Billedkunst:

Romantikken avløste nyklassisismen på begynnelsen av 1800-tallet og varte til ca 1850, da realismens epoke begynte. Mot nyklassisismen plastiske og lineære form ble fargen det fremste uttrykksmiddel, og karakteristisk nok førte romantikken også til en vidtgående analyse av fargens natur. Romantikkens malerkunst viser en broket mangfoldighet, fra John Constables stemningsfylte landskapsskildringer til William Turners ekstatiske lysdyrking, fra Eugene Delcroix fargemettede scener til Caspar David Friedroix landskaper og Philipp Otto Runges hymner til livet. Historistkemaleri og folkelivsskildringer , eksotiske scener og fantasifulle drømmebilder er typiske for denne perioden.

 

Det alle kunstnerne hadde til felles i romantikken var at kunst var er troen på følelseslivets betydning.

 

Musikk:

Romantikken var fremherskende i perioden 1820-1900, hvor en ny form av komposisjons form ble skapt. Winerklassikernes stengt formelle oppbygning ble oppløst, for i romantikken ble det eksperimentert med harmonikk og rytme, og orkesteret ble skapt med nye klanger.

 

Forholdet mellom litteratur og musikk ble intimt. Franz Schubert, Robert Schumann og Johannes Brahms tolket innholdet i en roman på en helt ny måte der de la følelser bak ordene. Særlig symfoniske dikt, ble forsøkt å illustrere et tankemessig, ofte litterært innhold. Komponister ville lage musikk av følelser, bøker og intime forhold. Kunstnere, musikere, forfattere og skapere levde ett liv i sin egen verden. De søkte seg bort fra det reelle via bøker, musikk og bilder.

 

Franz Peter Schubert:

Franz Peter Schubert (31. januar 1797–19. november 1828) var en østerriksk komponist. Han komponerte rundt seks hundre romantiske sanger, dessuten komponerte han operar, symfonier og sonater. Samtidens publikum satte ikke pris på hans arbeid. Han klarte aldri å skaffe seg fast arbeid og mesteparten av livet levde han på faren eller venner. Han døde i nær fattigdom i en alder av 31. I dag er han regnet som en av de mest begavede komponistene av det 19. århundre.

 

Franz Schubert

 

Robert Schumann:

Robert Schumann (født 8. juni 1810 i Zwickau, død 29. juli 1856 i Endenich ved Bonn) var en tysk romantisk komponist.

 

Robert Schumann

 

Johannes Brahms:

Johannes Brahms (født 7. mai 1833, død 3. april 1897) var en tysk komponist og pianist, født i Hamburg. Han ble i sin tid sett på som Beethovens «etterkommer», og hans første symfoni ble av Hans von Bülow omtalt som Beethovens tiende.

 

Brahms ble ikke ordentlig kjent før i 1853 da han dro på konsertturne med Eduard Reményi. Under turneen kom han i kontakt med Joseph Joachim, Franz Liszt og senere med den store tyske komponist Robert Schumann og hans kone Clara Schumann f. Wieck. Brahms ble veldig gode venner helt til Roberts kjære kone døde.

 

Det var mange store komponister i romantikken annet enn disse det var:

• Charles-Valentin Alkan
• Carl Jonas Love Almqvist
• Ludvig wan Beethoven
• Anton Bruckner
• Ole bull
• Frederic chopin
• Edvard Grieg

Edvard Grieg:

Edvard Hagerup Grieg (født 15. juni 1843, død 4. september 1907) var en norsk komponist og pianist. Edvard Grieg ble født i Bergen, og regnes for å være Norges mest kjente og antakelig viktigste komponist. Han studerte ved Leipzig-konservatoriet, og senere under den danske komponisten Niels W. Gade. Grieg regnes for å være en «nasjonalromantisk» komponist, med den norske folkemusikken som sin viktigste inspirasjonskilde..

 

Grieg er kjent for sin pianokonsert i a-moll, musikken til Ibsen-stykket Peer Gynt, der vi finner Morgenstemning og I Dovregubbens Hall, og for det lyriske stykket Bryllupsdag på Troldhaugen. en ting han også var kjent for var at han var den første norske komponisten som virkelig fikk gitt en plass i musikkens verden.