Innhold

Kondom

P-piller

Minipillen

P-ringen

P-plaster

Kvinnekondom (femidom)

P-pute

P-sprøyte

P-stav

Spiral

Pessar

Sæddrepende midler

Angrepillen

Sterilisering

Avholdenhet

Kilder

 

Kondon - sikrest mot sykdom og graviditet

Kondom er en tynn gummihylse som rulles på penis når den er stiv. Kondomet sin oppgave er enkel. Den skal hindre sæden i å komme inn i kvinnens kjede, og forårsake kjønnsykdommer. Kondomet må taes på før penis trenger inn i kjeden, og må brukes under hele samleiet. Etter sædutløsning blir penis fort slapp igjen. Det er derfor uhyre viktig å trekke penis ut av kjeden etter endt samleie. Før penis trekkes ut, må man holde kondomet fast slik at det følger med ut.

 

Grunner til at kondomet skal sitte på under hele samleiet:

• Kondomet beskytter både mannen og kvinnen, eller mannen og mannen for den saks skyld, mot seksuelt overførbare sykdommer.
• Under samleiet skiller mannen ut et slimete stoff. Der kan det følge med sædceller.
• Kondomet sitter bedre på en tørr penis enn en våt penis. Slim fra kvinnens kjede kan gjøre penis glatt, og kondomet blir vanskeligere å ta på. Det er også stor sjanse for at kondomet glir av under samleiet.

Man må ikke bruke samme kondom mer enn i et samleie. Kondomene har holdbarhetsdato, og må ikke brukes etter den er brukt, eller for gammel. Da kan kondomet sprekke.

 

Kondomer får man tak i omtrent over alt. I dagligvare butikken, på bensinstasjonen. På offentlige toalett, i kiosker og parfymeri, på apoteket, eller hos lege og ungdomsklinikker. Kondomene koster vanligvis 3-4 kroner, og er som oftest å få kjøpt i 10 eller 20-pakkning.

 

Fordeler:

• Beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer.
• Fås kjøpt overalt uten resept og uten aldersgrense.

Ulemper:

• Kondomet har ingen ulemper hvis det blir brukt riktig.                                             

Kondomer kommer i alle farger og smaksvarianter.

 

P-piller - sikker sex
Vanlige P-piller inneholder en kombinasjon av de kvinnelige hormonene gestagen og østogen. P-piller virker ved å hemme eggløsingen, forandre slimet i livmorkanalen slik at sædceller har vanskeligere for å trenge gjennom, og ved å gjøre livmorveggen mindre mottakelig for et eventuelt befruktet egg.

 

 

De fleste piller tas daglig i 21 dager. Så holder mann opp med pillene i 7 dager og får en vanlig menstruasjonsblødning. Etter oppholdet begynner mann på nytt å spise p-piller i 21 dager, og slik fortsetter det. Noen piller skal også tas hver dag. Dette er kun fordi noen synes det er lettere å huske å ta pillene når de tar de hver dag. Det er akkurat likt som med 21-dagers pillene. 21 av pillene er tilsatt virksomme hormoner. De 7 andre, uten noe virksomhet.

 

Hvis man glemmer å ta pillen, må man huske å ta den så fort som mulig. Hvis det er gått 36 timer mellom hver pille, må annen prevensjon brukes i tillegg. Brettet må allikevel tas helt ut.

 

Hvordan få tak i P-piller:

Det er vanlig med samtale og legebesøk for å få en resept på p-piller. Legen går gjennom risikoer ved bruk av p-piller, og undersøkelser blir gjort.

 

Fordeler:

• Stor sikkerhet.
• Mindre menssmerter.
• Mulighet for færre kviser.
• Risiko for livmor- og eggstokkreft minker.
• Regelmessig menstruasjon.
• Mindre blødninger.

Ulemper:

• Må til lege for resept.
• Større sjanse for blodpropp.
• Vektøkning.
• Humørsvingning.
• Kvalme.
• Ømme bryster.

Minipillen

Minipillen inneholder hormonet Gestagen. Dette hormonet gjør slimet i livmorhalsen tykkere og seigere, slik at sædcellene får problemer med å svømme igjennom. De gjør også slimet i livmoren tørr og tynn. Dette gjør det lite attraktivt for en eggcelle og feste seg.

