Oppgaven:

Oppgaven er knyttet til en avgrenset tidsperiode. I tråd med læreplanen i norsk er følgende tidsperiode valgt ut: 1800-1870. Du velger selv en problemstilling innenfor tidsperioden, som skal presenteres muntlig. Presentasjonen skal ta utgangspunkt i tekster fra leselista og knyttes til flest mulig av hovedemner som

-episk diktning

-lyrisk diktning

-dramatisk diktning

-sakprosa

-språkutvikling og språkpolitikk

-medieutvikling

-kulturkamp

Problemstilling:

Hvilken betydning hadde industrialiseringen for litteraturen på 1800-tallet?

Innledning: Jeg har valgt å se på hvilken betydning industrialiseringen hadde for litteraturen på 1800-tallet. Jeg skal ta for meg hvilke ettervirkninger industrialiseringen fikk for samfunnet, og hvordan dette påvirket forfatterne og dikterne som levde på denne tiden.

Litteraturen i første halvdel av 1800-tallet var påvirket av den tyske nasjonalromantikken og at vi i 1814 hadde fått vår egen grunnlov. Embetsmenn arbeidet for at vi ikke skulle bli tettere knyttet til Sverige gjennom unionen og de begynte å interessere seg for folkekulturen på landet. Byborgerne mente det opprinnelige var å finne på landsbygda; bonden ble et ideal.

På midten av 1800-tallet begynte industrialiseringen for fullt. Norge ble modernisert. Før hadde vi bare små fabrikker, nå fikk vi store virksomheter med mange arbeidsplasser. Etter hvert som jern-og metallindustrien vokste fram, kunne Norge produsere sine egne landbruksmaskiner. Med alle de nye arbeidsplassene i industrien, søkte husmenn og yngre bondesønner inn til fabrikkene for å ta arbeid. Etter hvert som det ble færre folk på landsbygda, økte arbeidslønningene og prisene på arbeidskraft. Dette førte til at bøndene måtte ta i bruk arbeidssparende maskiner.

Medieutvikling: Hva som gjorde at ikke litteraturen lenger var forbeholdt overklassen, var at flere fikk råd til kulturelle goder. Med industrialiseringen kom jernbanen på midten av 1800-tallet. Jernbanen gjorde at masseproduserte varer kunne fraktes billig og i større kvanta, altså ble transportutgiftene per vare lavere. Med dette ble prisene holdt nede, og markedet ekspanderte. Med et videre marked kom det til flere aviser og ukeblader. Med trykkeriene fikk de mulighet til å gi ut større opplag. Gjennom Illustreret Nyhedsblad fikk folk lese Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken som føljetong.

Kravet om ytringsfrihet ble stadig sterkere. I aviser og ukeblader kom dyktige journalister til orde, deriblant Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) som startet sitt eget ukeblad ”Dølen” i 1858. Her skrev han om alle slags emner, for eksempel religion, unionsstrid, jernbane og litteratur. Vinje var svært begeistret for jernbanen. Dette kommer tydelig til uttrykk i ”Ferdaminne” som er hans hovedverk. Her snakker han positivt om jernbanen og med optimisme for framtiden.

En annen dyktig journalist og Norges første kvinnelige reporter Magdalene Thoresen (1819-1903) kom også til gjennom medienes inntog. Thoresen skildret folkelivet i fine reportasjer og skrev også noveller, romaner, dikt og skuespill.

Kulturkamp: For å se tilbake på viktige deler av kulturkamper som fant sted, må vi se på de nye klassemotsetningene som kom som følge av industrialiseringen. En enda større avstand ble skapt mellom arbeidsgiver og ansatt. Den gamle paternaliseringen ble det mindre av. Tidligere hadde arbeidsgiveren hatt omsorg for arbeideren og arbeideren respekt for sin arbeidsgiver, nå ble arbeiderne hyret inn når det trengtes og gitt sparken når det ikke var bruk for dem lenger. Arbeiderne ble nærmest sett på som en vare. Arbeiderklassen vokste som følge av flere arbeidsplasser i de nye kommunikasjonsmidlene som jernbane, telefon og telegraf og i de nye bedriftene som trengte funksjonærer og regnskapsførere. Dette førte til at arbeiderne trengte foreninger som kunne hjelpe dem for å bedre arbeidsforhold og å øke lønninger.

