Innhold

Fakta om Samer   
Den samiske Tro   
Det samiske Flagget  
Språket til samene  
Kultur    
Næring    
Samenes drakter   
Kilder   

Fakta om Samer
Samene bor i fire land kalt Norge, Sverige, Finland og Russland. Området samene hoder til kalles Sameland eller Sámpi. Sameland stekker seg fra Idre sør i Sverige, via Nord-Norges kyst og nordligst i Finland, til Kolahalvøya og Kareleni øst i Russland.

I Norge bor det ca. 40 000 samer. De holder til i Troms og Finnmark. Samene har annet språk, annen
tro og andre levemåter enn folk ellers i Norge.

Sameloven sier at man først er same når man ser på seg selv som same og selv eller forfedre har hatt samisk som hjemmespråk.

Samene går i andre klær enn folk ellers i landet. Klærne kalles ofte kofte. De bor også i telt som kalles lavvo og har en tradisjonell sangtype kalt joik.
Det samiske flagget tilhører alle samene i de forskjellige landene, og de har de samme flaggdagene.
 
Den samiske tro

Religionen til samene var preget av sjamanisme som bygger på et menneskesyn der man ser på mennesket som et produkt av naturen og fungerer som en del av det regelbundne i naturen.

Troen var knyttet til naturen, som var gavemild og ga dem det du hadde bruk for. Den samiske troen så på naturkrefter som guddommer, og at alle vesener har noe åndelig og hellig i seg, og at det er sammenheng i disse som er nøkkelen til livet.

I samisk tankegang er det synd å forbruke naturen. Innhøsting skal kun skje når overskuddet til naturen til enhver tid selv klarer å produsere.

Seidien eller det hellige sted, er det området man søker til når en trenger hjelp og trøst. Ved å påkalle de høyere makter oppnår man sjelfred og motivasjon. Før i tiden tilba de høyere makter og ofret ved disse seidiene. Man påkalte også de høyere makter hvis uår og sykdom rammet dem.

Det samiske flagget

Det samiske flagget er likt for alle samene. Det ble godkjent 15.august 1986, av det Nordiske Samerådet. Det ble designet av Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

Sirkelen på plagget er et måne- og solsymbol. Solringen er rød og måneringen er blå. Fargene kommer fra den samiske drakten.

Hver av fargene i flagget har sin egen symbolikk. Det røde står for varme og kjærlighet. Den blå fargen står for vann. Den grønne står for naturen, og den gule fargen står for solen.

Samene har sine egne flaggdager. Her er noen av dem:

• 6. februar heises flagget til minne om det første samiske landsmøte. 
• Midtsommerdagen 
• 15 august. Fordi det samiske flagget ble godkjent .

Språket til samene
Det er omkring 10 000 personer i Norge som snakker samisk.
Samisk kommer fra den finsk-urgiske språktavlen og snakkes av ca. 35 000 i nordlige deler av Skandinavia og på Kola-halvøya. Forskjellen mellom språket til nordsamene og sørsamene er så forskjellig som norsk og islandsk. Samene deles derfor inn i fire hovedgrupper: østsamene, nordsamene, sørsamene og luesamene.

Mellom 1862 og 1880 skjedde det mye veksling mellom norsk og samisk som opplæringsspråk for samiske elever. Samene ble undervist på et språk de ikke skjønte, og de ble nok utsatt for enkelte ukloke lærere. Det var heller ikke lov til å snakke samisk på skolene.
Først i 1985 ble grunnskoleloven endret. Denne gangen skulle barn i samiske distrikter få undervisning på samisk frem til ungdomskolen. Når de kom på ungdomskolen kunne de velge om de ville ha samisk som fag.
 
Kultur

Kunst 
For samene er ikke kunst et entydig begrep, som samene er kunsten en del av hverdagen. Det er vanlig å praktisere sammen med duodji. Duodji er skapende samisk håndverk og kunsthåndverk som lages av emner og råstoffer fra naturen. Duodji gjenspeiler derfor de økonomiske og naturgeografiske forholdene i området. Man kan også si at duodji er måten samene lager bruksgjenstander på.

Musikk
For en stund siden ble joik sett på som en synd. Det var også en tid når folk ble dømt til døden pga. joik. Det var fordi de mente at joiking og trommer var en måte å komme i kontakt med djevelen på. Det er enda noen religioner som mener joik er djevelsens verk. Så sendt som fram til 1989 var det forbudt for skolebarn i Kautokeino å joike.

Samenes joik er noe av det eldste i samisk tradisjon. Joiken gir uttrykk for stemninger og følelser, og på en måte minnes den på andre mennesker. De fleste joikene i Nord-samiske områder er personjoiker, det vil si en joik som tilhører en person. Ofte er joiken laget ved personens fødsel.
I Sápmi holdes det i sommersesongen daglige joikekonserter i en stor goahti med plass til publikum på 50 personer.

Fortellinger
Mange samiske eventyr og sagn handler om stallo. Stallo er et mytologisk vesen, et slags troll i menneskeskikkelse, bare større, sterkere og slemmere.

Næring

Reindrift
Reindriften spiller fortsatt en stor rolle i samiske miljøer. Ved siden av reindriften driver de også med jordbruk, jakt, fangst, bærplukking og fiske.

Jakt på villrein utviklet seg til tamreindrift i løpet av 1500-tallet. Siden den gang har reindriften endret seg meget og snøscooter og motorsykler er i dag uunnværlige i den daglige drift. Gjeterhunden og lassoen er fortsatt nødvendige hjelpemidler for reindriftssamene. I likhet med primærnæringene, jordbruk, skogbruk og fiske, er ikke reindriften bare basert på at den skal dekke familiens behov, men man produserer også for salg. I dag foregår det reindrift i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og nordlige deler av Hedemark. Det er blitt dyrere å drive reindrift, og det kreves større antall rein enn før for at familien skal klare seg, Det har i dag ført til at det er for mange reinsdyr i forhold til beitemarkene. Beitearealene er også blitt mindre med tiden pga veibygging, en del gruvedrift og industriutbygging. 
 
Sjøfiske og jordbruk
Felles for de gamle samiske næringene er forbindelsen med jorda, primærnæringene.
De samene som bodde langs kysten, kalles ofte sjøsamer.
Sjøsamene kombinerte jordbruk og fjordfiske, ferskvannsfiske, jakt og bærplukking.
Siden 1970-årene har den norske fiskeripolitikken ført til at sjøsamiske områder har blitt fattigere. Den norske regjeringen har bestemt hvor mye fisk som kan fiskes. Dette har blitt gitt til de større båter, og har ført til at lokalbefolkningen ofte har måtte flytte pga mindre arbeid.

Laksefiske
Laksefisket har alltid vært viktig for både reindriftsamer og bofaste. Laksefiske var en veldig viktig næring for samene som bodde langt Deatnu, eller Tana, som den heter på norsk. Nordmenn og finner klarte ofte å knytte fiskeretten til fast eiendom langs fiskeelvene. Dette gjorde at mange av de samene som hadde fisket i generasjonen, mistet retten til å fiske fritt.

Samenes drakter

Den samiske klessdrakten kalles kofte på norsk, og gákti på nordsamisk. Det er store variasjoner i drakt og lue mellom de ulike distriktene. Variasjonene følger til en viss grad de samiske dialektene. Noen bruker kofta til daglig, men de fleste tar den på i spesielle anledninger.

Koftene først og fremt i ullstoff, men også i bomull og silke. Før brukte man skinn, men etter hvert ble koftene sydd i kjøpt eller hjemmevevet stoff.

Kilder

Samenes klesdrakter: http://www.samediggi.no/default.asp?selNodeID=6&lang=no
Kultur: samfunnskunskapsboka og http://www.ulma.no/tgl/reindrift.html
Samisk tro: http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v00/Samene_i_Norge/Troen.htm
Fakta om Samene: http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v00/Samene_i_Norge/
Næring:  http://www.samemisjonen.no/hovedorganisasjon/samene.asp, 
http://www.samediggi.no/default.asp?selNodeID=8&lang=no&printing=true og samfunnskunnskapsboka
Samiske språk:  http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v00/Samene_i_Norge/Språket.htm og samfunnskunnskapsboka
Det samiske flagget:  http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v00/Samene_i_Norge/flagget.htm
Sametinget:  http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v00/Samene_i_Norge/Sametinget.htm og Samfunnskunnskapsboka

Laget av: Helene Holst Krogtorp