 

Bruksmåte:

Man må ta en pille hver dag, og det er uhyre viktig at pillen blir tatt til samme tid hver dag. Det må ikke være mer enn 3 timers variasjon fra den ene dagen til den andre. Hvis det går mer enn 27 timer mellom to piller, må du bruke annen prevensjon i to uker etterpå. Minipillen må fortsettes å tas.

 

Sikkerhet:

Minipillen beskytter ganske godt mot graviditet. En måte å måle sikkerheten til prevensjonsmidler på, er å følge hundre kvinner som bruker middelet gjennom et helt år. Deretter teller en opp hvor mange som har blitt gravide. For minipillen varierer dette tallet mellom 0,3 og 4. Risikoen er lavest hvis du er flink til å ta pillen på samme tid hver dag.

 

 

Fordeler:

• Få bivirkninger.
• Ikke fare for blodpropp.
• Ingen innvirkning på amming.

Ulemper:

• Må til lege for resept.
• Uregelmessig og hyppig mens.
• Må tas til nøyaktig samme tid hver dag.
• Risiko for graviditet 0,3 - 4 %.

P-ringen

P-ringen er et relativt nytt prevensjonsmiddel for norske kvinner. Det er en vaginalring som inneholder de samme hormonene som noen av p-pillene. Hormonene skilles ut direkte i vagina, og derfor blir dosen av hormoner i blodet lavere enn hvis du bruker p-piller. P-ringen beskytter mot graviditet, men ikke mot kjønnsykdommer.

 

 

P-ringen er en liten ring av plastikk som skal settes direkte inn i vagina. Her skal den sitte i tre uker og gi fra seg hormoner. Deretter skal den tas ut i en uke. I denne uken kommer menstruasjonen. Deretter settes en ny P-ring på plass.

 

Fordeler:

• Sikker mot graviditet.
• Få bivirkninger.

Ulemper:

• Beskytter ikke mot kjønnssykdommer.

P-plaster

Plasteret settes direkte på huden, skiftes kun en gang i uken. Glemmer du å skifte plaster er det såpass mye virkestoff i det at det gir beskyttelse i to dager ekstra. Det samme plasteret brukes i 3 uker og så er den 4. uken plasterfri. Plasteret har lavt hormoninnhold og gir fra seg en jevn mengde av hormoner. Plasteret har samme hormoner og samme virkning som p-pillen, men gir ingen vektøkning.

 

Plasteret er tynt og mykt og sitter godt fast i huden. Det skal sitte på under alle forhold, både dusjing, bading, badstu og trening. Det kan plasseres på magen, øvre del av rygg/brystkasse (men aldri på selve brystet) eller på utsiden av overarmene, og alle plasseringer er like sikre. Hormonene i plasteret trenger jevnt inn huden.

 

 

Kvinnekondom (Femidom)

Kvinnekondomet eller femidomet er litt større enn et vanlig kondom. Det skal dekke skjedeveggen og ikke mannens penis. Det er laget av et kunststoff som heter polyuretan. Polyuretan er både mykt, gjennomsiktig, sterkt og luktfritt.

 

For å bruke kvinnekondomet, kreves det åpenhet mellom kvinnen og manne, og godt kjennskap til egen kropp. Det settes inn i skjeden før samleiet. Det er glidemiddel på kondomet og har to ringer. Den indre ringen sørger for at kondomet holdes på rett plass under samleiet. Det å sette på plass kvinnekondomet kan sammenliknes med å sette inn en tampong. Det fungerer som et slags ekstra lag tynn hud som fort oppnår samme temperatur som kroppen. Kvinnekondomet skal byttes ut etter hvert samleie. De første gangene synes de fleste at det er uvant og litt vanskelig, med litt øvelse går dette bedre etter hvert.

 

 

Fordeler:

• Beskytter mot graviditet.
• Beskytter mot kjønnssykdommer.

Ulemper:

• Kan være uvant første gang.
• Dyrt.
• Vanskelig å få i Norge.

P-pute

P-pute er en svamplignende pute innsatt med det sæddrepende middelet nonoxynol-9. Puten settes dypt inn i skjeden som en tampong  før samleie og bør sitte en god stund etter samleiet. Anbefales kun som "nødløsning". P-puten er ikke sikker prevensjon blant annet fordi den bare finnes i en størrelse. Flere uønskete graviditeter er registrert.