Marcus Thrane (1817-1890) stiftet landets første arbeiderforeninger og gjennom sitt ”Arbeiderforeningens Blad” nådde han med sitt folkelige språk ut til småbrukere, skogsarbeidere og husmenn, så vel som de med mer utdannelse. I tillegg til å skrive om politikk, skrev Thrane også skuespill, dikt og musikk.

Med industrialiseringen kom de nye kvinneyrkene. I vielsesritualet mellom mann og kvinne stod det at mannen skulle herske over kvinnen. Han eide pengene hun tjente, og kvinnen trengte hans samtykke for å bruke av disse pengene. Før hadde kvinnene vært husmødre, holdt på med fjøsstell og matlaging, nå fikk de bedre tid med muligheten til å kjøpe ferdige matvarer. Tidligere hadde det ikke vært lønnet arbeid for de finere, ugifte damene, nå kunne de bli telegrafister, telefondamer, lærerinner og sykesøstre. I industrien var det plass for kvinnene som var i de litt lavere klassene. I for eksempel hermetikkindustrien var de fleste arbeiderne kvinner. Etter hvert kom det til flere passende yrker for kvinnene, noe som gjorde at de trengte mer utdanning. Nå som flere tjente sine egne penger, ble det også viktigere å få kontroll over egne eiendeler, samt ha rett til utdanning og lønnet arbeid. For å oppnå dette krevde de stemmerett.  

Camilla Collett (1813-1895) ga ut vår første tendensroman, ”Amtmandens Døttre” i 1855. Her ønsker hun å få fram at kvinnene har følelser og at disse må tas hensyn til. Romanen var et oppgjør med kvinnens rolle i samfunnet, og ble dårlig mottatt. Det ble sagt at den ikke var ”kvinnelig” nok. Kanskje ikke så rart med tanke på at datidens litteraturkritikere kun var menn.

”Jomfru Møllerups historie” er et utdrag fra ”Amtmandens Døttre”. Her får hun tydelig fram kvinnesynet som gjaldt. Utdraget er om en mors fortelling om en kvinnes dårlige moral, til skrekk og advarsel for sine to døtre og en ansatt som er forelsket i den ene datteren. Collett fikk ikke lov til å gå på universitet i Christiania, da dette kun var for menn. I stedet hadde hun fått gå på et pikeinstitutt og vært to år på oppdragelsesanstalt. Collett gjorde mye for kvinnesaken, hun bante også vei for andre kvinnelige forfattere. Hun ble æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening og i 1876 ble hun utdelt diktergasje.

Sakprosa: For å gå litt inn på sakprosaen som ble gitt ut på denne tiden, må jeg trekke fram Eilert Sund (1817-1875) som var vår første sosiolog. Han var opprinnelig en nasjonalromantiker, men etter flere reiser rundt i Norge for å studere folks hverdagsliv, forsvant alle illusjoner. Selv om Norge under industrialiseringen hadde stor økonomisk vekst, fikk vi ikke bukt med fattigdommen. Det ble derimot enda større forskjeller mellom fattig og rik. Der husmennene før hadde blitt tatt hånd om, var mange av dem flyttet inn til Christiania, der de var svært fattige. Eilert Sund forsket blant annet på dette og ga ut en bok som het ”Om fattigforholdene i Christiania”. I 1857 begynte han å skrive undersøkelsen ”Om Ædruelighetstilstanden i Norge”. Han konkluderte med at den nye velstanden og ny opplysning ville hindre folk i å drikke uhemmet og dermed ”forfalle”. Det hadde skjedd en endring i folks drikkevaner på midten av 1800-tallet. Måtehold hadde blitt en dyd, og brennevin i arbeidstiden hadde blitt byttet ut med kaffe.

Nasjonalismen:

For å få sagt litt om tekstene på leselista mi, må jeg trekke fram nasjonalismen som preger mye av litteraturen.

