Buddhismen

Hva er gud?

Buddhismen er den eneste av verdensreligionene, som går ut på at det ikke finnes en allmektig skapergud. Men det finnes selvfølgelig guder i Buddhismen også, men ingen av dem har skapende eller frelsende makt.

Mange tror at Buddha er en gud, men det er han altså ikke. Buddha var en prins med navnet Gotama, som etter hvert ble Buddha. Han var et spesielt menneske, og fikk et hellig innsikt. Han oppnådde nirvana, som er det mest vanlige navnet på frelse.

I Mahayana som er en form for buddhisme, er Buddha mer enn en læremester. Der er Buddha er selve nirvana. Han var en av skikkelsene til den absolutte Buddha, de mener at den absolutte Buddha alltid har eksistert. Og det blir stadig sent nye Buddhaer for å hjelpe menneskene til å oppnå nirvana.

Gudene i Buddhismen er mennesker, som blir gjenfødt som guder fordi de har levd et godt liv. Gudene blir likevel dyrket, fordi de tror at de kan hjelpe dem med å få livet godt her på jorden. Gudene kan ikke føre menneskene til nirvana.

Hellige skrifter

Buddhas lære ble fortalt muntlig i mange hundre år, og for at noe slikt skal overleve i så mange år så var det nødvendig at læren ble gjentatt ofte. Buddhas lære ble lært utenat og sagt i kor. For da var det alltid noen som kunne hjelpe de som ikke husket det helt rett.

Fire hundre år etter at Buddha var død, ble læren skrevet ned. Den Buddhistiske læren er i mange hundre bøker, som til sammen utgjør de 3 kurver. De blir kalt de tre kurver, fordi de er delt inn i tre hovedgrupper:

-      Regler for klosterliv.

-      Sutraer, samling av Buddhas taler.

-      Filosofiske forklaringer av læren.

Frelse

I en av buddhismens hellige tekster står det skrevet at Nirvana er et rike, hvor det verken finnes jord eller vann, ild eller vind, sol eller måne, ingenting varer og ingenting forsvinner.

Det kan være veldig vanskelig å forestille seg hvordan Nirvana er, siden det er så annerledes en vår verden. Vis du tenker at Nirvana er en tilstand, ikke et sted, så blir det kanskje litt lettere. For Nirvana er en tilstand uten frykt og engstelse, forandring og gjenfødelse, men med harmoni. Men Nirvana er også en innsikt, med andre ord en forståelse av at egentlig så er virkeligheten vi lever i en illusjon.

Du kan oppnå frelse i både dette livet og i livet etter døden. Nirvana er det samme uansett om du oppnår det etter døden, eller i løpet av livet. Å slippe unna gjenfødelsen sees på som frihet, det er fordi livet er som en lidelse, med alderdom og død.

Livstørst er brukt mye i Buddhismen, menneskenes tørst etter ting og livet. Det er livstørsten som gjør oss redde for å ikke eksistere. I Nirvana så slukker denne tørsten, og menneskene får en endelig ro. For å oppnå dette bør du leve et godt liv, det får du hjelp av i Buddhas lære. Det kan også kalles den åttende veien, fordi den består av åtte ledd.

De åtte leddene:

De to første:
Oppnå det rette instinktet, og ta de rette beslutningene. Det er menneskenes uvitenhet som gjør at de gjenfødes.

De tre neste punktene:
Handler om hvordan vi skal uttrykke oss, hvordan vi skal oppføre oss, og hvordan vi skal leve. (ikke lyve, stjele osv.)

De siste tre punktene:
Menneskenes indre liv. Få kontroll over tanker og følelser.

For å oppnå Nirvana må vi kvitte oss med følelsen av å være et individ. Ord som ”meg” og ”mitt” skal ikke ha noen betydning. Nirvana kan oppnås av både menn og kvinner. Nirvana for buddhismen, er himmelen. Der de tror at de får 12 jomfruer hver og leve i paradis.

Hinduismen

Hva er gud?

Hinduismen er veldig ulik fra kristendommen, jødedommen og islam, for i de tre religionene er det bare en gud, mens i Hinduismen er det veldig mange guder. Noen guder er jo mer viktige en de andre selvfølgelig, det finnes guder som passer til alle folk. Ofrer du til en spesiell gud, så får du gode avliger, ofrer du til Lakshmi så får du rikdom og hell, osv. Du ofrer til guder som kan hjelpe deg, eller til den guden som hører til familie tradisjonen.

I hinduismen er det mange oppfattninger på hva Gud egentlig er, men likevel så er det to guder som er mest vanelige, Vishnu og Shiva. Logisk nok så kalles de som tilber Vishnu Vishnuitter, og de som tilber Shivaitter. Mange av hinduistene tror at det finnes en guddommelig kraft bak disse gudene. Noen ganger er denne kraften formet som en mektig skapergud, mens andre ganger som en kraft som strømmer gjennom alt som har liv. Navnet på skaperguden er Brahma, og den guddommelige kraften kalles Braman og det betyr verdenssjelen.

Hinduismens skrifter er:

- Brahma skaperen.

- Vishnu bevareren.

- Shiva ødeleggeren.

En viktig ting i hinduismen er at alt er satt sammen av motsetninger:

- Godt og ondt.

- Glede sorg.

- Liv og død.

På samme måte er gudene satt sammen, for eksempel så kan Shiva være både god og snill, og samtidig sint og rasende. Shiva blir også ofte fremstilt som en mann, men noen plasser får vi se en mer kvinnelig side.

Det finnes mange historier om hvordan guder har hjelpet mennesker, for eksempel så forvandlet Vishnu seg til en fisk og reddet det første mennesket fra å drukne i flod.

Andre guder i Hinduismen:

-      Rama

-      Krishna

-      Kali

-      Lakshmi

Hellige skrifter

I likhet med at de har mange guder, så har de også mange skrifter. Det finnes faktisk ingen annen religion som har så mange og gamle hellige skrifter som hinduismen.

Du kan dele tekstene i to deler:

- De som har blitt åpenbart ord for ord av gudene. Og kalles Rigveda.

- Tradisjonelle religiøse tekster.

Det var bare prester som fikk lese fra Rigveda, fordi de er så hellige.

Frelse

Det som er bedre enn å bli født i en høgere kaste er å oppnå Moksha, dvs. å bli fri fra det som binder oss til jorda. Det finnes ulike måter for en hindu å oppnå god karma, og komme ut av kretsløpet. Kunnskapens- eller visdomsveien (Jnana Yoga), øvings- eller yogaveien, handlingsveien og gudsdyrkingsveien, er forskjellige måter en hindu kan få god karma på.

Islam

Hva er gud?

Islams trosbekjennelse er slik: ”Det er ingen gud uten Allah, Muhammad er hans profet.”

Den første delen forteller at i Islam er det bare en Gud, og hans navn er Allah. Guds enhet får du også høre om i mange andre steder i Koranen. Allah er verdens og menneskenes skaper.

Det står også i Koranen at Gud ikke har avlet noen, og ikke selv blitt avlet. Så muslimene avviser at Gud kan få barn, de mener det er avgudsdyrking. For muslimene er Gud helt annerledes enn mennesker, han kan rett og slett ikke måles med noe menneskelig, så å kalle han for far er forbudt.

I Koranen er det 99 navn som er symboler for navnet Allah. Den Nådige og Den Barmhjertige er eksempler på slike navn. Muslimene tror at alt som skjer er bestemt av Allah, så hvis Allah vil at de skal for eksempel vinne i lotto, så kommer det til å skje. Hvis Allah vil..

Hellige skrifter

For muslimene er Koranen den eneste hellige boka som er bevart. De mener den er uendret fra Muhammads tid, til i dag. Det var Muhammad som mottok denne åpenbaringen, fra engelen Jibril (Gabriel). Muhammad fortalte det han hadde hørt til sine tilhengere, og etter hvert ble åpenbaringene skrevet ned.

Det som står i Koranen, mener muslimene er Guds ord. Den er ikke skrevet av mennesker som er inspirert av Gud, der står det nøyaktig slik som Gud formiddlet til Muhammad.

Koranen ble levert på arabisk, derfor bør hver muslim kunne lese deler av Koranen på arabisk.

Koranen er nesten like lang som Det Nye Testamente, men de to bøkene er veldig forskjellige. Koranen er ikke bygget opp kronologisk. Den er delt opp i kapitler, som kalles surer. Men et kapitel består ikke av en fortelling eller en tidsperiode. De fleste kapitlene består av mange utsagn, fra veldig forskjellige temaer. Det temaet kan også være i andre kapitler.

Koranen kan deles opp i tre deler:

- En beskrivelse av trosinnholdet. Dvs. læren om Gud, engler, profeten og  mennesket.

- Praktiske leveregler.

- Historier som skal påminne og veilede de troende.

Det finnes mange regler om hvordan muslimene skal oppbevare Koranen. For eksempel så skal den helst oppbevares høyest i et rom.

Frelse

For å oppnå frelse i islam så må du følle de 5 søylene. Altså:

- Trosbekjennelsen
   Blir hvisket inn i øret til barn, rett etter fødselen. Trosbekjennelsen blir gjentatt daglig, for eksempel i bønner eller gudstjenester i moskeen.

- De 5 daglige bønnene
  Muslimene ber 5 ganger pr. dag, til faste tider. Før de ber, vasker de ører, øyner, nese, munn, armer (opp til albuen) og føtter. Det de vil oppnå med dette, er å være ren for Allah. De bruker ofte en bønnematte, som er vent mot Mekka.

- Rituelle avgifter til trengende
  Alle som har inntekt skal gi minst 2,5% av formuen sin, til fattige, syke, gamle, moskeer osv.

- Fasten
  Muslimene har en pålagt faste, og den måneden kalles for Ramadan. I denne perioden så har de ikke lov å spise, drikke, røke mens solen er oppe. Barn, gravide, gamle, syke og de som er på reise trenger ikke å faste. Da fasten er over er det venne- og familie fest i tre dager, da spiser de god mat, og gir hverandre gaver.

- Pilgrimsferden til Mekka
Alle muslimer som har mulighet, skal reise til Mekka minst en gang i livet.

Jødedommen

Hva er Gud?
Alt bygger på en enkel teori, at bak alt er det bare en Gud. En Gud som hat gitt jødene Torahen, som skal være til hjelp for å leve et godt liv. Du må tro på denne Guden for at hans lover, skal være gjelde for deg.

I trossetning «Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er én» er det ikke bare troen på Gud som blir bekreftet, men også at Gud ikke kan deles opp i deler. At det For eksempel ikke er makter og krefter som motarbeider hverandre, det er kun en Gud. Og denne guden kan til og med ikke deles opp i det gode og det onde. Alt som skjer kommer fra denne ene Guden, alt godt og alt ondt. På dette punktet er jødene veldig strenge, fordi det er grunnlaget for hele troen.

Å bevise at Gud eksisterer har aldri vært særlig viktig i jødisk tenkning. De mener at det ikke går an å bevise religiøs tro på vitenskapelig måter, derfor er det ikke vits å forsøke heller.

I begynnelsen skapte Herren himmelen og jorden. Jødene tror det er usannsynlig at universet og naturen, kan være skapt ved en tilfeldighet. Like usannsynlig mener de at det er at mennesket med alle de millionene med celler, og med tusen vis av forsjellige egenskaper, kan være sammensatt ved en tilfeldighet.

Selv om de tror at Gud finnes, så betyr ikke det at de alltid forstår han. De første 10 budene til jødene befaler. «Jeg er Herren din Gud». Det viser at troen på Gud er et personlig bud, som du må arbeide med for å beholde, men også sette spørsmål ved den. Tvilen er mest på Guds handlinger, ikke om Gud virkelig eksisterer eller ikke.

På denne måten blir troen på Gud noe personlig, så personlig at de kan tillate seg å kritisere Gud når han gjør handlinger som vi mennesker ikke kan forstå. Det gjorde til og med den første jøden, Abraham.

I noen av bønnene finner vi slike uttrykk: ”Vår Fader vår Konge” om Gud. Dette viser at Gud på den ene side er Kongen; lovgiveren, og på den andre siden Faderen. Han som er nær oss, som vi kan finne trøst hos, sikkerhet og veiledning.

Slik som du allerede vet, så regner jødene seg selv som guds utvalgte folk. Gud inngikk en pakt med Abraham, og det førte til at hans etterkommere ble guds utvalgte folk.

Hellige skrifter

Det er to hellige bøker svært viktig for å forstå jødedommen, Tanach og Talmund. Moses mottok både tanach og Talmund i de førti dagene han tilbrakte på Sinai-fjellet.

Tanach er nesten den samme boken som de kristne kjenner som Det gamle testamentet. Tanach inneholder:

- Toraen, altså de fem mosebøkene, som er de aller helligste skriftene.

-  Profetene, som består av Josva, Dommerne, Kongebøkene og Profetene.

Torahen er skrevet i ruller, og det er de bokrullene som blir brukt i gudstjenestene. Og disse rullene er alltid skrevne for hånd. Folk bør ikke ta på skriften i torah ruller, pågrunn av to ting:
1) Fordi skriften er hellig.
2) Svetten på fingrene våre inneholder syrer som kan skade pergamentet.

Teksten i torah rullene er skrevet uten melodier, så å lese fra en torah rull krever mye øving og forberedelser, og kan ikke gjøres av hvem som helst. Rullene oppbevares i et skap foran i synagogen.

Talmud:
Talmund er som en bruksanvisning for Toraen og inneholder alt fra tolkninger av Loven til sikk og bruk, og små visdomsord som er med på å forklare etikken i jødedommen.

Det sies at Gud lærte denne muntlige toraen til Moses, som igjen lærte den videre til andre og slik har den blitt ført videre. Denne tradisjonen var muntlig helt frem til det 2. århundre, da ble den ble skrevet ned og kalt Mishna.

Mishnaen er delt inn i seks deler:
- Regler i jordbruket
- Regler for Shabbat og andre helligdager
- Giftemål, skilsmisse og kontrakter
- Lover ved skade og andre typer lover
- Ofringer og tempelet
- Renslighet.

Frelse
Frelse i jødedommen blir ikke brukt likt som i kristendommen. Jødene tror at det eneste som kan bringe mennesket nærmere Gud er å leve etter de reglene han har gitt i Torahen, og selvfølgelig også ved gode gjerninger.

Kristendommen

Hva er gud?

Den guden som de kristne tror på, er også Abrahams gud.

Den kristne guden er treenig, at han finnes i tre forskjellige skikkelser. Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.

”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Dette står skrevet i Johannes-evangeliet 3,16. og dette skiller lett jødedommen og kristendommen fra hverandre, altså at Jesus er Guds sønn, og at han ble sendt til menneskene for å frelse dem. Gud blir kalt mange ting for eksempel faderen og skaperen. Mens Jesus blir kalt sønnen og frelseren.

I kristendommen er å tro på Jesus det samme som å tro på Gud, det samme som å tro på Gud. Fordi de to er ett. I det nye testamente står det skrevet om dem som om de var samme person. Så dette betyr at Jesus ikke er en ny gud, men at Gud var til stede i han.

Jesus sa at Gud skulle sende en hellig ånd, som skulle gi dem mot til å fortelle videre det han hadde fortalt dem. Kristne mener at den Hellige Ånd er Guds nærvær på jorda. De mener også at folk mottar den Hellige Ånd i dåpen.

Guds kjærlighet kan ikke sammenlignes med den typen kjærlighet som menneskene gir hverandre. Det er fordi den guddommelige kjærligheten ikke krever noe tilbake.

Hellige skrifter

De kristnes hellige skrifter er samlet i Bibelen. Bibelen kan deles i to, Det Gamle Testamente, og Det Nye Testamente. I det gamle testamente finner vi skapelsen, kong David, Abraham. I det nye testamente er Jesus født, og da får du høre ting som han gjorde i sitt liv, undre han gjorde. Jesus sa ikke ting direkte, han fortalte en historie (lignelse) som folk kunne kjenne seg igjen i, men det hadde også et dypere budskap.

Frelse

De kristne tror at frelsen ble gitt til menneskene da Jesus kom til jorda. Så de som tror på Jesus er allerede frelst. Men guds rike har også noe med frelse og gjøre, for en dag skal det oppstå en helt ny jord og en ny himmel. Denne dagen kalles for Dommedag. Så i kristendommen er frelse noe som allerede har skjedd, og noe som skal skje. Frelsen innebærer evig liv…

Det er ikke så mange beskrivelser på hvordan Guds rike egentlig er, det er fordi Jesus ikke sa ting rett ut, men sa det han ville gjennom en lignelse. En lignelse er en fortelling som mange kan skjenne seg igjen i, men som også har et dypere budskap. Men det går igjen i mange av disse lignelsene at i guds rike skad de fattige få lønn, og de som sørger skal få trøst, det er også rettferdighet og fred i Guds rike.