Vi lever i dag i et samfunn, hvor reklame påvirker oss mer og mer. Hvorfor påvirkes vi av denne reklamen, og hva er det som gjør at vi lar oss påvirke? I denne oppgaven vil jeg prøve å beskrive hva reklame er, hvordan reklame påvirker oss, og på hvilke måter reklamebransjen kan påvirke oss. Jeg skal også se på hvordan reklamen kan nå ut til barn, og hvordan de også påvirkes.

 

Ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr: å rope ut.

 

Reklame kan defineres som all kommunikasjon via et massemedium, som er betalt av en identifiserbar sender og foretatt i den hensikt å fremme salget av varer og tjenester eller øke tilslutningen til bestemte ideer.(www.kunnskapsseneret.no) For meg betyr dette at reklame lages for at produsentene ønsker å få solgt sine varer og tjenester. Det kan være alt fra matvarer, klær og sminke til politiske ideer.

 

Reklame kan både være synlig og usynlig. Den synlige reklamen er den vi ser på plakater og i tv-reklamer. Vi vet når vi ser den at dette er reklamasjon for et produkt.

 

Usynlig reklame derimot finner vi ofte i filmer og på tv. Helten i filmen dikker Cola eller kjører BMV. På 71grader nord, som sendes på TVNorge, reklameres det for produkter under hele sendetiden. Deltagerne går kledd i jakker fra Bergans, luer fra Bavac. Det er definitivt ikke en tilfeldighet. Budskapet er hvis du er sporty og kul velger du klær fra Bergans og Bavac.

 

Her sitter de tre finalistene sammen med programlederen, alle iført klær fra sponsorene.

 

Det skilles ofte mellom objektiv informasjon og direkte reklame. Objektiv informasjon er ulike annonser, som gir leseren konkrete opplysninger om varen. Bolig og stillingsannonser er eksempler på dette. Den direkte reklamen prøver derimot å overbevise deg om at et produkt er bedre enn et annet. Virkemidlene som blir brukt er mange. Vakre og vellykkede mennesker viser frem ulike produkter, og hvis vi ønsker å bli som dem må vi kjøpe. Disse reklamene spiller ofte på vår egen usikkerhet. Dessverre tror jeg de virker.

 

Ofte blir tall og faktaopplysninger knyttet til reklamen – f. eks: ”70 prosent av alle rynker blir borte hvis du bruker denne kremen” eller ”Vippene blir 60 prosent lengre”. Om dette er riktig er veldig vanskelig å sjekke.

Om vi blir påvirket og reklamen har lykkes, kan vise seg på ulke måter. Når vi går rundt å nynner på melodien fra en reklame film eller når vi snakker om hvor teit eller morsom en reklame var, da har vi latt oss påvirke. Vi husker produktet og vil muligens velge dette neste gang vi skal handle. En av grunnene til at vi kanskje vil velge dette produktet neste gang er at vi da kjenner produktet, og vi tror vi vet hva vi får.

 

Eks:

 

Budskap: Med denne revolusjonerende mascaren fyldigere og mye lengre øyevipper. Livet ditt blir defintivt mer glamorøst, nesten som i Hollywood.

 

Fakta: Med mindre falske øyevipper er en del av kjøpet, får du nok ikke noe i nærheten av disse øyevippene. Du må nok jobbe på andre måter for å fa et mer glamorøst liv. I tv-reklamen til denne mascaren sies det av mascaren gir deg 60 prosent lengre vipper. Dette er vanskelig å vite om stemmer.

 

Reklamebransjen vil hevde at reklame har den positive effekten at den opplyser oss om nye produkter. Vi får informasjon om priser og varefakta. Dette tror jeg er riktig. Likevel opplever jeg at virkemidlene som brukes f. eks, ved la varen vises sammen med tynne modeller, kan være med på å fremme usunne holdninger til kropp og livsstil.

 

Videre hevdes det at reklame fører til at prisene synker. Om dette er riktig er jeg usikker på. Det er nok riktig at reklame kan føre til større etterspørsel etter en vare, og større etterspørsel vil føre til rimeligere produksjon. Men for at produsenten skal sette ned prisen, må det være konkurranse i markedet dvs. at flere må tilbyr lik vare. Derfor tror jeg reklame kan føre til rimelige priser, men da må det være konkurranse i markedet.

