OPPGAVEN FINNER DU PÅ http://udir.no/upload/Eksamen/Videregaende/
Tidligere_gitte_eksamensoppgaver/Allm_okon_adm_fag/
H06/Rettslare_II_H06.pdf UNDER EKSAMEN SOM ER GITT 17. November 2006.

 

 

Oppg. 1.

 

Parter: Anna Berg og Åvik Sy og Søm.

 

Rettstvist: Kan Anna Berg omgjøre eller heve kjøpet, evt. få rettet symaskinen og kreve en lånegjenstand under reparasjonstiden?

 

Rettslig grunnlag: Angrerettsloven & Forbrukerkjøpsloven.

 

Dette kjøpet reguleres av de ufravikelige (§ 3) reglene i forbrukerkjøpsloven fordi dette er et kjøp av en løsøregjenstand, jf fkjl § 1.

 

Dette er et forbrukerkjøp siden Åvik Sy og Søm opptrer i næringsvirksomhet, og Anna Berg er en forbruker, og fordi kjøpet foretas til privat bruk jf. Fkjl. §§ 1 andre og tredje ledd. Den samme definisjonen finner vi også i angrerettloven, se lovens § 1 første ledd og § 6 første ledd bokstav e.

 

 

1. Først vil jeg se på om Anna kan gå fra kjøpet i henhold til reglene i Angrerettsloven.

 

Det første vi må se på er om det foreligger noen spesielle regler ved kjøp og salg under markedsdager.

 

I dette tilfellet er kjøpet begått i en salgsbod, under en markedsdag. Utsalgsstedet til Sy og Søm er i utgangspunktet i sin egen forretning i Storgata, og derfor må salget på Torget ansees som å være et salg utenfor deres faste utsalgssted. Derfor kommer de ufravikelige (§ 3) reglene i Angrerettsloven til anvendelse, fordi salget er begått utenfor fast salgssted, jf Angrerettsloven § 1. første ledd. Definisjonen på ”salg utenfor fast utsalgssted” som vi finner i Angrl. § 6 første ledd d, passer inn i dette tilfellet.

 

Kjøpesummen overstiger også 300,-, § 2 bokstav b.

 

Argumentet fra Sy og Søm om at det ikke foreligger noen spesielle regler ved kjøp og salg under markedsdagene er derfor ikke holdbare.

 

Som hovedregel gir angrerettsloven kjøperen en 14-dagers frist til å gå fra avtalen, jf § 11 første ledd. Men normalordningen på 14 dager forutsetter at alt går riktig for seg. Her har Sy og Søm utelatt å opplyse Anna om hennes angrerett, verken muntlig eller i form av angrerettsskjema, noe som er selgeres obligatoriske opplysningsplikt, § 7 bokstav c. Derfor får Anna som kjøper en utvidet angrefrist på 1 år fra kjøpsdato, jf § 11 første ledd.

 

Anna er derfor ikke for seint ute til å angre på symaskinen.

 

I oppgaveteksten kommer det fram at maskinen er begynt å fuske og fungere noe dårlig. Siden Anna ikke kan bebreides for å ha behandlet symaskinen uaktsomt eller utøvd manglende omsorg, kan hun likevel kreve hele kjøpesummen tilbake, jf § 12 bokstav a.

 

Anna kan kreve hele kjøpesummen tilbake fra Åvik Sy og Søm ved å levere tilbake symaskinen.

 

Oppgjøret må skje i henhold til § 15, siden dette er en avtale ”annet enn telefonsalg”. Jf. § 15 femte ledd skal Anna få tilbake pengene hun har betalt innen 14 dager etter at hun har stilt symaskinen til Sy og Søms rådighet.

 

 

2. Foreligger det en mangel og kan Anna Berg heve kjøpet som følge av mangelen eller få maskinen reparert?

 

Ved tvister om mangel benytter vi forbrukerkjøpsloven.

 

Anna hevder ovenfor Sy og Søm at hun ikke lenger stoler på symaskinen sin Den har begynt å fuske, og enkelte ganger fester ikke sømmene seg ordentlig i stoffene hun syr. Hun ønsker derfor å heve kjøpet (levere tilbake maskinen mot å få pengene tilbake). Åvik Sy og Søm derimot ønsker på sin side å få reparere symaskinen.