Med store omveltninger i de økonomiske og sosiale forhold, forandres også folks meninger og kunnskap. Det norske samfunnet ble sekularisert, altså mindre religiøst. Byenes vekst fremmet sekulariseringen, først og fremst fordi  presten og kirken ikke hadde like stor oversikt over hva folk foretok seg. For den voksende arbeiderklassen ble embetspresten fjern, han tilhørte en høyere samfunnsklasse, han var nærmere arbeidsgiverne enn arbeiderne. Bondesamfunnet merket også sekulariseringen. De trengte ikke lenger å samle seg i kirken, det fantes nå andre naturlige samlingssteder. På jernbanestasjonen og dampskipkaia kunne de se hvem som kom og dro, og på posthuset, telegrafstasjonen og krambua hos den nye landhandleren kunne de møtes for å få siste nytt. Dette trakk interessen bort fra kirke og kristenliv og andre ideologier fikk mer oppmerksomhet, deriblant nasjonalismen. Nasjonalismens vekst hang sammen med utbyggingen av jernbaner, veier, telegraf og telefon. De nye kommunikasjonsmidlene bandt de ulike delene av landet sammen og ga dem noe felles, i stedet for det de hadde hatt som var spesielt for hver bygd.

Lyrisk diktning/språkutvikling:

Ivar Aasens (1813-1896) dikt ”Gamle Norig” er en hyllest til den norske natur, og er vel med denne hyllesten tydelig nasjonalistisk. I den første strofen beskriver Aasen det norske landskapet og forteller oss hvor vilt og mektig dette er. I den neste strofen forteller han om de forskjellige årstidene, og hvor vakre disse er. I den siste strofen forteller han om bøndenes slit og harde tider, men at de klarte seg tross all motgang. Han ønsker dem ære og lykke videre. Ivar Aasen ønsket seg ut av unionen med Sverige, og ville nok skape nasjonalfølelse hos folket med dette diktet. I tillegg ønsket Aasen et eget skriftspråk, landsmålet, for å skape norsk selvstendighet. Han så hvordan elevene slet med det danske språket som jo var helt annerledes enn deres talemål. Derfor ble det til at han reiste rundt i hele landet for å skrive ned ord og uttrykk fra forskjellige dialekter. Etter hvert ga han selv ut tekster på sitt landsmål.

Episk diktning:

Bjørnstjerne Bjørnsons (1832-1910) ”Synnøve Solbakken” var sammen med Collets ”Amtmandens Døttre”, et verk som peker fram mot realismen. Det er en bondefortelling som kommer innunder poetisk realisme. Romanen handler om bygdelivet på den tiden og ung forelskelse. I sine første diktverk er Bjørnson nasjonalromantisk, han forsøker å gjøre nordmenn stolte av landet sitt. Etter hvert legger han over til en mer realistisk og samfunnskritisk stil, han gir opp det religiøse for politikken, og engasjerer seg sterkt på venstresiden. I ”Faderen”, ei novelle preget av norsk sagastil, leser vi om en mann som vinner over sin egoistiske natur etter at han mister sin sønn.

Oppsummering:

Industrialiseringen ga altså kvinner mer makt, de ble ikke like bundet til ektemannen når de kunne tjene egne penger. Dette førte til at kvinnediskriminering ble tatt opp til debatt. Med alle de nye avisene og ukebladene som gjerne også var politiske organ, ble flere opptatt av politikk. Dette hjalp mange av datidens forfattere som også var journalister og fikk mange av sine tekster på trykk i disse. Nasjonalismen slo igjennom i kulturlivet og påvirket mange av forfatterne som ga ut nasjonalromantisk lyrikk. Det er interessant å se på hvilken betydning industrialiseringen hadde for realismens inntog. Det er i alle fall mye som tyder på at den kom som følge av menneskenes skarpere debatter og mulighet til ytringsfrihet gjennom massemediene. De hadde på denne tiden en stor optimisme for framtiden, men også en vilje til og et ønske om å forandre samfunnet til noe bedre, typiske trekk for realismen.

Kilder:

-Bruer, språk og litteratur VK1 og 2

-Bruer, tekstsamling

-Dagsavisen

-Wikipedia

-Spor i tid, Norge etter 1850

-Ord i tid 2