Jeg skal i denne teksten sammenligne Norge og Nigeria, og finne ut hvorfor det har gått så bra med oss, og ikke fullt så bra med Nigeria

Økonomi og ressursgrunnlag

1.1 Styreformen til et land har veldig mye å si for et lands økonomi. For selv om et land kan være rikt på ressurser. Handler det om hvordan inntektene blir forvaltet.

2.1 Økonomi og ressursgrunnlag Nigeria.

Et eksempel er Nigeria, et land som er rikt på olje, men på grunn av korrupsjon og økonomisk kaos får ikke Nigerias befolkning smake noen av godene. Oljen til Nigeria står for 20 % av Bruttonasjonalproduktet, 95 % av alle utenlandske innvesteringer i landet og hele 65 % av inntektene på statsbudsjettet.

58 % av Nigerias befolkning lever på mindre enn 1 dollar pr dag, noe som tilsvarer mellom fem og seks kroner i Norge. Folk i Nigeria jobber hovedsakelig enten som bønder og produserer blant annet ris, eller jobber for statens virksomheter innenfor gass, kull og olje.

2.2 Fakta om Nigeria

- Ble på 1500-tallet en britisk koloni. Innbyggerne ble fanget og solgt som slaver til Amerika og siden så mange slaver ble sendt derfra fikk Nigerias kyst, Beninbulta, kallenavnet ”Slavekysten”.

- Nigeria har i dag vært uavhengig fra Storbritannia i 53år (siden 1960), men lider fortsatt konflikter som konflikten mellom muslimske Nord-Nigeria og kristne Sør-Nigeria. I tillegg til dette er det 250 andre etniske grupper som er mer eller mindre fiender med hverandre.

- Ett annet problem i Nigeria er når det gjelder økonomi. Rundt en femdel av hele Nigerias oljeproduksjon på ca 2 millioner fat hver dag, blir stjålet av tyver. Ettersom at dette er et problem hjelper det ikke akkurat på at flere millioner forsvinner under overføringene. I tillegg til oljetyveriene drives det også ulovlige oljeraffinerier og flere sabotasjeaksjoner mot statens raffinerier. På et tidspunkt hadde sabotasjene halvert den totale statlige oljeproduksjonen i landet.

- Nigeria har over 130 millioner innbyggere, hvor flesteparten enten er bønder, eller jobber i gruver eller på raffinerier til en lønn som er langt under arbeidsvilkårkravene i Norge.

- Har republikk. (president og regjering(Altså statsminister og president))

2.3 Økonomi og ressursgrunnlag Norge

Norge har et rikt ressursgrunnlag hvor vi har stort potensial på både fornybare ressurser som vindkraft og vannkraft, og ikke-fornybare ressurser som olje, gass og kull. Men i tillegg til dette er vi også stort utbredt med fiskeindustri hvor vi forhandler med hele Europa gjennom EØS- Avtalen vi har også skogsindustri, men dette er ikke særlig utbredt og lønnsomt i Norge. Petroleumsvirksomheten i Norge står for 22 % av vårt totale BNP, og står for 8 % av sysselsettingen i Norge..

2.4 Fakta om Norge

- Har lugget under både Danmark og Sverige. Norge lå under Danmark frem til 17. Mai 1814 da vi fikk egen grunnlov. Deretter var vi i union med Sverige helt til vi ble ansett som en selvstendig stat i 1905 da vi gikk ut av unionen med Sverige.

- Norge har en befolkning på mellom 5 og 6 millioner innbyggere. Uten innvandring ville vi så godt som ikke hatt noen befolkningsvekst, og hver kvinne er i gjennomsnitt nødt til å føde 2.1 barn for at vi skal få befolkningsvekst.

- Har monarki. (Kongefamilie og regjering.)

- En gjennomsnittlig nordmann har råd til å bruke 405 % mer enn en gjennomsnittlig verdensborger.

3.1 Forskjeller mellom land

Som konstatert har ikke Norge og Nigeria veldig forskjellige ressursgrunnlag, om du ser bort ifra at Norge har noe flere ressursmuligheter. Så da kan man stille seg spørsmålet; ”Hvorfor er Norge da et rikt land, mens Nigeria er ett av verdens fattigste?” Det er da lett å tenke att vi har vært ”heldige”, det er langt ifra sannheten. Grunnen til at det gikk bra med oss, og at vi gikk fra å være ett av verdens fattigste til å bli ett av verdens rikeste land, har selvsagt skjedd med stor hjelp av petroleumsvirksomhet, men først og fremst på grunn av trygg økonomisk styring, sysselsetting og stor satsing på utdanning, industri og helsetjenester gjennom flere tiår. Det er dette som bygger en velferdsstat, og har gjort oss til verdens beste velferdsstat.