 

For å ta stilling til om kjøpet kan heves, må vi finne ut av om risikoen for symaskinen er gått over fra selger til kjøper. Kjøper og selger kan som kjent ikke ha risikoen samtidig. Hovedregelen om risiko er at risikoen går over på kjøper når varen er levert. Symaskinen var i dette tilfellet levert, jf forbrukerkjøpsloven § 7, og Anna hadde derfor risikoen for tingen når feilen inntraff, § 14.

 

Det vi så må se på er om det foreligger en mangel.

 

Fkjl. § 15 inneholder regler om hvilke krav en forbruker kan stille til salgsgjenstanden når det gjelder kvalitet, mengde og lignende. I § 15 andre ledd heter det at hvis ikke annet følger av avtalen, skal tingen passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til (bokstav a), og at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper (bokstav b).

                                                                                                

Dersom tingen ikke er i samsvar med § 15, har den en mangel, jf § 16 bokstav a.

 

Ingenting i oppgaveteksten tyder på at mangelen på symaskinen skyldes misbruk fra Anna. Det skal da i henhold til § 18 andre ledd formodes at feilen er en såkalt produksjonsfeil, og ha eksistert ved risikoens overgang.

 

Vilkårene for heving kommer fram av forbrukerkjøpsloven § 32. Anna kan heve kjøpet hvis mangelen er vesentlig.

 

At sømmene på stoffene hun syr går opp igjen, må ansees å være en ikke uvesentlig mangel. Formålet med symaskinen blir vesentlig forfeilet når den ikke klarer å utføre de oppgavene den er produsert for, og symaskinen lider derfor av en mangel i henhold til § 15 bokstav b.

 

Men etter fkjl. § 29 tredje ledd kan selgeren tilby retting eller omlevering. Kan selgeren gjennomføre retting eller omlevering i samsvar med loven, jf § 30, kan ikke forbrukeren heve. Og i dette tilfellet har nettopp Sy og Søm tilbydt Anna retting av symaskinen.

 

Her estimerer Sy og Søm reperasjonstiden til ca 4 uker. Det medfører at de er nødt å stille en lånegjenstand til Annas disposisjon., jf § 30 tredje ledd.

 

Man må og se på om Anna har reklamert i tide. Forbrukere må reklamere innen rimelig tid etter at han/hun oppdaget feilen, jf § 27 første ledd. Fristen for ”rimelig tid” er fastslått å være minst 2 måneder. Jeg antar også at en gjenstand som en symaskin er ment å vare ”vesentlig lenger” enn 2 år, og Anna derfor har en reklamasjonsfrist på 5 år, § 27 andre ledd. Anna har holdt seg godt innenfor disse fristene.

 

At prisen var nedsatt påvirker heller ikke Annas rettigheter som forbruker. Det kan som kjent ikke avtales vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn de reglene som en finner i forbrukerkjøpsloven, jf § 3 første ledd. Symaskinen ble ikke solgt som noen skadevare, men en fullgod vare til nedsatt pris.

 

Konklusjon:

Anna kan omgjøre kjøpet av symaksinen, i henhold til reglene i Angrerettloven, evt. få reparert symaskinen på Åvik Sy og Søms regning (samt få en lånegjenstand under reperasjonstiden) i henhold til Forbrukerkjøpsloven.

 

 

Oppgave 2

 

Parter: Trine Koss og Påtalemyndighetene

 

Rettstvist: Kan Trine Koss straffes for drap på Ole.

 

Rettslig grunnlag: Straffeloven

 

Trine Koss har forvoldt Oles død ved å slå han i hodet med et balltre. For å kunnes straffes må det foreligge en lovhjemmel som sier at forholdet er straffbart, jf Grunnloven § 96. Gjerningsbeskrivelsen passer inn i Straffeloven § 233. Har Trine handlet med overlegg kan hun siktes for overlagt drap med en strafferamme på inntil 21 års fengsel. Minstestraffen for drap er fengsel i 6 år.

