Rene Magritte og surrealismen
Rene Magritte:
Rene Magritte ble født i Belgia i 1898. Han begynte å male som 12 åring og hadde en stor glede i å male. Når Rene var 14 år, tok moren selvmord ved å kaste seg i elven River Samble. Dette skulle prege malingen hans. Han gikk på kunstskole for å bli maler, og i 1922 giftet han seg med Georgette Berger som hadde vært modell for han. På samme tid forelsket han seg i et bilde av Giorgia de Chirico, som malte surrealistiske bilder og fant ut at han ville male bilder som dette. Han malte sitt første surrealistiske bilde i 1926.
Etter en mislykket utstilling flyttet han til Paris for å jobbe med andre surrealister og i løpet av denne tiden malte han mange bisarre og makabre bilder. Et klassisk eksempel på dette er det bilde jeg har blitt tildelt som han malte i 1926; A’assassin Menace. Kvinner og sterke farger preget bildene hans de første årene av karrieren. Han malte detaljerte, dagligdagse bilder hvor han puttet objekter i merkelige situasjoner. Kanskje mer enn noen annen surrealistisk maler, klarte Magritte å få vanlige ting til å bli oppsiktsvekkende og spennende. Bildene var rene og med rette linjer og kombinasjonen av dagligdagse ting og hendelser gir tingene en ny mening, som om de var hentet fra en fantasiverden.
Enkelte ble provosert over dette og mente at surrealismen var destruktiv. De mente at mennesker fikk problemer med å skille på fantasi og virkelighet. Ved første blikk på bildene hans kan det virke som det ligger en enkel forklaring bak, men med en gang du prøver å komme frem til denne forklaringen blir du bare forvirret av alle mulighetene og elementene som spiller inn.
Rene Magritte døde i 1967 i Brussel.
Surrealisme:
Surrealismen oppstod mellom 1. og 2. verdenskrig i Frankrike og slo igjennom i 1920. Ordet Surrealisme er Fransk og betyr overvirkelighet. Surrealismen var også en motreaksjon til «rasjonalismen» som lenge hadde preget Europeisk kunst og politikk.
Noe av det som inspirerte kunstnerne var Freuds teorier om drømmenes betydning. Men også Freuds ideer om at seksuelle instinkter har opptatt surrealistene og det er derfor sex, erotikk og begjær er temaer som ofte går igjen i malerkunsten. De mente også at kunsten hadde blitt preget for mye av tradisjoner. De hentet inspirasjon fra drømmene og underbevisstheten men det alle viktigste for surrealistene var frihet. På 1930 tallet spilte kvinner en viktig rolle i surrealismen. De mente kvinner hadde mer kontakt med det irrasjonelle og følsomme. Surrealismen mest berømte maler var spanjolen Salvador Dali som tilsluttet seg Surrealisme bevegelsen i Paris i 1929.
De lærte av kubistenes sans for de abstrakte former. Men surrealistene gir disse materialene et drømmeaktig, fantasifullt uttrykk. De leker med de hverdagslige tingene og kler for eksempel en kopp med pels. Koppen blir dermed som en poetisk skulptur, ikke bare en hverdagsting.
I Norge fikk ikke surrealismen like stor betydning som bl.a. i Frankrike. Få norske kunstnere ble opptatt av surrealismens ideer.
Surrealismen begynte å miste interesse på den internasjonale markedet rundt 1930 tallet.
L’assassin Menace (The Threatened Assassin – Den truede leiemorder)
Magritte malte dette bildet i 1926 i den Surrealistiske tiden. På bildet ser vi to menn med bowler hatt, den ene holder en kroppsdel fra et menneske som en klubbe, mens den andre holder et nett, mens de venter utenfor rommet. Inne i rommet ligger det en blødende naken dame på en seng med et håndkle over nakken, mens en mann hører på en grammofonplate. Tre menn observerer det hele gjennom vinduet bak i rommet. Her har Magritte utforsket forgrunn og bakgrunn.
Mine tanker om bildet:
Dette bildet er som en gåte som ikke kan løses. Bildet heter den truede leiemorder, derfor er det god grunn til å tro at mannen ved grammofonen er en leiemorder og det er han som har drept kvinnen, ettersom han er den eneste som virker truet. Jakken hans ligger over stolen, og en koffort er pakket klar. Men det kan også være en av de to mennene utenfor.