 

Infeksjoner og irritasjonstilstander kan opptre etter bruk. Den kan også være vanskelig å få ut, fordi den kan snu seg slik at snoren kommer opp.

 

Fordeler:

• Ingen spesielle.

Ulemper:

• Infeksjoner kan komme.
• Irritasjoner kan komme.
• Kan snu seg og bli vanskelig å få ut.

P-sprøyte

P-sprøyten inneholder de samme hormonene som minipillen. Den er anbefalt til jenter som ønsker høy sikkerhet mot graviditet og som ikke ønsker å bruke piller. Dette er den mest «usynlige» prevensjonsmetoden.

Sprøyten settes hos lege. Virkningen varer i tre måneder. I denne perioden er du beskyttet mot graviditet.

Hormonene hindrer eggløsning og virker på slimet i livmorhalsen, slik at det blir vanskeligere for sædcellene å trenge gjennom. Du er sikker mot graviditet fra første dag.

 

Fordeler:

• Få bivirkninger.
• Den mest usynlige prevensjonsmetoden.
• Underlivsundersøkelse er ikke nødvendig.
• Ingen bruksfeil.

Ulemper:

• Uregelmessig blødning.
• Menstruasjonen kan bli borte en stund etter at du er sluttet med sprøyten.
• Det kan ta opp til to år å bli gravid etter at du slutter med sprøyten.
• Forbigående vektøkning.

 

P-stav
P-stav inneholder i bare kjønnshormonet gestagen. Den virker ved at slimet i livmorhalsen blir tykkere og den hindrer eggløsning. P-staven er 4 cm. Lang, og en lege setter den med en innføringsnål under huden på overarmen.

 

Den kan sitte inne i tre år og må også fjernes av lege.

 

Du får lokalbedøvelse og bandasje både ved innsetting og fjerning. Det tar ca. en uke fra staven fjernes og til du kan bli gravid igjen. 

 

 

Når den er satt riktig på plass, er den nærmest 100% sikker.

 

Settes den inn 1. - 5. dag av menstruasjonen, er den sikker fra første dag. Ellers tar det to uker før den er sikker.

 

P-staven kan benyttes av de aller fleste kvinner. 

 

Fordeler:

• Praktisk.
• Enkel i bruk.
• Veldig sikker.
• Ikke nødvendig med underlivsundersøkelse.
• Ingen aldersgrense.

Ulemper:

• Må settes inn av lege.
• Blødningsforstyrrelser.
• Hodepine.
• Kviser.

Pessar
Pessaret er en liten gummikappe som ligger på skrå foran livmormunnen. Den skal fungere som en mekanisk stengningsmekanisme som hindrer sæden i å nå opp til livmoren og egglederne. Pessaret brukes sammen med en sæddrepende krem eller middel., og settes inn før samleiet. Den må brukes under hvert samleie for å ha noen effekt. Ikke bare på fruktbare dager.

 

 

Pessar kan bli sett på som upraktisk, upålitelig og omstendig, men blir det brukt riktig, så er det 98% sikkerhet for å unngå graviditet. Hvis dette skal bli brukt, kreves god tid og nøye informasjon.

 

Pessar er ett ganske greit prevensjonsmiddel men ikke langt på nær så bra så mange andre, hvis 100 kvinner brukte pessar i ett år så ville 3-10 av disse blitt gravide.

 

 

Når man skal sette inn et pessar, klemmer man sammen kantene slik det blir like smalt som en tampong, og fører det inn i kjeden til det glir på plass bak symfysebenet. Man må passe på at hele livmormunnen er dekket.

 

Fordeler:

• På samme måte som med kondom, har ikke pessaret noen bivirkning.

Ulemper:

• Man kan få plager hvis man er allergisk mote latex.
• Det trengs både god tid og god motivasjon før samleiet, og kan være omstendelige å få satt pessaret ordentlig på plass.

Sæddrepende midler

Sæddrepende midler dreper eller nedsetter funksjonen til sædcellene. De må brukes sammen med kondom eller pessar. Sæddrepende midler kan være stikkpiller, krem, gele eller skum. De inneholder non-oxylon 9 som drepersædceller og hemmer bakterier og virus.