 

I skolen i dag finner vi ulike typer sponsing og reklame. Det gis ut gratis matbokser, refleksvester og skolesekker. Alle med logoer fra ulike firma. Vi finner sponsing av kjøleskap og automater som selger mat og drikke. Dette fører til at vi venner oss til enkelte produkter og merker. Dermed blir sjansene for at vi velger disse senere når vi handler mye større. Det diskuteres også om lærebøker bør finansieres ved hjelp av reklame. Da vil bøkene nok bli rimeligere og skolens økonomi bedre. Faren er at skolen vil velge de rimeligere bøkene fremfor de gode. Slik jeg opplever det er ikke omfanget av reklame i skolen stort i dag. I arbeidet med ulike oppgaver på skolen bruker vi internett, aviser og blader. Der finnes det mye reklame. Det viktigste er at vi får kunnskap om hvordan vi påvirkes og hvorfor.

 

 

Tine har siden høsten 1993 delt ut matbokser med Tines logo på til førsteklassinger over hele landet. Denne reklametypen har både positive og negative sider. Det positive er jo at førsteklassingene får en ny matboks, gratis. Men burte dette være lov? Burde det være lov å dele ut reklame til små 5- og 6-åringer? Matboksen fra Tine er bare en brøkdel av den reklamen barn får i seg hver dag. Barnekanalen Jetix sender

ca. 10 minutter reklamepausene mellom hvert eneste program. Mellom Donald, Pokemon og Totally Spices oppfordres barna til å kjøpe utallige leker som for eksempel Harry Potter-figurer, Barbie-dukker og lekebiler. Denne typen reklame synes jeg det er direkte frekk. Det synes jeg fordi det er ikke barn selv som skal kjøpe disse produktene. Det er foreldrene. Barna må dermed mase på foreldrene, og dette kan skape unødvendige krangler.

 

Etter det jeg har skrevet til nå skulle man tro at jeg mener reklame bare er en negativ ting. Men det er det på ingen måte. Mange reklamer kan være opplysende om noe du lurer på. Som for. eks at det er 70 prosent avslag på yndlingsjakka di hos Sportshuset eller at Kiwi i nærmiljøet ditt nå åpner kl. 07:00. Dette kan være nyttig for deg å vite.

 

Reklamebransjen tyr stadig til nye metoder får å få akkurat deg til å kjøpe ulike produkter. Pene, slanke, lettkledde mennesker er en klassiker for å fremme et produkt, uansett om det er undertøy, frokostblanding, blomster eller parfyme det skal reklameres for. Målet er at vi skal føle at vi trenger det produktet de vil selge oss.

 

Eks:

 

Budskap: Ved å kjøpe denne parfymen får du en utrolig veltrent og solbrun kropp. Damene vil lengte så mye etter å ta på deg, at du må holde de tilbake.

 

Fakta: Det er på ingen måte bevist at denne parfymen (eller parfymer generelt) gir økt muskelmasse eller solbrun hud. Om den tiltrekker flere damer er ikke umulig, men heller ikke på noen måte bevist. Det er tross alt bare en godlukt.

 

Avslutning:

I denne oppgaven har jeg prøvd å forklare hva reklame er. Jeg har forsøkt å beskrive hvordan reklamen påvirker oss, og hvilke positive og negative sider den har. Jeg har sett på hvordan reklamebransjen kan dra med seg barn, både på skolen og på tv.

 

Jeg har sett hvordan reklamen kan lure oss ved å bruke forskjellige ”triks”. Pene modeller, lovende ord, og kjente personer som bruker produktet er bare noen av dem.

 

Reklame får vi bare mer og mer av i dagens samfunn. Den vil aldri forsvinne. Derfor mener jeg det er viktig at vi er beviste på hvordan den påvirker oss, og at vi er kritiske når vi ser den.

 

 

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Reklame

- Definisjon jeg har av reklame er fra: http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2757/1/Reklame/Reklame.html

- KRL-boka ”Under samme himmel”

- Samfunnskunnskapsboka ”Underveis 10”

- http://www.daria.no/skole/?tekst=6386

- http://www.ung.no/reklame/1030_Lær_om_reklame.html