Nigeria var dessverre ikke like ”Heldige”. De var, og er, offer for stort økonomisk kaos, korrupsjon og som tidligere nevnt, sabotasjeaksjoner mot statlig utvinning, tyverier og ulovlige rafinnerier. Man kan si at korrupsjonen er grunnlaget for kaoset. På den måten at så mange som mulig, vil ha ”sin del” av kaka altså oljepengene, og meget lite kommer de 130 millioner innbyggerne til gode. Innbyggerne føler seg derfor veldig urettferdig behandlet og startet i gang sabotasjeaksjoner tyverier og ulovlig utvinning av spesielt olje.

3.2 Hvordan bygge en velferdsstat og bekjempe korrupsjon?

Nå har vi sett at demokrati, sysselsetting og utdanning er nøkkelen til en rik velferdsstat, men at korrupsjon kan ødelegge alt. Derfor er det, ikke bare i Nigeria, viktig å konsentrere seg om å motvirke korrupsjon, men generelt over hele verden i alle land, og jeg tror jeg uten å lyge kan påstå at alle land til en viss grad er rammet av korrupsjon.

Det er mange grunner til at korrupsjon ikke bør finne sted. For det første så; undergraver korrupsjon menneskerettigheter, demokrati og ett godt styresett. Valgfusk er en form for korrupsjon som er ødeleggende for et lands demokrati. Korrupsjon fremmer også sosiale forskjeller siden du er nødt å ha penger for å få nødvendige velferdsmidler som utdanning og helse.

Hvordan bekjempe korrupsjon?

For å bekjempe korrupsjon må man først å fremst finne ut akkurat hvor den oppstår og angripe det utfra hvordan forholdene er. Det må også snus slik at sannsynligheten for at korrupsjon ikke lønner seg blir større.

Befolkningsvekst og demografi

4.1 Befolkningsvekst i Nigeria.

4.1.1 Generell fakta:

- Nigeria er Afrikas mest folkerike stat. I 2005 ble folketallet beregnet til 128,8 millioner og mellom 1993 og 2003 vokste befolkningen med 2,8 % hvert år.

- 2 av 10 barn dør før de er fylt 5 år og både fødsel og dødsraten er høy i landet.

- 42 % av befolkningen i Nigeria er under 15 år, nesten tre fjerdedeler er under 30 og bare 3.1 % er 65 år eller eldre.

- Gjennomsnittsalderen for menn i Nigeria ligger på 45 år, og på 46 år på kvinner. Dette var også vanlig spesielt blant fjellbønder på vestlandet på 1800-tallet og tidligere.

4.1.2 Den demografiske overgangen.

Nigeria er i fase 2: Økonomisk utvikling som fører til bedre helse spesielt høy fødselsrate, minkende dødsrate. Dette er en kritisk fase. Begynnende utvikling av infrastruktur og teknologi.

4.2 Befolkningsvekst i Norge

4.2.1 Generell fakta:

- I 1665 hadde Norge 440.000 innbyggere, i 1822 passerte vi 1 million, og de neste millionene kom i 1890, 1942, 1975, og 5 millioner i 2012. noe vi ser som går igjen er at det tar kortere og kortere tid før vi runder en ny million.

4.2.2 Den Demografiske overgangen.

Fase 1: frem til 1800-tallet var vi i denne fasen. Da var både fødsels- og dødsraten høy. Grunnen til at mange døde var fordi vi ikke hadde noen medisinske kunnskaper, og dårlig hygiene som gjorde at vi ble lettere syke. Vi fikk mange barn for å sikre oss at slekten skulle gå videre.

Fase 2: rundt 1820- årene. Dødeligheten gikk ned samtidig som man fikk like mange barn. Dette førte til det første befolkninngshoppet.

Fase 3: ca. 1870 til 1880. nå gikk også fødselsraten ned.

Fase 4: Lav fødselsrate og dødsrate denne fasen innebærer en eldrebølge, siden vi lever lengre. Samtidig som vi har lav fødselsrate. Dette kan bli en utfordring fordi unge ikke får nok gjennomslagskraft i samfunnet. Derfor er jeg for å senke stemmerettsalderen til 16 år. Vi er i denne fasen i dag.

5.1 Konklusjoner

For at Nigeria og ellers andre fattige land skal bli et godt sted å bo og få en velferd på linje med Norge, må det mer demokrati og åpenhet til, og mindre korrupsjon. Korrupsjonen må kartlegges og bekjempes der den oppstår.

Når arbeidet med å fjerne korrupsjonen er i gang er det viktig med sysselsetting, kunne gi folk muligheten til utdanning og ett godt helsetilbud. Skatter og avgifter er absolutt nødvendig for å bygge opp ett samfunn, alle må bidra til å lage et samfunn der du bidrar etter evne og får hjelp etter behov. Det er viktig å huske på at demokrati, sysselsetting og utdanning er selve grunnmuren til et samfunn, og at dette kommer av blant annet trygg økonomisk styring.