 

Det føres inn i kvinnens skjede med en finger eller en hylse. Skjedestikkpillen krever 15 minutters virketid før beskyttelse oppnås. Skum gele og krem virker umiddelbart. Man bør bruke mer ved nytt samleie. 

 

Fordeler:

• Fås kjøpt reseptfritt på apotek.
• Ingen alvorlige bivirkninger.

Ulemper:

• Kan virke klissete og kan føre til kløe.

Angrepillen

Angrepillen er en høydose av p-pille hormoner. (4 piller) Den må tas så fort som mulig etter samleiet, men ikke la det gå lenger enn 72 timer. Den hindrer et befruktet egg å feste seg til livmoren, og kan også forhindre eggløsning. Man bør bruke reisesyktabletter i tillegg p.g.a. bivirkninger.

 

Fordeler:

• INGEN!
• Dette skal ikke brukes som prevensjon. Kun i nødstilfeller!

Ulemper:

• Kvalme.
• Brekninger.
• Spreng i bryst.
• Uregelmessig blødning.
• Det trengs både god tid og god motivasjon

 

Sterilisering
Sterilisering er en endelig prevensjonsmetode. En mann eller kvinne som er blitt sterilisert, kan ikke lenger få barn. Derfor er der klokt å tenke grundig gjennom på forhånd om det er andre prevensjonsmetoder som er bedre egnet før man velger sterilisering.

 

 

Sterilisering av kvinner skjer ved en liten operasjon hvor egglederne lukkes. Da kan ikke sædcellene lenger nå inn til egget og befrukte det. En kvinne som er sterilisert vil fortsatt produsere hormoner og egg, som tidligere. Eggcellene suges opp i kroppen (som andre celler), og menstruasjonen fortsetter som den pleier. Sexlysten forandres ikke. Sterilisering kan foretas i forbindelse med keisersnitt eller abort.

 

 

Sterilisering av menn er en liten operasjon som kan foregå med lokal bedøvelse. Under operasjonen fjernes et lite stykke av sædlederne slik at sædcellene ikke kan passere ut i urinrøret. En mann som er sterilisert vil fortsatt kunne få utløsning. Sædvæsken er uforandret, men inneholder ikke sædceller. Mannen fortsetter å produsere hormoner, og sexlysten påvirkes ikke. De første 3-6 månedene etter operasjonen kan det ennå være sædceller i sædvæsken. Det er derfor nødvendig å bruke et annet prevensjonsmiddel i tillegg i denne perioden. Legen bør undersøke om det er sædceller i sædvæsken før man stoler helt på metoden. Like etter operasjonen kan det stramme litt i arrene, men dette går over og er ikke farlig.

 

Alle som er fylt 25 år kan steriliseres. Er man yngre må man søke om spesiell tillatelse.

 

Fordeler:

• Permanent løsning.

Ulemper:

• Kirurgisk inngrep.
• Kan ikke omgjøres lett.
• Kan av og til gi komplikasjoner.

Avholdenhet

Det desidert beste prevensjonsmiddelet mot både graviditet og sykdommer, er avholdenhet. Det er ikke umulig å være i et godt forhold uten sex.

 

Oralsex: Faren for å bli smittet med hiv eller en annen seksuelt overførbar sykdom er mye mindre ved oralsex enn ved samleie.

Sex-leketøy. Rent sex-leketøy medfører ingen fare for hiv-smitte. Man blir tilfredsstilt uten frykten for smittefare eller graviditet.

 

Onani. Å onanere hverandre eller seg selv innebærer ikke smittefare. Graviditet er også umulig.

 

Kyssing. Kjønnsykdommer og graviditet forekommer ikke ved kyssing. Det er også trygt å kysse eller slikke hel hud på kroppen.

 

 

Kilder

 

Internett:

www.samliv.net/prevensjon

www.prevensjon.net

www.lommelegen.no/prevensjon

www.ung.no/prevensjon

www.helsenett.no

www.helsenytt.no/prevensjon

www.kvinnelegen.no

 

Andre:

Lærebok i Natur & Miljø 

Helsesøster på Høyland ungdomsskole

Hefte om prevensjon