I dagliglivet har rent og urent med hygiene og gjøre. En død kropp for hinduene er det mest urene som finnes. Mens hos kristne, legger de lik i i kirken under gravferdsseremonien, og er derfor ikke urent hos kristne.

 

De fleste ting ordner vi etter systemer (å klassifisere). Hvis noe kommer ut av systemet, kaller vi det urent. Det å være rent, betyr å være verdig til å komme borti noe som er hellig. I de fleste religionene er det og gå på do urent.

Kristendommen:
Kristendommen har ingen regler for hva som er rent og urent, men har tradisjoner om hvilken mat man skal spise og litt sånn. I katolsk kristendom er skriftmålet et renselsesritual. De troende skal minst en gang i året gå til en prest og bekjenne sine synder.

Jødedommen:

Rituell renhet er viktig hos jødene.

I Toraen står det mye om hva jødene kan gjøre og ikke kan gjøre. For eksempel så står det hvilken mat de kan spise, og hvilken mat de ikke kan spise.

Kvinnene for det meste, men også menn kan gjennomgå en renselse ved og bli neddykket i vann, i et spesielt bad, en mikve.

Ekteskap:

I Jødedommen er ekteskap den naturlige samlivsformen mellom mann og kvinne. Det er i et ekteskap jødedommen mener at man kan leve et normalt og religiøst liv. Det og være ugift er forkastelig. Så mange jøder det er i dag, velger jøder, både gutter og jenter hvem de selv vil gifte seg med.

Hinduismen:

Hinduene er delt inn i kaster (grupper), og er ordnet etter rang. For en bramin, som er medlem av prestegruppen, vil alt som har med kroppen og jord å gjøre, være urent, mens for en gruppe som jobber med jordbruk, er ikke jord urent.

Det er strenge regler for kontakt mellom rene og urene, slik at det urene ikke skal smitte over på rene.

De urene gruppene kan ta imot mat fra rene, men rene kan ikke ta imot mat fra urene, for da kan de bli smittet.

Og hvis en bramin tar på leppene sine, eller er borti glasset han drikker av, blir han uren, og må rense seg i Ganges' hellige vann.

Hvis man tar i den hellige kua, eller noe som kommer fra kua, melk og smør, blir man renset.

 

Ekteskap:

I Hinduismen er det og inngå et ekteskap det samme som og bli et komplett menneske. Det er den eneste måten til å befri mann og kvinne. Kjærligheten er det samme som og skape en harmonisk familie, med en tro ektemann, en lykkelig mor, og mange barn. Men man kan ikke gifte seg med hvem som helst.

Buddhismen:

I Buddhismen er det ikke den ytre renhet som teller, men den indre renheten.

Det og holde sinnet rent, og bekjempe hat og misunnelse er en viktig del av buddhismens indre renhet.

De fleste i buddhismen kan ikke drepe dyr, det er moralsk sett urent, og de kan tro at dyrene er forfedre som er blitt dyr i sitt andre liv.

Ekteskap:

I Buddhismen er ikke ekteskap hellig som det er i Jødedommen og i Islam.

 

Islam:
Muslimer må bestandig rense seg før dem ber. Det er en detaljert renselse: hendene, ansiktet, munnen, neseborene, armene, håret, ørene, nakken og føttene blir grundig vasket.

Hvis du lever etter den hellige loven Shairia, må du være ren.

Kjøtt fra rovdyr, blodmat og svinekjøtt er mat som ikke kan spises, fordi da blir du uren.

Hunder hos muslimer betraktes som urene. Hvis en hund slikker av ei skål, så skal skåla vaskes hele 7 ganger før det kan brukes igjen.

I tillegg er døde dyr og blod urent i Islam.

 

Ekteskap:

Ekteskapet oppfattes som en plikt for alle muslimer. Brudd på ekteskap og homoseksualitet fordømmes i Koranen. Kvinnen er underordnet mannen, og mannen kan for eksempel ha 4 koner, og ved en eventuell skillsmisse, vil faren ha foreldreretten.