De aller første reklamene vi kjenner til i Norden ble observert i København, Danmark, og var dekorerte skilter, håndverkere hadde satt opp for å gjøre forbipasserende oppmerksomme på at de eksisterte og holdt åpent. Dette var midt på 1600-tallet, men reklame er noe som har eksistert i mye lengre tid. Helt fra da Ola skulle selge kua si til Per for mange hundre år siden har det vært nødvendig med reklame. Ola måtte jo skryte fælt av kua si slik at ikke Per heller kjøpte kua til Kåre. Og det er det vi tenker på som reklame i dag, det å gjøre oppmerksom på eller å bli introdusert for et produkt.

 

Det vi kan se veldig tydelig i reklamens historie er at den har utviklet seg parallelt med utviklingen i samfunnet gjennom all tid. Da den industrielle revolusjonen kom, eksploderte reklamen. Plutselig var det ikke lenger ett slag av smør og én type såpe, og konkurransen mellom kjedene økte. For å markedsføre sine produkter, satt de ut plakater og etter hvert også annonser i aviser. Den første annonsen i en avis, kom så sent som i 1907, nærmere bestemt 6. juni. Annonsen var for vaskemiddelet ”Persil” og ble trykket i den tyske avisen ”Düsseldorfer Zeitung”. Annonsen var, som du kan se på bildet, svært enkel, og skriften under var en slags bruksanvisning for vaskepulveret og en forklaring på hvorfor det var så mye bedre enn alt annet tidligere.

 

 

I dag er reklame noe vi ser over alt. Det har tatt helt av. Bedrifter reklamerer for produktene sine på tekst TV, i aviser, på TV, på radio, men også internett. I 1996 hadde ca 100.000 i Norge tilgang på internett. I 2002 var tallet 1.2 mill. Det anslås at tallet i dag er det dobbelte. Folk bruker internett til å oppdatere seg og lese nyheter. Rundt 1 million mennesker er inne på VGnett hver eneste dag og leser nyheter. En reklameannonse på 768x150 pixler (dette er svært lite) publisert på VGnett, koster rundt 100.000…per dag! Rundt 13 milliarder kroner ble brukt på reklame i 2005 bare i Norge! Det er helt tydelig at reklame er viktig for bedrifter.

 

 

Analyse av reklame: Kontakttelfon for homofile

 

Førsteintrykket:

Det første jeg tenker på når jeg ser reklamen, er at bildets situasjon forekommer i et klasserom, og jeg legger raskt merke til at den ene gutten ikke følger med på undervisningen, derimot noe helt annet...

 

Blikkfang:

Det første jeg legger merke til er ansiktsutrykket til gutten i midten med hvit t-skjorte. Jeg ser at blikket hans tilhører den andre gutten i rommet. Dette får meg til å tenke over hva han føler, og hvorfor han ser på han. Deretter ser jeg på teskten, og forstår hvordan tekst og bilde henger sammen.

 

Bildespråk/ Grafisk design:

Bildet er i sort-hvitt, bortsett fra en rød linje som ledes fra blikket til hovedpersonen, altså gutten i midten av klasserommet og over til den andre gutten. Dette gjør at du legger ekstra godt merke til blikket, og hvor det fører hen. Dessuten er det en rød linje under telefonnummeret, dette for å understreke det viktigste, selve budskapet i reklamen. I tillegg er rød en varm og oppsiktsvekkende farge, som også kan symbolisere kjærlighet, som jo er grunnleggende i denne reklamen. Logoen nederst i hjørnet er i ungdommelig stil, nettopp fordi reklamens målgruppe er unge mennesker.

 

Lesbarhet:

Jeg mener at denne reklamen er svært lesbar. Budskapet står klart og tydelig, og det er ingen reklame du er nødt til å analysere. Det står enkelt og greit, og det er lett å forstå. Dessuten er reklamen på ingen måte støtende, den er ren og pen.

 

Budskap:

Budskapet i reklamen er at unge, homofile mennesker som ikke har turt å komme ut fra det berømte ”skapet” enda, kan få ringe og snakke med noen utenforstående, profesjonelle folk som har taushetsplikt.

 

Vurdering:

Hadde ikke reklamen inneholdt tekst hadde den nok vært vanskelig å tyde. Da kunne reklamen handlet om langt flere temaer enn homofili, i og med at bildet inneholder ungdommer i et klasserom. Ettersom det er tekst, blir samspillet mellom tekst og bilde veldig bra, og budskapet kommer tydelig frem. Dessuten spiller ”modellene” i reklamen svært bra, og det ser naturlig ut.

 

 

Analyse av Google-reklamen

 

Førsteinntrykket:

Førsteinntrykket av reklamen for Google er at den er litt rotete. Det ligger bøker strødd på gulvet og du kan skimte en bokhylle i bakgrunnen. Når man ser nærmere på bildet, skjønner man at dette er et virkemiddel. Siden bildet er svart-hvitt og skriften er farget, kommer skriften i fokus.

 

Kommunikasjonssammenhengen:

Reklamen er for Google search, som er en internettside hvor man lett kan finne informasjon om det man leter etter. Målgruppen er mennesker i alle aldere som vet hvordan man bruker internett. Spesielt studenter som kan bruke det faglig.

 

Beskrivelse:

Bildet er sort-hvitt, hvor skriften er i farger. Bildet er av en jente som sitter på gulvet med bøker strødd rundt seg. Hun sitter med hodet i armene og ser relativt sliten ut.

 

Blikkfang:

Det første en vanligvis legger merke til, er jentas oppgitte ansiktsutrykk. Dette gjør at en kan identifisere seg med jenta og hennes situasjon. Dette gjelder når man selv sitter og leter gjennom flere bøker og ikke finner det. Dermed forstår publikum budskapet bedre.

 

Bildespråk:

Som sagt er bildet sort-hvitt, bortsett fra teksten. Dette gjør at teksten kommer klart frem, og formidler reklamens budskap.

 

Språklige virkemidler:

Teksten er på engelsk og språket er hverdagslig. Språket er appellerende til de som føler at de er i samme situasjon. ”sick of this?” er et retorisk spørsmål, hvor svaret er ganske innlysende.

 

Budskap:

Budskapet i reklamen er at det er lettere å søke på internett enn å slå opp i bøker og leksikon.

 

Vurdering:

Man møter stor forståelse og gjenkjennelse i reklamen. Når man sitter og leter og strever med å finne noe, og jenta på bildet ser like sliten ut som man selv føler seg, skjønner man at denne reklamen er ment for en selv. Ansiktsutrykket til jenta fungerer bra som en link på denne måten.