 

Ole er erklært død, og der er en klar årsakssammenheng mellom Trines handling og Oles død.

 

Trine må bære skyld i handlingen som er utført. § 233 sier ingenting om skyldkravet. Derfor kreves forsett, etter hovedregelen § 40.

 

Problemet her blir å finne ut av om Trine hadde til hensikt å drepe Ole, eller at hun holdt det overveiende sannsynlig at hennes angrep på Ole ville føre til drap. For at Trine skal kunne straffes for overlagt drap må hun ha hatt nok tid til å tenke over handlingen og veie for eller i mot angrepet sitt. I følge rettspraksis går det en grense på 5 minutters ”betenkningstid” for å bli dømt for overlagt drap. I Trines tilfellet kan det virke som om hun ikke har veid for eller i mot drapet på Ole, da hun sannsynligvis har vært i en meget stressende situasjon.

 

Selv om Trine uttrykker at hun aldri hadde til hensikt å drepe Ole, må vi se på om hun kan ha holdt det overveiende sannsynlig at hennes slag med balltreet mot Oles hode ville føre til Oles død. Her kreves det ikke mer enn at hun holdt det mer enn 51 % sannsynlig at døden ville være følgen av hennes slag. Men også her uttrykker Trine at hun aldri hadde trodd et slikt slag ville få så store konsekvenser, da hun hadde sett filmer hvor folk overlevde mye verre ting.

 

Hvis vi lar tvilen komme til gode, og tror på Trines vitneforklaring om at konsekvensen av hennes handling ikke ble utført verken med overlegg eller forsett, kan hun ikke straffes etter § 233.

 

Det kan da bli aktuelt å sikte Trine for legemsbeskadigelse med døden til følge, jf. straffeloven § 229, jf. § 43. Hvis retten kommer fram til at Trine traff Ole med vilje og forstod med over 50 % sannsynlighet at Ole ville bli skadet, foreligger den nødvendige skyld for å dømme Trine for overtredelse av straffeloven § 229. Forsett med hensyn til dødsfølgen er ikke nødvendig. Å slå Ole i hodet med ett balltre visste nok Trine inderlig vel ville påføre Ole en eller annen slags form for beskadigelse.

 

Trine siktes for § 229 og kan risikere 8 års fengsel for drapet på Ole.

 

Ifølge strl. § 44 kan ikke den som var psykotisk, bevisstløs eller i høy grad psykisk utviklingshemmet i gjerningsøyeblikket straffes. Trine var ingen av disse delene, og vi antar også at Trine er over den kriminelle lavalder (15 år), § 46.

 

I alle strafferettsoppgaver er det aktuelt å se på om det foreligger noen straffefrihetsgrunner. De fire straffefrihetsgrunnene er nødverge (§48), nødrett (§47), villfarelse av situasjonen (§42) og samtykke fra offeret.

Av disse fire kan det være aktuelt å bl.a. se nærmere på nødverge og villfarelse av situasjonen.

 

Nødverge er selvforsvar mot rettstridige angrep. En nødvergehandling er straffefri, såfremt man holder seg innenfor rimelige grenser. I dette tilfellet passer lovteksten i § 48 godt inn i gjerningsbeskrivelsen. Trine ble utsatt for et dramatisk, rettstridig angrep, med gjenstander som lignet autentiske våpen. Hennes angrep mot Ole må derfor kunne kalles nødverge, hvor hun beskyttet seg selv og hennes gods.

 

Det kan også være interessant å se på om Trine var i villfarelse av situasjonen, da hun på en måte ble ”lurt” til å tro at hennes liv var i fare, selv om våpnene som truet henne bare var leketøy. Med dagens leketøysvåpen, er det vanskelig å skille mellom virkelige pistoler og lekepistoler. Med tanke på at dette ikke var lek, men et ran, kunne ikke Trine anta at det var leketøyspistoler hun ble truet med. Villfarelse er i likhet med nødverge en gyldig straffefrihetsgrunn, jf § 42.