I bakgrunnen er det tre menn som titter inn gjennom vinduet og observerer det hele. Dette kan være en beskrivelse på at vi mennesker oppsøker spenning. Hvis det har skjedd en bilulykke ved veien, er sjansen for at det skjer en til akkurat der større, siden alle snur seg for å se.
De to mennene utenfor rommet er ikke snille politimenn. Den ene holder en menneskedel som en klubbe. Den andre holder et nett som kan tyde på at de har tenkt til å handle, muligens overfalle mannen ved grammofonen.
Dette bilde er typisk for Magrittes bilder. De er rare og får oss til å tenke. En del av bildene er også voldelige på en eller annen måte, selv om han ikke viser det direkte. Under dressene og bowlerhattene skjuler det seg en historie, et drap.
Jeg leste dette på en nettside:
It takes a while to figure out that that all of them - murderer, corpse, police and spectators are the same person. The question as to which one is the 'real' Fantômas refuses, like a recalcitrant cadaver, to lie low. Magritte's fascination with a tableau in Louis Feuillade's third Fantômas film Le Mort qui Tue (The Murderous Corpse) is evident in the composition of this picture.
Denne teksten forteller meg en litt annen historie en hva jeg trodde og har resonert meg til. De nevner bla. Annet politi? De to mennene utenfor kan da ikke være politi når de holder en menneske del i hånden! Mulig er det de tre mennene utenfor personen som har skrevet teksten sikter til. Personen nevner også at alle er samme person. Det er egentlig en god tanke, men bildet heter jo den truede leiemorder. Er han da truet av seg selv? Jeg velger å se bort i fra denne merkelige teksten, men kanskje ha den litt i bakhode som en merkelig løsning.
Lyd:
Start:
Latter, inntrykk av idyll.
Mellom:
Idyllen blir butt, en bil kjører i regnet. En dør går opp og en person blir dratt ut med bind for munnen. Damen hyler. Stillhet. Listelyder.
Slutt:
Grammofonen skrus på og spiller litt før det hele ender i en ”spenning”
Lydspor:
Latter/lek | Bildør åpnes | Kjøring i regnet | Bildør | Slepes ut | Hyl | Stille | Gammel musikk
Fuglekvitter | Hjerte dunk | |Dør åpnes| Rasling | | Spenning
Det starter med latter og lek for å få en kontrast til det som skal skje. Vi hører en bildør åpnes og hjertedunkene begynner. Det kjøres i regnet med tydelige hjertedunk. Og dette er veldig spennende. Hvem sine hjertedunk er det vi egentlig hører? Er det kvinnen som snart skal bli drept som er passasjer i bilen, eller er det leiemorderen som er nervøs. Dette er opp til lytteren og bestemme. Bildet selv legger også opp til mye fantasi hos tilskueren. Vi hører et hyl. Det blir stille før vi hører rasling fra de to mennene utenfor. Mannen i rommet skrur på grammofonen, og det hele avsluttes med bildet vi ser. Den siste lyden er en spenningslyd, siden vi ikke vet hva som skjer etter bildet. Bildet er veldig mystisk og slik skal det fortsette å være uten noen videre løsninger som etter min mening ville ødelegge hele stemningen. Når jeg begynte med lydbilde slo det meg at det kanskje ikke var biler i 1926, men etter rådføring fra min mor så var det visst det.
Lydbildet ble ikke helt som over. Latter og lek og fuglekvitter gikk ut da jeg fant ut at 1 minutt var ganske lite. Det er heller ikke vesentlig for ”historien”. Kjøring i regnet og hjertedunk ble litt mye, med tanke på at man gjerne har vindusviskere når man kjører i regnet. Dunkelydene dere hører er altså ikke vindusviskere, men hjertedunk. At personen slepes ut er også tatt vekk, ettersom man kan tenke seg til dette selv, med egen fantasi. Det samme med at døren til huset åpnes. At hun ble drept i huset vet man jo ikke. Det kan ha skjedd hvor som helst. Musikken som spilles er musikken mannen ved grammofonen hører på. Kanskje det er en seiers melodi? Frakken og hatten henger over stolen så kanskje han er klar for en liten seiersdans? Spenningen avslutter det hele som planlagt.
Det oppdaterte lydbilde:
Bildør åpnes | bil kjører | | bil stopper mennesker går ut | | hyl | glad gammel musikk
| hjertedunk | | spenning
Kilder:
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst