Bakgrunnen for reformasjonen

Reformasjonen dreide seg om: Religion, sosiale spenninger og samfunnsmakt. For å forstå bakgrunnen for reformasjonen, er det viktig å gå tilbake til middelalderen og se på kirkens posisjon i Europa i forhold til de verdslige makter. Kirken var i betydelig grad involvert i den verdslige økonomi, og hadde stor politisk og økonomisk makt. Kirken hadde blitt mektig etter Romerrikets fall pga. de skattemessige privilegiene den fikk, og kirken var i tidlig middelalder Europas mektigste jordeier.

Tiden fra 1400 til 1600 var preget av økende handel og kommunikasjon, av byenes vekst og borgerskapets voksende betydning, med andre ord av overgangen fra føydalisme til kapitalisme. Oppfinnelsen av trykkekunsten hadde stor betydning for utvekslingen av ideer. En annen viktig ny faktor var oppdagelsen av Amerika og den øvrige geografiske ekspansjon. I tillegg kom introduksjonen av kanoner og håndskytevåpen til å revolusjonere væpnede konflikters karakter.

Det økonomiske tyngdepunkt i Europa ble i løpet av perioden forskjøvet fra Middelhavsområdet til Nordvest-Europa.

Reformasjonen brøt ut

Reformasjonen brøt ut tidlig på 1500-tallet og den viktigste enkeltpersonen var Martin Luther (1483-1546).

Det er fremfor alt reformasjonen på 1500-tallet som har dannet bakgrunn for alle de kirkesamfunn og menigheter vi har i dag. Egentlig dreier det seg ikke om én reformasjon, men om flere reformasjoner som fant sted på ulike steder i Europa. Her i Norge kjenner vi jo mest til den lutherske reformasjon.

Martin Luther mente at troen alene førte til frelse, noe som stridet imot kirkens syn på at det var både tro og gode gjerninger som førte til frelse. Martin Luther ønsket ikke å splitte den katolske kirke. Han var meget glad i den kirken hvor han selv var prest. Da han hengte opp sine 95 teser, eller punkter, mot avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg, ønsket han bare at folk skulle diskutere om det kunne rettferdiggjøres ut fra bibelen å selge avlatsbrev. Han ønsket at den katolske kirke skulle fornye seg, men ikke splittes. 

En viktig forutsetning for at reformasjonen skulle la seg gjennomføre, var at folk etter hvert ble mer og mer misfornøyde med å være under formynderskap av et prestehierarki mange stilte seg kritiske til. Folk opplevde undertrykking, forfall og misbruk. En annen viktig forutsetning var oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Den gjorde det mulig å raskt spre tekster og trykke bibler på språk folk kunne forstå.

Reformasjonen var strengt tatt to religiøse bevegelser som begge oppsto omkring 1520. Dette førte til at kirken i hovedsak ble delt i to grupper; katolikker og protestanter (de som står i motsetning til den tradisjonelle Kirken).

Samfunnsfølgende for reformasjonen

Reformasjonen var ikke bare en åndelig vekkelse, den var vel så mye en politisk kraft. Reformasjonsbevegelsen var helt fra starten av knyttet til politikk. Den lutherske reformasjonen var tett forbundet med de nord-tyske fyrstenes ønske om å redusere keiserlig og pavelig innflytelse i sine fyrstedømmer.

Den protestantiske troen ble innført i Danmark/ Norge i 1536/37. For Norges vedkommende var trosskiftet utelukkende et resultat av vårt kongefellesskap med Danmark. I Norge var det nesten ingen som kjente til Luther og hans ideer på dette tidspunktet.