 

At hun slo unødvendig hardt med et balltre kan legitimeres med at ranet tydeligvis påførte Trine en sterk sinnsbevegelse eller bestyrtelse, jf § 48 fjerde ledd.

 

Konklusjon:

Trine Koss frikjennes for straff på drapet av Ole pga. nødverge og villfarelse av situasjonen.

 

 

Oppgave 3

 

Parter: Full Fart AS v/ butikksjef Hans Fossmo og Frank Østby.

 

Rettstvist: Er Full Fart AS og Hans Fossmo bundet av salget med Frank Østby.

 

Rettslig grunnlag: Avtaleloven

 

For å løse denne oppgaven bruker jeg avtalelovens ufravikelige regler i kapittel 2, jf § 1, da ikke annet kommer fram av handelsbruk eller sedvane og dette dreier seg om en fullmaktstvist.

 

Grete Dal, som ansatt i Full Fart AS, innehar en såkalt stillingsfullmakt. Grensene for en stillingsfullmakt blir bestemt av lov eller sedvane, jf avtaleloven § 10 andre ledd. Fullmaktsgiveren blir bundet til avtaler som for utenforstående synes å ligge innenfor det som er vanlig for stillingen.

 

I utgangspunktet er Full Fart v/butikksjef Hans Fossmo bundet av avtalen Grete Dal har inngått med kunde Frank Østby, jf hovedregelen om fullmakt avtl. § 10.1.

 

Det som her må vurderes er om Grete Dal har gått utenfor sin fullmakt. Fullmaktens grense er grensen for oppdraget, og spørsmålet her er om Grete har brutt fullmaktens grense. Ettersom butikksjef, Hans Fossmo, hadde gitt alle sine ansatte beskjed om at ytterligere rabatter enn 5 % skulle være personlig godkjent av ham, må dette vurderes om det er en intern instruks eller om det er en presisering av fullmaktens grense. Dersom dette blir sett på som en intern instruks, altså en underliggende avtale mellom fullmaktsgiver og fullmektig, går Grete utenfor instruksen, noe som medfører at fullmaktsgiver likevel blir bundet av avtalen dersom tredjepersonen er i god tro, noe som er tilfelle her, jf avtl. § 11, første ledd. Frank Østby vet ikke hva Gretes interne instruks er, og han kan heller ikke bebreides for ikke å ha forstått den.

 

Dersom beskjeden fra Hans Fossmo til de ansatte blir sett på som en presisering av fullmaktens grense får den en annen betydning. Det vil i så tilfelle bety at Grete har brutt fullmaktens grenser ettersom at hun ga ytterligere rabatter uten sjefens godkjennelse, jf § 10 andre ledd. Dette vil føre til at fullmaktsgiver ikke blir bundet av avtalen, jf § 10, første ledd. Det kan også føre til at Grete blir objektivt erstatningsansvarlig ovenfor det økonomiske tapet Full Fart AS lider, jf § 25.

 

Jeg forutsetter likevel at man i dette tilfellet skal anse beskjeden fra Hans Fossmo til de ansatte som en intern instruks. Dette var en spesifikk beskjed, og ikke noe som i nevneverdig grad påvirker stillingsoppgavene til Grete.

 

I dette tilfellet tror jeg at Frank var i god tro og ikke visste noe om den interne instruksen som ble gitt til butikkens ansatte. Det fins ikke noen klar allmenn oppfattning på hvor store/små rabatter butikkansatte kan gi kunder. Rabatter på store innkjøp av dyre ting som slalåmutstyr er ikke uvanlig. Det vil derfor være fornuftstridig å forvente at Frank burde forstått at Grete overskred sin interne instruks.

 

Det vil heller ikke være svært urimelig ovenfor Full Farts ledelse å la dette enkeltkjøpet bli stående, § 36 første ledd. Hans Fossmo hadde faktisk uken i forveien vurdert å sette ned skiene med enda 20 % av ordinærprisen.

 

Konklusjon:

Siden fullmektigen (Grete Dal) har gått utenfor sin interne instruks, blir fullmaktsgiveren (Hans Fossmo) likevel bundet, ettersom tredjeperson, Frank Østby, var i god tro.