
Også i ”Sea Ranch” i California fra 1963 tegner Charles Moore et bygg som tok igjen terrenget og miljøet rundt selve bygget. Ved en stupende klippe ligger en samling bolighus. I bygningskomplekset utspilles vinden. Boligene ligger tett sammen i et indre gårdsområde i ly mot storm, mens takene følger bakkehellingen for å lede vinddragene over.
Sea Ranch, Turnbull / Moore / Lyndon / Whitaker
Da 70- årene nærmet seg ble tendensen med naturvennlige prosjekter gradvis visket ut. Fredrich Hundertwasser fra Wien viser en postmoderne videreutvikling av dette innholdet fra etterkrigstiden. Huset skulle ikke bare åpne seg mot naturen, men også være en del av den, først da er ”mennesket fritt.”
Striden om bybildet var heftig under postmodernismen. Man ville oppnå åpne bygninger med grøntarealer kombinert med bygg som kunne romme mange mennesker med et veinett som gjorde det lett å komme seg rundt i byen. Byene skulle igjen bli til steder ”…som betyr noe for innbyggeren, som kan hjelpe han til å oppleve hva og når og, dermed i videste forstand, hvor han er.” sa Charles Moore.
Charles W. Moore
Charles Moore ble født i Benton Harbor, Michigan i 1925. Han avsluttet arkitekturstudiene ved University of Michigan i 1947. Årene etter jobbet han i San Fransisco i ”Army Corps of Engeneers” og tok doktorgrad i arkitektonisk historie ved Princeton University. Kombinert med sin karriere som arkitekt var han også lærer ved flere kjente universiteter, blant annet Yale. Arbeidet til Moore fikk mest utspill gjennom gruppen ”MLTW” som han var en del av (Moore, Lyndon, Turnbull , Whitaker.)
I og med at Charles Moore levde helt fram til 1993 har han gjennomgått tidenes forandringer, men selv holdt han seg stort sett til postmodernismens tanker og ideer innenfor sitt arbeidsfelt. Moore mente at arkitekturen var så mye mer enn bare en bygning av praktisk funksjon. Den skulle gi noe til tilskueren, lokke frem ulike følelser. Kombinasjonen mellom en sanset opplevelse gjennom det visuelle synet var hans mål. Arkitekturen skulle også gjenspeile kundens ønsker og en slags symbolsk tolkning lå som regel i grunnen. Det særegne med Moores arkitektur er at han refererer til historien gjennom å gå tilbake til tidligere epoker og historiske myter. Slik blir hans arkitektur kreativ og nyskapende og han klarer å gjennomføre det på en helhetlig måte.
Charles Moore utmerker seg også som arkitekt
Inngangsparti, Hoods Museum
Galleri
Her er det noen flere biler av Charles Moores bygninger.
”Hood Museum”
”Kresge college”
”Piazza d'Italia”
Etterord
Da jeg startet med dette arbeidet var planen å stifte et bedre bekjentskap til arkitekten Charles Moore. Han interesserte meg spesielt fordi hans uttrykk er nyskapende og trekker inn elementer fra min favorittepoke i kunsthistorien, renessansen i Italia. Jeg brukte mye tid på å finne aktuelt stoff om han, noe som viste seg å by på vanskeligheter. Derfor måtte jeg gjøre litt områkeringer i planen og la postmodernismens strømninger stå i sentrum. Jeg fikk også et lite innblikk i andre arkitekter som er relatert til Charles Moore, og har lært mye om den tidens arkitektur. For min egen del synes jeg det var leit at Charles Moore fikk så liten plass i denne oppgaven. Det er også synd at jeg ikke får presentert mer skriftlig om Moores bygninger, det er rett og slett veldig lite å finne om han både i bøker jeg har sett i på biblioteket og på nettet.
Kilder:
http://www.greatbuildings.com/architects/Charles_Moore.html
http://www.bergen.org/AAST/Projects/Engineering_Graphics/
_EG2001/pedi_corporation/postmod.html
http://www.architectureweek.com/2004/0901/culture_1-2.html
Bøker på skolen
Skisse av Sea Ranch av Charles Moore
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst